Pogo Pops
| Pogo Pops | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Pogo Pops under en konsert i 2016 | |||
| Utmerkelser | Spellemannprisen i pop (1993) | ||
| Opphav | Bergen (1987) | ||
| Periode | 1987–1996 2006–2022 | ||
| Tidligere navn | Doomsville Boys | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Popmusikk | ||
| Aktive år | 1987–2022 | ||
| Plateselskap | Norsk Plateproduksjon, Sony BMG Norge, Doomsville records, VME, Apollon Records | ||
| Siste medlemmer | |||
| Frank Hammersland Viggo Krüger Nicolai Hamre | |||
| Tidligere medlemmer | |||
| Dominic O'Fahey | |||
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Pogo Pops var et popband fra Bergen etablert i 1987. Bandet bestod av Frank Hammersland (bass og vokal), Viggo Krüger (gitar) og Nicolai Hamre (trommer).
Bandet var mest aktivt i årene 1987–1996, men gjenoppstod i 2006. Bandet gav ut fire plater i 1990-årene, og har per 2022 gitt ut fire plater etter gjenforeningen. For albumet «CRASH» mottok bandet Spellemannprisen 1993 i klassen «POP».
Frank Hammersland døde i 2023.[1]
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Pogo Pops ble opprinnelig startet under navnet Doomsville Boys i 1987. Medlemmene i bandet traff hverandre på Langhaugen videregående skole. De markerte seg først med en andreplass i den lokale talentkonkurransen Kronstadfestivalen i 1988. I 1990 ga bandet ut en 6-spors selvfinansiert EP som ikke oppnådde betydelig salg, men som skaffet dem oppmerksomhet utenfor Bergens grenser i byer som Bodø og Oslo. EP-en inneholder tidlige versjoner av låtene «The Great Fall» og «Scooter Girl», som Pogo Pops senere spilte inn på nytt til debutalbumet.
Plateselskapet BMG lot dem spille inn ti låter i studio og Ivar Dyrhaug, den gang direktør i Norsk Plateproduksjon, fattet interesse for bandet. De hadde skiftet navn til Pogo Pops og var utvidet med vokalist og rytmegitarist Dominic O'Fahey. Pogo Pops fikk platekontrakt med Norsk Plateproduksjon og begynte å spille inn debutalbumet med plateprodusent Yngve Sætre i Sigma Studio i Bergen.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Pop Trip (1992)
[rediger | rediger kilde]Pop Trip ble lansert 24. august til svært gode anmeldelser i norsk presse. Singelen «The Great Fall» hadde allerede vært en sommerhit og da albumet kom ble det fort en suksess. Senere denne høsten ble også «Man Inside My Head» radiohit i Norge. Albumet ble nominert til Spellemannprisen 1992 i klassen pop, og solgte 15 000 eksemplarer på tre måneder.[2] Pogo Pops la ut på sin første norgesturné[3] og spilte for fulle hus i både Bergen, Trondheim, Stavanger[4] og Oslo. I oktober 1992 spilte Pogo Pops foran et utsolgt Maxime i Bergen; og Bergens Tidende kunne annonsere at det var «Pogo-mani» i Bergen.[5]
Vinteren 1993 deltok Pogo Pops sammen med Barbie Bones og Chocolate Overdose i NRK-programmet «U» som kom til Bergen for å finne ut hva den mye omtalte «Bergensbølgen» var for noe. NRK filmet Pogo Pops foran et ivrig publikum på nyåpnede USF i Bergen.[6] Musikkvideoen til låten Crash ble produsert av Morten Tyldum. Sommeren 1993 dro bandet på sin første promotur til Japan. Bandet fikk etter denne turen en egen japansk fanclub og det ble produsert Pogo Pops-klokker og chips for fansen i Japan.[7]
Crash (1993)
[rediger | rediger kilde]Oppturen fortsatte med andrealbumet Crash, som ble lansert 27. september 1993. Nok en gang dro Pogo Pops på en omfattende norgesturné og låtene «Crash» og «Jennifer Peach» ble radiohiter både på lokalradio og nylanserte NRK Petre. Norgesturnéen fikk sitt høydepunkt i en utsolgt konsert i Teatergarasjen i Bergen 26. november 1993.[8] 1994 fortsatte med omfattende turnevirksomhet for Pogo Pops, blant annet med oppvarmingsjobb for Iggy Pop på Sentrum scene, før bandet dro på sin andre Japanturne i november 1994. Året ble avsluttet med en fjorten dagers plateinnspilling i London med produsent Yngve Sætre.[9]
Pogo Pops bidro også med låten «Mannen på holdeplassen» på albumet Med blanke ark, hyllestplaten til Alf Prøysen.[10]
Pure (1995)
[rediger | rediger kilde]Resultatet av innspillingene i Green room studio i London var klart i mars 1995 og albumet Pure ble lansert til et noe forvirret publikum[trenger referanse]. Pogo Pops hadde erstattet noe av den glade popmusikken med et røffere lydbilde. Resultatet ble et platesalg på 6-7000 plater, noe som bare var en tredjedel av salget til Pop Trip og Crash.
På turné i Ørsta sommeren 1995 valgte gitarist Dominic O'Fahey å slutte i bandet.
Surf (1996)
[rediger | rediger kilde]Til tross for nedturen med Pure fortsatte Pogo Pops og spilte inn en ny plate på tampen av 1995. Denne gangen var innspillingen flyttet til Oslo, og Jørn Christensen produserte albumet Surf. Denne platen markerte en retur til lydbildet fra de to første platene og fikk god mottagelse av både publikum og presse. Surf solgte om lag 18 000 eksemplarer, godt hjulpet av hitlåten «My Mind Explodes», men tilhørende video produsert av Aslak Dørum.
Likevel gikk det mot et brudd for Pogo Pops. Fire år med omfattende turneviksomhet hadde satt sine spor og etter en tredje Japantur i september 1996 annonserte bandet at de ville ta en lengre pause. Siste konsert var på Den Stundesløse i Bergen like før jul 1996.
Inaktiv periode (1996–2006)
[rediger | rediger kilde]I perioden bandet var inaktivt gav Frank Hammersland ut soloplaten Younger i 1997. I perioden 2000–2006 frontet han bandet Popium som ga ut fire album som i stor grad fortsatte i samme poprock-stilen til Pogo Pops.
I mai 2000 hadde Pogo Pops riktignok en «minigjenforening» da utestedet Garage i Bergen feiret tiårsjubileum. Pogo Pops spilte to konserter sammen med Barbie Bones og Pompel & the Pilts i lokalet som hadde Spellemannsprisen som Pogo Pops fikk for Crash i 1994 som dørhåndtak.
De spilte også konsert på studenthuset i Sogndal høsten 2000.[trenger referanse]
Gjenforening og samleplate (2006-)
[rediger | rediger kilde]Sommeren 2006 ble bandet gjenforent for en rekke konserter og samlealbumet The Very Best of Pogo Pops. To nye låter ble utgitt på samleplaten; «Come on Over» og «Sister Sister». Bandet gjorde spillejobber i Bergen, Oslo og på en del festivaler. Popium ga ut sitt siste album i 2006 og Frank Hammersland ga ut sitt andre soloalbum.
Where the Action Is (2009)
[rediger | rediger kilde]Høsten 2009 kom platen Where the Action Is, produsert av Hans-Petter Gundersen. Bandet spilte samme år på den første 5071-festivalen sammen med John Olav Nilsen & Gjengen, Lars Vaular og Fjorden Baby!
Darling Emm, Northern Girl (2012)
[rediger | rediger kilde]I 2012 ga bandet ut sitt sjette album, Darling Emm, Northern Girl hvor Yngve Sætre var tilbake som produsent. Samme høst feiret Pogo Pops 25-årsjubileum med jubileumskonsert på Ricks i Bergen. Eks-gitarist Dominic O'Fahey ble også med opp på scenen og deltok på flere låter.
Bandet fortsatte med å gjøre enkelte spillejobber, primært på Vestlandet og spilte på festivaler som Periferifestivalen, Lost Weekend, Osfest, Stavernfestivalen og The Tall Ships' Races. I forbindelse med sistnevnte festival spilte Pogo Pops inn en versjon av The Pogues-låten «Leaving of Liverpool». I denne perioden innførte bandet tradisjonen med konsert i Bergen i julen. I 2015 var Ephemera med som oppvarming, mens i 2016 var Poor Rich Ones og Pompel & the Pilts med.
Apollon Records relanserte de to første albumene til Pogo Pops, Pop Trip og Crash på vinyl i 2015, mens Pure og Surf kom på vinyl i 2016.
Love Is the Greatest Compass (2017)
[rediger | rediger kilde]19. mai 2017 ble Love Is the Greatest Compass, Pogo Pops' syvende album, sluppet til jevnt over meget bra anmeldelser[trenger referanse]. Utgivelsen ble markert med releasekonserter både i Bergen og Oslo. I Bergen ble også 30-årsjubileet til Pogo Pops markert med konsert om bord på «Statsraad Lehmkuhl». I 2017 spilte Pogo Pops for første gang siden 1996 konserter i utlandet, med besøk i Berlin og Waterloo i Belgia. Til låten «The Way it Goes» ble det laget musikkvideo, innspilt i Sund.
Daylight (2022)
[rediger | rediger kilde]27. mai 2022 ble Daylight, Pogo Pops' åttende album utgitt til gode anmeldelser.[11][12]
Albumet er igjen produsert og mikset av Yngve Sætre og utgitt på Apollon Records. Pogo pops spilte sine siste to konserter under festivalen Over Oslo juni 2022 sammen med Aha og Simple minds.
Medlemmer
[rediger | rediger kilde]- Frank Hammersland
- Viggo Krüger
- Nicolai Hamre
- Dominic O'Fahey (1990–1995)
Diskografi
[rediger | rediger kilde]Studioalbum
[rediger | rediger kilde]- Pop Trip (1992)
- Crash (1993)
- Pure (1995)
- Surf (1996)
- Where the Action Is (2009)
- Darling Emm, Northern Girl (2012)
- Love Is the Greatest Compass (2017)
- Daylight (2022)
EP-er
[rediger | rediger kilde]- Doomsville Boys (1990)
Samlealbum
[rediger | rediger kilde]- The Very Best of Pogo Pops (2006)
- Lost and Found (2009)
Singler
[rediger | rediger kilde]- «Man Inside My Head» (1992)
- «Hit the Ground» (1992)
- «The Great Fall» (1992)
- «Crash» (1993)
- «Jennifer Peach» (1993)
- «Fly With Me» (1995)
- «Join Me» (1995)
- «Alligators» (1996)
- «My Mind Explodes» (1996)
- «Come on Over» (2006)
- «Troubled Days Are Over» (2012)
- «Parallels» (2012)
- «Leaving of Liverpool» (2014)
- «Architect» (2017)
- «Bright Lights» (2017)
- «Dancing to the beat of my heart» (2022)
- «Maybe it was just a dream» (2022)
Deltakelse på andre utgivelser
[rediger | rediger kilde]- Det perfekte menneske (1989) – samleplate i forbindelse med jubileum for Hulen
- Norske bilder - Sounds and Visions of Norway - (Forenede fonogramprodusenter, 1993)
- Bmg Ariola Special Price Vol 1 – (BMG, 1994)
- Bmg Ariola Special Price Vol 2 – (BMG, 1994)
- Med blanke ark – Sanger av Alf Prøysen – (Polygram/Universal, 1994)
- Absolute music 13 – (Eva records, 1994)
- Absolute music 16 – (Eva records, 1995)
- Ellediller & krokofanter – en hyllest til Knutsen & Ludvigsen – (Progress, 1996)
- Postens Landeplager – Brennmanetsommer 2 – (Nor disc, 1996)
- Definitivt Beat – (BEAT, 7-96)
- Sinnssvakt Bra! – det Beste fra Bergen – (Rec 90, 1997)
- Alltid No' Godt fra Bergen – (MTG music, 1997)
- 5071 – Sånn det è – samleplate med artister fra Loddefjord – (5071 kulturforsyning, 2010)
- The Bergen Wave Goes Sailing - Shanties and Sea Songs, (Tall ship races, 2014)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Svendsen, Roy Hilmar (20. januar 2023). «BT: Pogo-Pops-vokalist Frank Hammersland (53) er død». NRK. Besøkt 20. januar 2023. «Frank Hammersland er mest kjent som frontfigur i bergensbandet POGO POPS, som opplevde voldsom suksess både i Norge og flere andre land, (spesielt i Japan) på 90-tallet. Gruppen ble dannet allerede i 1987, under navnet Doomsville Boys, og tre år etter ga de ut en EP som førte til interesse fra en rekke plateselskaper. For debutalbumet fikk POGO POPS spellemannprisen for årets popplate og donerte trofeet til rockeklubben GARAGE i Bergen.»
- ^ VG (19.11.1992). «Få storselgere».
- ^ VG (17.09.1992). «Pogo Pops på veien».
- ^ VG (19.09.1992). «Pogo Pops for stinn brakke».
- ^ Bergens Tidende (30.10.1992). «Pogo-mania».
- ^ Bergens Tidende (11.01.1993). «Tett og svingende».
- ^ Bergens Tidende (01.07.1993). «Pogo Pops lanseres i Japan».
- ^ Bergens Tidende (29.11.1993). «Praktfull Pogo Pops».
- ^ Bergens Tidende (15.12.1994). «En landeplage blir til».
- ^ VG (04.10.1994). «Sammen for Prøysen».
- ^ Arnesen // 27.05.22, Av Per Henrik. «Pogo Pops: Pur pop i indie-sjangeren». www.puls.no (på norsk). Besøkt 16. juni 2022.
- ^ «– På veteranenes nye plate faller alt på plass». www.bt.no. Besøkt 16. juni 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Pogo Pops – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Pogo Pops på Apple Music
- (en) Pogo Pops på Discogs
- (en) Pogo Pops på MusicBrainz
- (en) Pogo Pops på Spotify
- (en) Pogo Pops på Songkick
- (en) Pogo Pops på Bandcamp
- Pogo Pops på Facebook
- Pogo Pops på Myspace
- Norsk Musikkinformasjons artikkel om Pogo Pops
- Pogo Pops Arkivert 25. mai 2015 hos Wayback Machine. hos Rockheim.no
