Popol Vuh

Se også Popol Vuh (rockeband), Popol Vuh (album) og Popol Vuh (tysk band)
Francisco Ximénez' kopi av Popol Vuh, det eldste bevarte eksemplaret av tekstsamlinga.

Popol Vuh eller Popol Wuj[1] (Popol Wu'uj på moderne quiché, [popol wuʔuχ]) er en samling av mytologiske fortellinger og kongelige stamtavler fra det mayiske postklassiske quichériket Q'umarkaj, som lå i det guatemalanske høylandet. Det forteller blant annet den mayiske skapelsesmyten og beretningene om de to tvillingheltene Hunahpu og Xbalanqué. Boken er i quiche-mayaenes egen terminologi omtalt som deres «rådsbok», av andre omtales den som folkets «bibel».

Tekstens historie

[rediger | rediger kilde]

Boken er etter alt å dømme nedskrevet på midten av 1500-tallet, på quiché-språket og i det latinske alfabetet, om lag 30 år etter den spanske erobringen. Nedskrivingen har et visst preg av å være et arbeid for å bevare «de gamle tradisjonene» som nå er i ferd med å miste fotfeste og fortrenges av kristendommen. Forfatterne er ukjent for ettertiden, men har antagelig tilhørt den mektigste av de adelige ættene i quiche-kulturen: cauec-ætten. Det finnes antagelig minst to forelegg for teksten slik den står i dag; dels en eldre kultisk/mytologisk tekst skrevet med mayahieroglyfer, og dels en muntlig fortellertradisjon.[2]

Bokens vei til verden gikk via Francisco Ximénez, som fra 1701 til 1703 var prest i byen Chichicastenango. Ximénez skrev av quiche-teksten, og oversatte den samtidig til spansk, i et manuskript hvor quicheteksten står på venstresidene, og den spanske oversettelsen står på høyresidene. Ximenez' intensjon var å dokumentere «indianernes villfarelser», slik at hans kolleger lettere kunne kommunisere det kristne budskapet. Manuskriptet ble oppbevart i et dominikanerklosters bibliotek inntil det i 1803 ble ervervet av San Carlos-universitetets bibliotek i Guatemala by.

Den spanske legen Carl Scherzer «oppdaget» manuskriptet i 1855, og sammen med guatemaleren Juan Gavarrete foresto han en utgivelse på spansk i 1857 under tittelen Las historias del origen de los indios de esta provincia de Guatemala. Den franske abbeden Etienne Brasseur de Bourbourg ble kjent med dokumentet senere samme år, og sto i 1861 for en fransk utgave kalt Popol vuh. Le livre sacré et les mythes de l'antiquité américaine, avec les livres héroïques et historiques des Quichés. Det er altså Brasseur som er opphav til dagens tittel på boken, Popol Vuh. Brasseur tok med manuskriptet til Frankrike, og etter hans død i 1874 kom manuskriptet via to samlere til Newberry Library, Chigaco, hvor det har vært siden 1911.

Budskapet i teksten

[rediger | rediger kilde]

Teksten består, enkelt sagt, av tre tematiske hoveddeler. Den første delen forteller om skapelsen av verden, og om tre mislykkede forsøk på å skape menneskene. I den andre delen fortelles det om De mayiske heltetvillingenes bedrifter. Den tredje delen forteller om quiche-folkets historie helt fra de første menneskene blir skapt og fram til den politiske og sosiale organiseringen av mayaene før conquistadorenes erobring. Teksten er i originalmanuskriptet helt uten kapittelinndelinger. I den norske utgaven er teksten delt i fem kapitler, slik at andre og tredje del av teksten er delt i to kapitler hver.

Gudene som omtales i verket fremstilles som avhengige av menneskenes oppmerksomhet, og menneskenes rolle er å ernære gudene gjennom tale, og dessuten gjennom offer.

Popol Vuh er en vesentlig kilde til kunnskap om mesoamerikansk ballspill, også med hensyn til spillets rituelle betydning, og praksisen med menneskeofringer.

Skapelsen av verden fremstilles i Popol Vuh som en oppmåling av en maisåker, og menneskene blir senere bakt av maismel. Også dyreartene har fått navn og egenskaper på grunn av mytiske, etiologiske hendelser som foregår i heltetvillingenes maisåker.

Norske utgaver

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Navnet skal skrives Popol Wuj i henhold til en ny standardisert ortografi for mayaspråk vedtatt av Academia de las Lenguas Mayas. Kilde: Lars Kirkhusmo Pharos innledning til Myter fra Meso-Amerika, 2007
  2. ^ Hovedkilde for artikkelen er John Ødemarks innledning til den norske utgaven fra 2003.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]