Poznań
| Poznań | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Polen | ||||
| Voivodskap | Storpolske voivodskap | ||||
| Ligger ved | Warta | ||||
| Grunnlagt | 8. århundre | ||||
| Postnummer | 60-001 | ||||
| Retningsnummer | 61 | ||||
| Areal | 261,85 km² | ||||
| Befolkning | 546 859[1] (2021) | ||||
| Bef.tetthet | 2 088,44 innb./km² | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart   Poznań Poznań (Polen) | |||||
 Poznań 52°24′30″N 16°56′01″Ø | |||||
Poznań (
[ˈpɔznaɲ] ) er en by i det vestlige Polen ved elven Warta, den er en av landets eldste og største byer. Byen er hovedstad i det storpolske voivodskap, Poznań-bispedømmet og regionen Stor-Polen. Den har status som distriktsnivåby.
Elven Warta deler byen i to. Byen ligger omtrent halvveis mellom Berlin og Warszawa og er et viktig transportknutepunkt, blant annet huser den en internasjonal lufthavn. Byen ligger sentralt i Polens vestlige deler (også kalt Stor-Polen; polsk: Wielkopolska); i det området der den polske stat oppsto rundt år 1000.[2][3]
Poznań omtales som Polens vugge, og har vært landets hovedstad og sete for landets konger.[2] Poznań er et senter for handel, industri, kultur og utdanning. Byen har blant annet 26 institusjoner for høyere utdannelse (deriblant Adam Mickiewicz-universitetet, UAM) med om lag 133 000 studenter. Poznań omtales ofte som «Polens musikkhovedstad» i reiseguider, særlig på grunn av korvirksomheten og Henryk Wieniawski internasjonale fiolinkonkurranse, som holdes hvert femte år i byen.
Katedralen i Poznań er landets eldste, og huser gravene til de første polske herskerne: Mieszko I, Bolesław I, Mieszko II, Kasimir I, Przemysł og Przemysł II.
Poznań-området er preget av mange innsjøer, vannmagasiner og tett nettverk av elver. Det er to innsjøer inne i selve byen, Kierskie and Strzeszyńskie. I tillegg er det over 150 kunstige dammer og vannmagasiner i byen. Poznań regnes som en grønn by med omtrent 30 % av byens areal er grøntområder.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Poznań ble grunnlagt som by av polanerne i det 8. århundre; de slo seg ned på øyen nå kjent som Ostrów Tumski. Denne bosettingen regnes som opphav til Polens overgang til kristendommen.[2] Den kom under piastenes styre i det 10. århundre, og ble et av hovedsentrene i deres rike da fyrstene på 900-tallet anla en befestning på høyre bredd av Warta. På slutten av 900-tallet hadde befestningen fått preg av hovedstad og residens for Polens to første fyrster, Mieszko I og Bolesław I den modige.[3]
Byen er en av de hypotetiske plassene der Mieszko I – polanernes første historiske hertug – kan ha blitt kristnet i år 966. I 968 ble byen sete for Polens første biskop Jordan,[3] og ble med tiden hovedstad i Stor-Polen. Mieszkos sønn, Bolesław I den modige, ble kronet til Polens første konge i 1025, og Kongeriket Polen ble opprettet.
Byen var kongerikets hovedstad frem til 1039, da den ble brent ned av den tsjekkiske hertugen Břetislav. Hovedstaden ble flyttet til Kraków, og Poznań mistet sin politiske betydning, skjønt den forble et viktig handelssenter.
Byen utviklet seg videre under den polske oppløsningstiden, da den ble hovedstad for de storpolske piaster, og fikk byrettigheter (Magdeburg-rettighetene) i 1253.[2] Den opprinnelige befestningen ble for trang for byen og i 1253 (under Przemysł II) ble et område for byutvidelse anlagt på venstre bredd.[3]
De gode forholdene som fremmet byens utvikling varte frem til den andre polsk-svenske krig i 1655. Som følge av Polens andre deling kom Poznań, på tysk kalt Posen, under prøyssisk okkupasjon i 1793.
Preussens nederlag mot Napoleon og den storpolske oppstanden i 1806, der polske motstandskjempere gjorde opprør, førte til at byen ble del av Storhertugdømmet Warszawa i 1807. Etter Napoleons nederlag og den etterfølgende Wienerkongressen kom Poznań med Stor-Polen imidlertid tilbake til Preussen.
Kort etter Tysklands nederlag under første verdenskrig, og den storpolske oppstand (1918–1919), ble den Andre polske republikk opprettet, med Poznań som hovedstad i Poznań-voivodskapet.
Under andre verdenskrig ble Polen okkupert av Tyskland, og den polske befolkningen ble utsatt for brutale forfølgelser. Etter krigens slutt har Poznań vært det administrative senter for de omkringliggende områdene, med forandringer av distriktets omfang i 1957, 1975 og 1999. Masseprotestene i Poznań i 1956 (den såkalte Poznań-oppstanden) bidrog sterkt til å liberalisere etterkrigstidens kommunistiske regime, frem til dets endelige fall i 1989.
Vennskapsbyer
[rediger | rediger kilde]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://bdl.stat.gov.pl/api/v1/data/localities/by-unit/023016264011-0969400?var-id=1639616&format=jsonapi; besøksdato: 6. oktober 2022; filformat: JSON.
- ^ a b c d e Zaręba, Anna; Widawski, Krzysztof; Kołodziejczyk, Krzysztof; Krzemińska, Alicja; Marek, Aneta; Rozenkiewicz, Agnieszka (1. april 2021). «City profile: Poznań – One of the “normals” in the centre of Europe». Cities. 111: 103095. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/j.cities.2020.103095. Besøkt 15. august 2023.
- ^ a b c d Parysek, Jerzy J.; Mierzejewska, Lidia (1. august 2006). «Poznań». Cities. 4. 23: 291–305. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/j.cities.2006.04.001. Besøkt 15. august 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (uk) Offisielt nettsted
- (en) Poznań – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Poznań – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
