Post mortem-portrett

Post mortem-fotografi av en ung pike. Fotografert av Gustav Borgen 1911. Bildesamlingen, Norsk Folkemuseum.
Post mortem-fotografi av teologen og skolemannen Bernhard Cathrinus Pauss. Fotografert av Gustav Borgen, november 1907
Foreldre med avdød datter. Før man hadde mulighet til å reise langt for å delta i en begravelse, var det vanlig å ta bilde av avdøde slik at familien kunne se vedkommende.

Post mortem-portrett er et maleri eller foto av en avdød person. Post mortem-fotografering, det å ta bilder av personer som nylig har avgått ved døden, var praksis i Norge fra fotografiets barndom på 1800-tallet og fram til midten av 1900-tallet. Man finner eksempler på post-mortem fotografier i ulike fotografiske teknikker, også i eldre teknikker slik som daguerrotypier og ambrotypier. Profesjonelle fotografer i byene og lokale bygdefotografer påtok seg slike oppdrag som en viktig del av virksomheten.

Fotografiene hadde en tydelig minnefunksjon. Etter hvert utviklet det seg en særegen estetikk rundt slike bilder. Blomsterdekorasjoner og andre symbolladede elementer sammen med fotografens fremstilling bidro til å skape et forskjønnet bilde av døden. En ikonografi som har nært slektskap til lignende motiver i malerkunsten. Skikken med å fotografere døde familiemedlemmer er ikke lenger så vanlig og formalisert, men man ser eksempler på at det fortsatt eksisterer i andre former. Det gjelder for eksempel foreldre som har mistet små barn og som har private bilder av den lille døde som et evig minne.

I Norge finner man post mortem-portretter bevart i private hjem og i museer/arkiver. Norsk Folkemuseum har for eksempel post mortem-fotografier av Anders Beer Wilse (1865-1949) og Gustav Borgen (1865-1926) i sin fotosamling. Østfold fylkes billedarkiv laget i 1993 utstillingen «Ved livets slutt» med fotografier fra arkivets samling hvor blant annet post mortem-portretter ble utstilt og omtalt.

Norske institusjoner med post mortem-portretter

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Grindland, Kari: «Post mortem-fotografier» i Bildet lever! Bidrag til norsk fotohistorie 6, Norsk Fotohistorisk Forening, Oslo, 1992, s.65-80
  • Larsen, Peter og Lien, Sigrid (2007): Norsk fotohistorie. Frå daguerrotypi til digitalisering. Side 56-57. Det Norske Samlaget, Oslo. ISBN 978-82-521-6291-2
  • Ved livets slutt. Utstillingskatalog fra Østfold fylkes billedarkiv, 1993.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Post_mortem-portrett&oldid=23114131»