Primstav

Primstav - sommer- og vinterside.
Primstav -detalj - start sommerside.
Primstav fra Hallingdal, slutten av 1700-årene, med den norske løve utskåret i øvre ende.
Detalj av primstaven over. Den norske løve var et svært vanlig motiv i norsk folkekunst.

Primstav eller rimstav er en flat, stavformet evighetskalender, som oftest laget av trevirke. Fra Møre kjenner vi også til benevnelsen ringstav, fordi den ellers rette staven der var ovalformet. Kalenderen er evigvarende (syklisk), fordi den ikke inkluderer bevegelige helligdager.

Den var basert på katolsk kirkekalender og ble også kalt messestav fordi messedager for helgener var avmerket med symboler. Primstaver var i bruk fra rundt år 1200.[1][2] Betegnelsen primstav kommer av latin prima i betydning gyllentall eller prima luna som er første måne etter vårjevndøgn. Gyllentall er en tallrekke regnet fra påske og andre bevegelig helligdager. Messedagsstav er trolig et mer dekkende navn.[3] Primstaven kan ha hatt forløpere i før-kristen tid og disse kan ha blitt tilpasset den katolske kalenderen. De eldste primstavene hadde runer.[4] I Setesdal var trolig primstav i bruk til ut på 1800-tallet.[5]

Primstaven har to sider, vinter og sommer, der vinterhalvåret begynte 14. oktober og sommerhalvåret 14. april.[2]

Opprinnelse og bruk

[rediger | rediger kilde]

Benevnelsen primstav har sammenheng med de latinske uttrykkene prima og primatia lunee, og det norrøne ordet prim. Det første ordet i betydningen gyldentall, som er årets nummer i den 19-årige månesyklusen. De to neste i betydningen månens nytenning. Gyldentall forekommer sjelden på norske primstaver, men brukes i svenske runekalendere. Og ordet prim er det norrøne ordet for nymåne.

Fra Norge kjenner vi til omkring 650 primstaver, som er datert fra slutten av 1400-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet. Etter reformasjonen gikk den opprinnelige betydningen av mange tegn knyttet til katolske helgener i glemmeboken[6]. Primstaven var i bruk til det ble vanligere med trykte almanakker, og kom sannsynligvis i sterk tilbakegang i alle fall fra kalenderreformen i 1700[7].

Primstaven er typisk for Norge og Danmark. Den danske primstaven kan av og til ha streksiffer for markering av månens nyfase. En liknende kalender fra Sverige betegnes som runstav og skiller seg ut gjennom at dagene markeres med runeraden. Noen tilsvarende kalender er ikke kjent fra Island, men den danske streksiffertypen er kjent fra Tyskland og Mellom-Europa.

Til merkedagene var det ofte knyttet værtegn eller påminnelser om gårdsdriften, for eksempel ble været på den såkalte vinterdagen (14. oktober) brukt som varsel om været til vinteren[1] og 28. oktober ble blant annet kalt «fyrebod» fordi den bebudet vinteren.

Utforming og merking

[rediger | rediger kilde]

Primstaven var gjerne et flatt og langstrakt stykke trevirke på 50-80 cm i lengde og 4-6 cm i bredde. Det finnes også flere eksempler på ovale rammelignende primstaver, i tillegg til noen få helt sirkelrunde. Primstaven har oftest to sider (ringstaven en oval overside og underside) med kalenderopptegninger. Sommersiden gjelder fra 14. april til 13. oktober. Vintersiden fra 14. oktober til 13. april. Etter denne inndelingen falt midtvinterdagen 14. januar og midtsommerdagen 14. juli.[6]

På primstaven er dagene merket med en strek eller et hakk, og helligdager og merkedager er merket med spesielle tegn eller figurer. Noen staver har også ukemarkering, og noen har merke for nattevåke før visse høytider.

Primstavmerkene er stiliserte strekfigurer som til dels også finnes brukt i bumerker fra norske bønder, f.eks. øks, pil, kors og kvist.

Merkedager på den norske primstaven

[rediger | rediger kilde]

Merkedagene på primstaven har opphav i den middelalderske katolske helgenkultusen, og mange av symbolene på stavene stammer opprinnelig fra helgenattributter. Etter reformasjonen kom disse konnotasjonene gradvis mer i glemmeboken, og merkene kunne bli knyttet mer til arbeidsåret[8]. Merkedagene kan ha ulike navn. Disse er skilt med komma i kolonnen for merkenavn. Hver merkedag har dessuten sitt eget merke, som også kan variere. Variantene er skilt med komma i kolonnen for primstavmerker.

Sommerhalvåret

[rediger | rediger kilde]
Merkedag Merkenavn Primstavmerke
14. april Sommermål, sommerdag, sommernatt[2] Løvtre, gren
16. april Magnusmesse, tredjedag sommer Pil, øks, halvt kors
23. april Jørgensdag Kors, hest
25. april Markusmesse, Markusdagen, store gangdag Blad på en kvist, fjærpenn, fugl
1. mai Gauksmesse, lille gangdag Gjøk, dobbelt kors
3. mai Korsmesse vår Stort kors
15. mai Hallvardsmesse, Hallvardsvaka, hallsok Møllestein, prikker (såkorn)
18. mai Eriksmesse Aks, sverd, krone
22. mai Bjørnevåk Bjørnefot
25. mai Urbanus Møkkagreip
3. juni Rasmusdagen, skoklefallsdagen Bor
8. juni Medardus og Gilardus Fiskekrok
9. juni Kolumbamesse, Kolbjørn med laksen Fisk
17. juni Botolvsmesse, botsok Bispestav, kors
21. juni Sommersolverv Sol
22. juni De ti tusen riddere, de ti tusen martyrer Timeglass
24. juni Sankthans, Jonsmesse, Jonsok Sol, timeglass
29. juni Petersmesse, Persok, Peter med gullnøkkelen Nøkkel, blomst
2. juli Syftesok Bispestav
8. juli Tredjevaka, Kjell fut, Kjell sviebygg, Seljemannamesse, Sunniva Virginis Ljå
10. juli Knutsmesse, knutsok, Knut med ljåen, Kong Knut Krone, rive, ljå
12. juli Kari med riva Rive[9]
14. juli Midtsommerdag[2] Sol, tre[6]
20. juli Marit Vassause, Margretemesse, Mari(t)messe Hjul, «M», kors med glorie
22. juli Mari stol, magdalidagen, magdalimesse Krone med kors, beger
25. juli Jakobsmesse, Jakob våthatt Kors, sverd, hatt
29. juli Olsok, Olafsvaka Øks (Olavsøks eller Olavsbile)
1. august Peters lenker, Peder vindfells dag, Per vinkel Nøkkel
3. august Vesle olsok, Olsok siare, Translatio Olavi Øks (mindre enn olsokøksa)
10. august Larsok, Lavransvaka Rist
15. august Marimesse førre, våre frue dyre, Marias himmelfart Krone eller kvinnefigur
24. august Barsok, Bartholomeusmesse, bardonsok, Berdon bukkekniv, Bertel brytestrå Øks, kniv eller et kors
29. august Vergismesse, Johannes halshogg Sverd (verge)
1. september Eidismesse, Kvernknarren Kvernstein
8. september Marimesse siare, vår frue siare, morsmesse Krone, «M», sauesaks
14. september Korsmesse høst Kors
21. september Mattismesse høst, Mattheusmesse, Mattisdag, (høstjevndøgn) Øks
29. september Mikkelsmesse, mikeli Lur, vekt
4. oktober St. Frans Halvkors
7. oktober Britemesse Bok, hus
9. oktober Dinesmesse, Deinets dag Fisk, flagg, bispestav

Vinterhalvåret

[rediger | rediger kilde]
Merkedag Merkenavn Primstavmerke
14. oktober Vinternettene, vinterdag, vinternatt[1][2] Tre uten blader, (pave)hanske[10]
18. oktober Lukasmesse, Lukas våtmann[10] Kors, okse, slaktebenk[10]
21. oktober St. Ursula, jomfrudagen[10] 11 000 jomfruer Kvinnefigurer, krone, pil, palme, ring[10]
28. oktober Simonsmesse, Simon og Judas. På norsk også kalt fyrebod som betyr varsel om vinteren som kommer.[11] Kors med to sett armer, spyd, gren med to blader[11]
1. november Allehelgensdag, helgemesse, aldermesse[11] Kors, omvendt skip[11]
2. november Alle sjelers dag[12] Menneskefigur, flere mennesker[12]
11. november Mortensmesse, Mortensdag, også kalt bjørnedagen (da bjørnen går i hi).[12] Gås, bispestav, drikkehorn[6][12]
21. november Marioffer[13] (Presentatio Mariae) Hode med krone eller glorie[13]
23. november Klemetsmesse, båtsok, Klemet kirkebygger,[13] Klemet saueskjærer Anker, kirke, pavekrone[13]
25. november Karimesse, Karenmesse, Kari med rokken[14] Sverd, kors, hjul, rokk[14]
30. november Andersmesse, Anders fisker[14] Andreaskors (skjevt kors),[14] revesaks, fiskekrok
4. desember Barbromesse, Barbrodøgnet[15] Kors, tårn, sverd, slede, rokk,[15] «B»
6. desember Nilsmesse, Nikolausdagen, Nils Skinnikar[15] Bispelue, bispestav, kors,[15] «N»
8. desember Maria unnfangelsesdag, vår frue ventedøgn[15] Kronet hode, fiskenot,[15] bok
9. desember Anna matris Mariae,[16] Anna røytrauv, (Anna) pissihose, Annadagen Kvinnehode, kanne, gren, bryggeutstyr[16]
13. desember Lussimesse, Lussinatt, Luciadagen[16] Bål, lys, saks[16]
21. desember Tomasmesse I[17], Tomas brygger[18] Tønne, kors, hånd med rette fingre[19]
22. desember Vintersolverv[19] Sol
23. desember Tollesmesse, Sjursmesse, lille julaften, vaskenatt[19] Halvkors, sopelime[20]
25. desember Juledag, Natalis Christi Drikkehorn, kandelaber, tønne, sol
28. desember Barnedag, barnemesse Lite kors, (sverd)
1. januar Nyttårsdag, åttendedagen Solhjul, timeglass, kirke
6. januar Helligtrekongersdag, trettendedagen Tre kors, tre kroner, tre menn
7. januar Eldbjørgdag, ildbergingsdag, St. Knut Kors
11. januar Brettemesse, brokkismesse, brykkesmesse Øks, hest
12. januar Midtvinterdag,[2] hökunótt Prikker (snø)
13. januar Tjuendedagen, Knutsdag, avfaredag, gamle nyttårsdag Øks, klokke, tønne, omvendt drikkehorn
14. januar Midtvinterdagen (hedensk jul)[6][2]
17. januar Antonsmesse Kors, gris
20. januar Brødremesse Øks, to piler i kors
25. januar Pålsmesse, Pål med bogen, Pål skytter Bue, sverd, fisk
2. februar Kyndelsmesse, kindermesse, kjærmesse, lysenes messe, missa candelarum Syvarmet lysestake, lilje, kronet hode
3. februar Blåsmesse, Blåsius Horn, båt for fulle seil
5. februar Ågotsmesse, musedagen Mus, kors
22. februar Peters stol, Per varmestein, Per heitstein Nøkkel, stein
24. februar Mattismesse vår, Mattis Øks, (omvendt) «M»
9. mars De førti riddere Halv sol
12. mars Gregormesse, Gregoriusdagen, Gregusmesse, Groårsmesse Fugl (due)
17. mars Gjertrudsmesse, Gjertrudsdagen Rokkesnelle, lilje, bjørkekvist, kapell
18. mars Petrus martyr, Per pekk i vatn Pigghakke
21. mars Bendiksmesse, Bendik/Bent prøvesvin, (vårjevndøgn, jamvår) Halvt kors
25. mars Maria bebudelsesdag, vårfrumesse, Marimesse, vårmesse Krone, kvinnefigur, hode, tre

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Roaldseth, Sara Lovise (14. oktober 2014). «Årets første vinterdag». NRK. Besøkt 13. oktober 2024. 
  2. ^ a b c d e f g Lund 1983, s. 11.
  3. ^ Lund 1983, s. 17.
  4. ^ Lund 1983, s. 18-19.
  5. ^ Lund 1983, s. 22.
  6. ^ a b c d e Visted, K. og H. Stigum (1971): Vår gamle bondekultur. 3.utgave (to bind). Oslo: Cappelen.
  7. ^ Dybdahl 2011:273
  8. ^ Dybdahl 2011:18-19
  9. ^ Randi Ekrem side 101
  10. ^ a b c d e Lund 1983, s. 45.
  11. ^ a b c d Lund 1983, s. 46.
  12. ^ a b c d Lund 1983, s. 47.
  13. ^ a b c d Lund 1983, s. 48.
  14. ^ a b c d Lund 1983, s. 49.
  15. ^ a b c d e f Lund 1983, s. 51.
  16. ^ a b c d Lund 1983, s. 52.
  17. ^ Tomasmesse II, femtedag jul eller 29. desember (lat. Thome epicopi & maryris), er til minne om erkebiskop Thomas Becket som ble drept i Canterbury katedralen i 1170. Slik været ble denne dagen skulle det bli i fem uker fremover. Blir ikke normalt avmerket på primstaven.
  18. ^ Lund 1983, s. 53.
  19. ^ a b c Lund 1983, s. 54.
  20. ^ Lund 1983, s. 55.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Primstav&oldid=24742048»