Filmproduksjon

Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Jfr. Diskusjon:Filmproduksjon

Filmproduksjon er navnet på prosessen hvor en film blir produsert. Den er delt inn i flere prosesser som er svært avhengige av hverandre og involverer mange personer.

Denne artikkelen søker å gi en relativt kortfattet, og derfor ikke alt for detaljert, framstilling av produksjonsprosessen for en fiksjonsfilm, fra det foreligger et produksjonsklart manuskript, til filmen kan vises for et publikum.

Artikkelen omhandler ikke idé- og manusutvikling, rettighetservervelse, budsjettering eller finansiering. Artikkelen drøfter heller ikke parallellaktiviteter som markedsføring og distribusjon. Omtalen av de forskjellige fagfunksjonene utelater fagspesifikke drøftelser, som for eksempel instruksjonsteknikk og lignende. Artikkelen er skrevet ut ifra norske forhold, som ikke uten videre kan overføres til for eksempel amerikanske produksjonsforhold.

En filmproduksjon kan ses på som en bedrift bestående av en rekke fagavdelinger. Hver avdeling har sin sjef. Noen avdelinger er store, andre består kanskje bare av én person. Avdelingenes størrelse avhenger av hva slags type film som produseres, og varierer derfor en mye fra produksjon til produksjon. Den totale arbeidsstokken fagavdelingene utgjør, omtales som regel som «staben». Staben i en filmproduksjon kan variere fra under ti personer til flere hundre. Det er vanlig å dele inn i disse fagavdelingene:

• Administrasjon
• Regi
• Dekor / rekvisitt
• Kostyme
• Sminke
• Spesialeffekter
• Foto
• Stunt
• Lys
• Grip
• Opptakslyd
• Transport
• Klipp
• Lydetterarbeid
• Musikk
• Bildeetterarbeid
• Digitaleffekter

Administrasjonsavdelingens sjef er produsenten. Gjennom dette er produsenten prosjektets øverste leder, arbeidsgiver og i de fleste tilfeller eier. Produsenten har det økonomiske, juridiske, redaksjonelle og formelle ansvaret for produksjonen. Produsenten har stått for finansiering av prosjektet, kjøp av rettigheter, ansetting av stab osv., og er som regel innehaver av rett til all økonomisk utnyttelse av filmen som produkt. Produsenten er ikke ansatt i prosjektet, og løper ofte en personlig risiko ved å sette sin innsats som en del av prosjektets finansiering.

Administrasjonsavdelingen omfatter alt fra forsikring og regnskapsføring, til planlegging og praktisk tilrettelegging for gjennomføring av opptak. Alle andre fagsjefer rapporterer til produsenten. De nærmeste underordnede til produsenten er prosjektlederen og produksjonslederen. Prosjektlederen, eller linjeprodusenten, har som regel ansvaret for ansettelser og avtaleinngåelser med leverandører osv., mens produksjonslederen har ansvaret for all praktisk tilrettelegging og planlegging av produksjonen. Til administrasjonsavdelingen hører også for eksempel bokholder, koordinator, location manager og diverse fagassistenter. I en mellomrolle mellom regiavdelingen og administrasjonsavdelingen, står innspillingslederen. Innspillingslederen er ansvarlig for at opptaksplanene blir gjennomført i praksis. I korthet kan vi si at innspillingslederens jobb er å sørge for at opptakene kommer på plass i henhold til de tidsplanene som er utarbeidet. Ofte er det innspillingslederen som utarbeider dagsplaner, som er timeplaner for hver opptaksdag. Innspillingslederen jobber tett med regissøren, og på engelsk heter innspillingsleder 1st. assistant director.

Regiavdelingens sjef er regissøren. Regissøren har ansvaret for den kunstneriske og kreative gjennomføringen av prosjektet. Regissøren står fritt i hvordan hen vil tolke manuskriptet, og velger hvordan historien skal fortelles. Regissørens visjon eller konsept, danner utgangspunkt for alle valg som angår det visuelle og innholdsmessige uttrykk flmen får. Det er likevel viktig å huske på at samarbeid mellom regissør og produsent er tett, og at blant annet økonomiske hensyn, som er produsentens anliggende, kan ha stor innvirkning på regissørens valg og valgfrihet. Til regiavdelingen hører også castingansvarlig, stuntansvarlig, statistansvarlig, b-regissør og fagassistenter. Castingansvarlig har en viktig funksjon. Det er castingansvarlig som jobber med å finne de riktige skuespillerne til å besette filmens roller. Den som er castingansvarlig bruker mye tid på å finne ut hvem karakterene (rollene) i manuskriptet er, og jobber tett med regissøren for å finne skuespillere som kan besette rollene slik at regissørens visjon kan oppfylles. Gjennom en lang prosess, som omfatter auditions, prøvelesninger og prøvefilming, bestemmer regissør og castingansvarlig hvem som skal spille de forskjellige rollene. Produsentens påvirkning i denne prosessen kan variere, men både økonomi og markedsføring kan være innvirkende faktorer. En annen viktig funksjon i regiavdelingen er scripten. Scripten er mange ganger regissørens høyre hånd, og holder oversikt over hvilke opptak som fungerer, om kontinuiteten brytes og så videre Scripten rapporterer også ofte over oppmøte, overtid og så videre til administrasjonsavdelingen, i tillegg til å lage detaljerte rapporter til klippeavdelingen.

Dekoravdelingens sjef er produksjonsdesigneren. Produksjonsdesigneren jobber tett med regissøren for å finne ut hvordan det visuelle uttrykket i filmen skal være. Regissøren har en klar oppfatning av hvordan filmen skal framstå med tanke på farger, atmosfære og miljø. Produksjonsdesignerens jobb er å designe opptaksmiljøer osv., slik at det visuelle uttrykket kommer så nært opp til regissøens visjon som mulig. Ofte kan produksjonsdesigneren ha stor grad av innflytelse på filmens totale visuelle uttrykk, gjennom sine innspill i denne prosessen. I mindre produksjoner er produksjonsdesignerens rolle ofte sammenfallende med scenografens. Scenografen bidrar gjennom kreativ og praktisk utforming av hvordan de forskjellige innspillingsstedene skal se ut. Til dekoravdelingen hører også snekkere, dekoratører, modellbyggere, malere, gartnere og så videre Det er ofte et ganske lite skille mellom dekoravdelingen og rekvisittavdelingen. Rekvisitøren har ansvar for anskaffelse eller produksjon av rekvisitter, det vil si alle gjenstander som benyttes i filmen. To andre fagavdelinger som ligger nær dekoravdelingen, er kostyme og sminke. Også avdelingen for spesialeffekter – som for eksempel pyroeffekter, regn o. l. – ligger nært dekoravdelingen.

Fotoavdelingens sjef er filmfotografen. Fotografen kalles også D. O. P. (Director Of Photography). Fotografen har med seg en b-fotograf, som blant annet sørger for teknisk tilrettelegging og som oftest er den som justerer fokus under opptak. I tillegg består gjerne fotoavdelingen av flere fagassistenter, spesialoperatører for for eksempel steadicam og en D. I. T., en «Digital Image Technician», som er ansvarlig for å håndtere alle digitalfiler som inneholder opptak og få disse over på diverse lagringsmedier som back up og så videre Fotoavdelingen jobber tett med lysavdelingen.

Sjefen for lysavdelingen er lysmesteren. Lysmesteren har som regel én eller flere fagassistenter. Til lysavdelingen – som på engelsk kalles «Electical department» – hører også elektriker og generatoroperatør. Lysmesteren har ansvaret for å lyssette opptaksstedet i henhold til fotografens instruksjoner.

Gripavdelingen bistår fotoavdelingen først og fremst med utstyr som brukes til å bevege kameraet under opptak. Sjefen for gripavdelingen kalles grip. Som regel har gripen en eller flere fagassistenter. Gripen monterer og opererer utstyr som kran, skinner, dolly, kamerabil og lignende Gripen har også ansvar for å sikre kamerautstyret dersom det skal gjøres opptak i fart osv.

Lydavdelingens sjef er lydsjefen. Lydsjefen har som regel med seg en b-lyd, eller «boom operator» og én eller flere fagassistenter. Lydsjefen har ansvaret for gjøre lydopptak under innspilling.

Klippeavdelingen består av klipper, fagassistenter, klippetekniker og eventuelt klippekonsulent. Klipperen er den som setter sammen råopptakene til en helhetlig film. Klipperen får rapporter fra scripten, med kommentarer til de forskjellige opptakene. Assistenter brukes ofte til å logge materialet, det vil si å lage en oversikt over hva de forskjellige klippene inneholder. Også å laste opptaksmaterialet inn på datamaskinen, og eventuelt konvertere til andre formater, og å synke opp lydopptak med bildeopptak er typiske assistentjobber.

Lydetterarbeidsavdelingens sjef er lyddesigneren. Lyddesigneren har ansvaret for det totale lydbildet i filmen. Et lyddesign kan endre opplevelsen av filmen totalt, og lyddesigneren jobber ofte tett med både regissør og de andre kreative fagfunksjonene. I tillegg til lyddesigneren bestar denne avdelingen av en rekke tekniske funksjoner, gjerne fordelt mellom forskjellige sider av lydbildet, som dialog og effektlyd. Den som gjør opptak av lyder som skal virke som en naturlig del av lydbildet, for eksempel fot skritt, kamplyder og så videre kalles foleyartist. Den som til slutt utfører selve lydmiksen kalles mikser.

Musikkavdelingen består av komponist og de utøvere som trengs for å framføre musikken. Det kan dreie seg om alt fra en enslig utøver til et helt symfoniorkester. Lydmikser og lydteknikere til opptak tilhører også denne avdelingen.

Avdelingen for digitale effekter ledes av en DFX (digital effects) supervisor, og består av et varierende antall medarbeidere, avhengig av hvor omfattende bruk av digitaleffekter produksjonen krever.

Det er vanlig å dele inn produksjonsprosessen i faser. Normalt snakker vi om disse fasene:

- Forarbeid

- Produksjon

- Klipp og etterarbeid

Som nevnt i innledningen, avgrenses denne artikkelen mot manusutviklings- og prosjektutviklingsfasen.

Forarbeidsfasen inkluderer mange fagavdelinger, i hvert fall mange av avdelingenes sjefer. I forarbeidsperioden foregår casting, valg av opptakssteder, utvikling av produksjonsdesign, framstilling av rekvisitter, bygging av opptaksmiljøer («filmsett») og så videre. Mange fagavdelinger bruker tid til befaring av innspillingssteder, og det avholdes prøvelesninger og ofte prøvefilminger. Fra administrasjonsavdelingens side utarbeides detaljerte planer for opptaksperioden, og nødvendige formaliteter kommer på plass. Det kan dreie seg om alt fra tillatelse for sperring av trafikkerte gater, til kontraktsinngåelse med medarbeidere og skuespillere. Forarbeidsfasen ledes av prosjektlederen, som ofte samarbeider med en produksjonsleder og en prosjektkoordinator. Utgangspunktet for opptaksplanene er dreieboken. Dreieboken er en detaljert oversikt over alle bilder som skal tas til de forskjellige scenene i manuset. Ut fra dreieboken lager produksjonslederen en innspillingsplan for hele perioden, som dekker alle bildene som skal tas. I samarbeid med innspillingslederen lages det så detaljerte dagsplaner med oversikt over beregnet tidsbruk til de forskjellige bildene. Dagsplanen inneholder all nødvendig informasjon til stab og skuespillere for den aktuelle opptaksdagen.

Produksjonsfasen omfatter hele opptaksperioden. Opptaksperioden varierer etter hvor stor produksjonen er, fra én dags reklameopptak, til opptak over mange måneder. Den administrative ledelsen består av samme besetning som i forarbeidsfasen, med tillegg av blant andre innspillingsleder og location manager. Innspillingslederen er ansvarlig for å holde tidsskjemaet gjennom opptaksdagene, og har den utøvende lederrollen under opptak. Innspillingslederen har ofte erfaring fra flere andre fagfunksjoner og er i stand til å se de forskjellige avdelingenes behov opp mot hverandre. Innspillingslederen rapporterer til administrasjonen, og holder denne løpende orientert om hvordan planene holdes fra dag til dag. Det er avgjørende for administrasjonen å ha full oversikt over for eksempel overtidsbruk for å kunne holde kostnadene under kontroll.

Hver gang kameraet settes i gang, utføres det en «tagning» (jfr. det engelske substantivet «a take»). Regissøren har først og fremst ansvar for instruksjon av skuespillerne, men også avgjørelser som angår bildeutsnitt, lys og så videre er regissørens domene til syvende og sist. Det er regissøren som avgjør når en tagning er god nok, men her spiller naturligvis innspillingslederen en viktig rolle dersom det må prioriteres med tanke på tid. Før et opptak settes i gang, sørger innspillingslederen for at kamera, lyd og skuespillere er klare, at det er stille rundt settet og at det blir benyttet en klapper som angir hvilken scene og hvilken tagning opptaket er nummerert som. Klapperens andre funksjon er å gjøre det mulig å synkronisere bilde og lyd i etterkant. Det er regissøren, og bare regissøren, som kan avbryte en tagning, og både kamera, lyd og skuespillere må fortsette til regissøren tydelig har sagt «takk». Det er vanlig at regissøren følger opptaket via en monitor sammen med scripten. Scripten noterer regissørens kommentarer til de forskjellige tagningene, samt sine egne bemerkninger, og bemerkninger fra de andre fagavdelingene. For eksempel noterer scripten i sin rapoort at en tagning er noe ute av fokus, eller at det er blikk i kameraet fra en skuespiller. Dette gjør det lettere for klipperen å finne fram i materialet senere. En annen viktig funksjon scripten har, er å sørge for at det er kontinuitet i opptakene. Ofte kan opptak til samme scene foregå over flere dager, og det er viktig å få det til å framstå som om det foregår samtidig. Det betyr at klær, sminke, frisyre osv., må være den samme fra tagning til tagning, eller at gardiner henger på samme sted for eksempel.

Etter endt opptaksdag er det vanlig at regissør og for eksempel produsent ser gjennom dagens opptak, eller «dailies».

Klippeperioden starter med logging, innlast og oppsynk av lyd- og bildematerialet. Dette arbeidet utføres som regel av fagassistenter. Vanligvis er det utarbeidet et klippemanus som klipperen lager en førsteklipp i henhold til. Først når denne er på plass er det vanlig at regissør og gjerne produsenten ser gjennom klippen. Utover i klippeperioden er det et samspill mellom regissør, klipper, klippekonsulent og produsent, som ender opp i en låst klipp på et gitt tidspunkt. At klippen er låst, betyr at det ikke kan gjøres noen endringer i den etterpå, og at etterarbeid på lyd- og bildesiden kan starte. typisk etterarbeid på bildesiden er fargekorrigering, grafikk, effekter og overganger. På lydsiden dreier det seg om ettersynk av dialog, musikk, lydeffekter og så videre. Når både bildesiden og lydsiden er ferdig bearbeidet, er filmen klar for utspilling til et gitt visningsformat.

• (en) Filmmaking – kategori av bilder, video eller lyd på Commons