Profesjonsstudium

Profesjonsstudium (sammensatt av profesjon og studium) er et bredt begrep som betyr utdanninger som leder fram til ulike profesjoner. Ved universitetene har begrepet tradisjonelt særlig vært brukt om en håndfull tradisjonsrike, integrerte universitetsstudier (embetsstudier) som leder til lukkede akademiske profesjoner som prest, jurist eller lege, men begrepet har også vært brukt bredere om alle studier som sikter seg inn mot bestemte yrker.

Historisk har begrepet røtter i de eldre begrepene embetsstudium og embetseksamen og sikter særlig mot de tre tradisjonelle embetsstudiene med røtter fra den dansk-norske helstaten, teologi, jus og medisin. På 1900-tallet ble begrepet tatt i bruk ved universitetene for å markere skillet mellom disse studiene som rettet seg mot bestemte profesjoner som utdanningen gav et formelt monopol på (dvs. lukkede profesjoner), og andre utdanninger. På denne tiden hadde begrepet embetseksamen blitt tatt i bruk om nesten alle høyere universitetseksamener, slik at begrepet embetsstudium ikke lenger var entydig. Ved Universitetet i Oslo brukes begrepet profesjonsstudium i moderne tid om studiene i teologi, jus, medisin og psykologi, som gir adgang til bestemte lukkede og regulerte profesjoner som prest, jurist (f.eks. advokat/dommer), lege og psykolog.

I moderne tid er begrepet også brukt bredere om alle utdanninger som sikter seg inn mot bestemte yrker, selv om utdanningene ikke nødvendigvis gir adgang til en lukket profesjon.

F.eks. har begrepet i ny tid også vært brukt om lærerstudier, som er en videreføring av eldre tiders lærerseminarer og lærerskoler som historisk utdannet lærerkrefter til folkeskolen. Disse utdanningene ble ikke historisk betegnet som studier fordi de ikke hadde tilknytning til universitetene, og tidligere var alle høyere lærerstillinger og lederstillinger i skolevesenet forbeholdt personer med universitetsutdanning, f.eks. som teolog. Det ble ikke historisk stilt krav om en spesiell formell utdanning for å bli lærer i folkeskolen, men lærerseminarene ble etablert for å øke nivået på undervisningen i folkeskolen. Læreryrket er i moderne tid mangfoldig og er generelt åpent for alle med relevant høyere utdanning, og lærerstudier gir derfor ikke adgang til en lukket profesjon på den måten f.eks. jus- eller medisinstudier gjør.

Begrepet profesjonsstudier er også brukt om en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger som opprinnelig oppstod utenfor universitetene, f.eks. sykepleierutdanning. I disse tilfellene gir studiene i moderne tid adgang til en regulert og lukket profesjon, men ble ikke historisk regnet som studier, men i stedet som en yrkesrettet skolegang.

Blant utdanninger i Norge som i moderne tid noen ganger omtales som profesjonsstudier er:^[1]

Tradisjonelle embetsstudier som gir adgang til regulerte (lukkede) profesjoner

• Teologi
• Jus
• Medisin

Andre studier som gir adgang til regulerte (lukkede) profesjoner

• Sykepleier
• Farmasi
• Veterinær
• Odontologi
• Psykologi
• Vernepleie

Andre yrkesrettede studier som ikke gir adgang til regulerte (lukkede) profesjoner

• Sosionom
• Lærer
• Fiskerifag
• Informatikk
• Ingeniør
• Journalist

Begrepet har ingen sammenheng med forskningsområdet profesjonsstudier, der begrepet er avledet av ordet studie (dvs. vitenskapelig undersøkelse) og ikke studium.