Provinsen Carolina
Provinsen Carolina, engelsk The Province of Carolina, var mellom årene 1663 og 1729 en britisk koloni i Nord-Amerika. Provinsen ble delt 1729 i en nordlig og en sørlig provins som etter USAs selvstendighetserklæring ble delstatene Nord-Carolina og Sør-Carolina.
Provinsen Carolina var en koloni i britiske Amerika, kontrollert av Lord Proprietors, eierne, en gruppe på åtte engelske adelsmenn, blant annet rikskansleren Edward Hyde, og som ble uformelt ledet av Anthony Ashley-Cooper, 1. jarl av Shaftesbury. Misnøye over styringen av provinsen førte til at en stedsfortredende guvernør ble utnevnt for å administrere den nordlige halvdelen i 1691.
Delingen av en nordlig og sørlig del ble endelig i 1712, men begge kolonien forble på hendene til den samme gruppen av eiere. Et opprør mot eierne brøt ut i 1719 som førte til at det ble utnevnt en kongelig guvernør for Sør-Carolina i 1720. Etter bortimot et tiår hvor den britiske regjeringen forsøkte å kjøpe ut eierne ble både Nord-Carolina og Sør-Carolina kongelige kolonier i 1729.