Psykopati

Psykopati er en personlighetsforstyrrelse som er kjennetegnet av affektive, mellommenneskelige og atferdsmessige symptomer.^[2] Symptomene inkluderer egosentrert tankegang, manipulerende atferd, overfladisk følelsesliv, manglende empati og ansvarsfølelse og dårlig atferdskontroll.^[3] Psykopati er i dag ikke en egen diagnose i diagnosesystemene ICD-10 eller DSM-IV, men brukes bredt i retts-psykiatriske/psykologiske sammenhenger.

Psykopati som begrep har en lang historie. Ordet ”psykopati” er satt sammen av de greske ordene psyche (ψυχή), som betyr “sjel”, ”liv”, og pathos (πάθος) som betyr ”lidelse”, ”følelse”. En av de store pionérene i den moderne psykiatrien, Philippe Pinel (1754 – 1826), bidro til konseptualiseringen av psykopatibegrepet med sin beskrivelse av lidelsen som ”manie sans delir” (galskap uten delir) ^[4]. Den moderne forståelsen av psykopati er sterkt preget av utgivelsen av Harvey Cleckleys berømte bok ”Mask of sanity”, som først kom ut i 1941 ^[5]. Han lister opp 16 atferdsmessige symptomer som karakteriserer psykopatisk personlighet.

Disse 16 er:

1. Overflatisk sjarm og gode intellektuelle evner
2. Fravær av vrangforestillinger og andre tegn på irrasjonell tenkning
3. Fravær av nervøsitet eller psyko-nevrotiske tegn
4. Upålitelig
5. Løgnaktig og falsk
6. Mangler anger- og skamfølelse
7. Mangelfullt motivert antisosial atferd
8. Dårlig dømmekraft, og manglende evne til å lære av erfaring
9. Patologisk egosentrisitet og manglende evne til kjærlighet
10. Flatt og tynt følelsesliv
11. Manglende innsikt
12. Lite responsiv i mellommenneskelige relasjoner
13. Underlig og frastøtende oppførsel, både edru og i beruset tilstand
14. Gjennomfører sjelden trusler om selvmord
15. Upersonlig seksualliv
16. Manglende livsplanlegging

Basert på Cleckleys beskrivelse av psykopati utviklet Robert D. Hare en symptomsjekkliste for måling og diagnostisering av psykopati. ”Hare Psychopathy Checklist - Revised” (PCL-R) er et valid og pålitelig kartleggingsinstrument for psykopatisk personlighet som ofte omtales som ”gullstandarden” innen feltet^[2][6][7]. Instrumentet består av en 20-punkts sjekkliste for å beregne en poengscore på bakgrunn av et semi-strukturert intervju, observasjon, og gjennomgang av alle tilgjengelige arkivdata^[2]. Hvert punkt i sjekklisten evalueres på en trepunkts skala fra 0 til 2 hvor 0 = trekket er ikke tilstede, 1 = trekket er kanskje/i noen grad til stede, 2 = trekket er definitivt til stede. Maksimum score blir da 40 og minimum 0. For å kunne kategorisere individer som psykopat–ikke psykopat benyttes ofte en ”cut-off” score. Denne blir ofte satt til 30 i USA og til 25 i Europa ^[2][8]. Bruken av en slik ”cut-off” er dog ikke uproblematisk, og nyere forskning viser at en dimensjonal tilnærming til psykopatibegrepet kan være mer hensiktsmessig ^[9]. En to-faktor modell for PCL-R har fått mye støtte i forskningen ^[2], men også tre- ^[6] og fire- fasett ^[10] modeller er blitt foreslått. Faktor 1 blir ofte kalt ”primær psykopati”, da denne faktoren innbefatter de mellommenneskelige og affektive kjernesymptomene. Faktor 2 inneholder de impulsive og atferdsmessige symptomene, og denne faktoren blir ofte kalt ”sekundær psykopati” ^[11]

De 20 punktene i PCL-R er ^[2]:

1. Glatthet/overflatisk sjarm
2. Storhetsideer om egne evner og betydning
3. Behov for stimulering/lett for å kjede seg
4. Patologisk lyving
5. Bedragersk/manipulerende
6. Manglende anger eller skyldfølelse
7. Grunne affekter
8. Ufølsom/manglende empati
9. Parasittisk livsstil
10. Dårlig atferdskontroll
11. Promiskuøs seksuell atferd
12. Tidlig atferdsproblemer
13. Mangel på realistiske fremtidsplaner
14. Impulsivitet
15. Uansvarlig atferd
16. Tar ikke ansvar for egne handlinger
17. Mange kortvarige ekteskaps- eller samboerforhold
18. Ungdomskriminalitet
19. Vilkårsbrudd
20. Kriminell karriere med flere typer lovbrudd

”Comprehensive Assessment of Psychopathic Personality” (CAPP) ^[12] er et nytt kartleggingsinstrument for psykopati. I likhet med PCL-R skåres CAPP på bakgrunn av et semi-strukturert intervju, observasjon, pluss all tilgjengelig arkiv-informasjon. CAPP-modellen består av 6 domener som er ment å gi et mer helhetlig bilde av psykopatiske trekk. Disse 6 domenene er:

1. Tilknytningsdomenet
2. Atferdsdomenet
3. Kognitivt domene
4. Selvdomenet
5. Følelelsesdomenet
6. Dominansedomenet

Et av målene for utvikleren av CAPP var å minske vektleggingen av antisosial atferd. Et annet mål med instrumentet er å kunne fange opp endringer i personligheten, enten som følge av behandling, eller som følge av andre livshendelser. CAPP er et relativt nytt instrument og utprøving og valideringsstudier pågår, for mer informasjon se http://www.gcu.ac.uk/capp/index.html Arkivert 17. juni 2012 hos Wayback Machine..

Bruken av selvrapporteringsinstrumenter kan være svært tidsbesparende, og det er utviklet mange slike instrumenter som er ment å måle psykopatiske trekk. Eksempler på slike er: Levenson’s self-report psychopathy scale (LSRP)^[13], Self-report psychopathy scale (SRP) ^[14][15], og Psychopathic personality inventory (PPI)^[16]. Studier har vist at flere av selvrapportene korrelerer med PCL-R, men de viser også at ikke alle dimensjoner av psykopatibegrepet blir like godt fanget opp^[3][17]. Spesielt ser det ut til at de mellommenneskelige og affektive symptomene er vanskeligere å måle ved hjelp av selvrapportering^[3][17].

Selv om ikke alle personer med psykopatiske trekk kommer i kontakt med rettsvesenet, er størstedelen av forskningen på psykopati blitt gjort på kriminelle, og man vet derfor mindre om psykopatiske trekk hos ikke-kriminelle enn hos kriminelle. Amerikanske og internasjonale studier har vist at ca. 15 -20 % av fengselsinnsatte oppfyller kriteriene for psykopati^[2]. Høy PCL-R score er også forbundet med høy gjentagelsesfare^[2], og da spesielt for voldelig kriminalitet. Selv om psykopati er blitt knyttet til høy grad av voldelig kriminalitet, er dette først og fremst snakk om instrumentell vold, altså sjeldnere vold begått i affekt^[2][18].

Manglende impulskontroll er typisk trekk for mennesker som myrder andre mennesker, et type menneske som er antatt å være psykopat.^[19] At en har manglende impulskontroll på en måte som skader andre mennesker, betyr nødvendigvis ikke at en er psykopat - det betyr bare at en har et alvorlig avvik i hvordan en fungerer på i forhold til andre^[20].Impulsiv handling kan være alt fra å si hva en tenker /føler til konkrete handlinger, uten at en har tenkt gjennom konsekvensene.^[21] De fleste av oss kan gjøre en impulsiv handling av og til som kunne ha gitt negativ konsekvens for en selv, men ikke i svært stressende miljø der en er skjerpet; ute på gate med ukjente, i forelesning med mange ukjente, eller i andre situasjoner hvor det er det er flere ukjente tilstede.^[22]

Studier har vist at individer med psykopatiske trekk lærer dårligere av straff og at de har en lavere aktivering av det autonome nervesystemet mens de venter på smertefulle stimuli.^[23][24][25] Hjernebildestudier (fMRI) har vist forskjeller mellom høyt- og lavtskårende på PCL-R i hjerneområdene amygdala, hippocampus, cingulate cortex, insula og temporale og frontale cortex.^[23][26][27] Dette er områder som også er kjent for å være involvert i emosjonell prosessering.^[26][28]

Videre forskning indikerer at mens psykopater kan ha svekket affektiv empati, som involverer evnen til å føle andres følelser, kan de ha bevart, eller til og med over gjennomsnittlig, kognitiv empati, som er evnen til å forstå andres følelser og perspektiver.^[29][30][31] Dette skiller seg fra den generelle oppfatningen av psykopati som en total mangel på empati.

Studier tyder også på at psykopater ofte mangler evnen til å oppleve skyldfølelse.^[32][33] Skyldfølelse spiller en viktig rolle i moralsk resonnering og selvregulering, og kan ikke bare relateres til å ha gjort noe galt overfor andre, men også til en indre konflikt hvor egne mål eller verdier ikke er oppfylt. Forskning antyder imidlertid at psykopaters manglende skyldfølelse og affektive empati kan være symptomer på et dypere, mer omfattende problem.^[34] Hos friske individer samarbeider emosjonelle og kognitive prosesser for å veilede atferd og utvikle en moralsk samvittighet. I psykopati ser dette samspillet derimot ut til å være svekket, noe som kan forklare hvorfor psykopater har en svekket evne til å føle skyld og danne dype emosjonelle bånd.

Den affektive empatiens fravær er derfor ikke nødvendigvis årsaken til manglende skyldfølelse, men snarere en del av en større systemisk dysfunksjon. Psykopater kan ha problemer med å integrere emosjonelle signaler med kognitive vurderinger av egen atferd, noe som hindrer dem i å internalisere moralske og etiske normer.^[35] Dette kan føre til en grunnleggende mangel på emosjonell tilbakemelding som ellers ville støttet utviklingen av en sterk samvittighet og evnen til å regulere egen atferd i tråd med samfunnets normer.

Der er økende støtte for at genetiske faktorer spiller en rolle i utviklingen av psykopatiske trekk. Spesielt emosjonell avflatning og antisosiale tendenser ser ut til være sterkt genetisk influert ^[9].

Individer med psykopatiske trekk er tradisjonelt sett på som resistente mot behandling. Noen har også hevdet at psykopater kan bli flinkere til å manipulere og bedra som følge av tradisjonell terapi, men den eneste studien som har vist en slik forverring har flere store metodologiske svakheter, og omhandlet en meget spesiell terapiform som blant annet inkluderte administrering av LSD.^[23][36] Andre studier har vist relativt optimistiske resultater ^[23]. Selv om forskning kan tyde på at kjernetrekkene forbundet med primær psykopati kan være vanskelige å behandle, kan det se ut som trekkene forbundet med sekundær psykopati kan være mer mottakelige for behandling.

• Antisosial personlighetsforstyrrelse
• Dyssosial personlighetsforstyrrelse
• Narsissistisk personlighetsforstyrrelse