Rørblad

Et rørblad (rør, flis) er en tynn bred stripe av et materiale som vibrerer for å lage lyd. Fliser brukes til treblåseinstrumenter, og er vanligst lagd av kjemperør, sjeldnere av syntetiske materialer så som plast. Tungehorn er et eksempel på rørbladinstrument som har vært brukt i norsk tradisjonsmusikk.

Enkle rørblader blir brukt hos klarinetter og saksofoner. Flisen blir satt på et munnstykke og strammet til med en klemme. Undersiden av flisa er helt flat slik at den passer munnstykket; oversiden blir gradvis tynnere jo nærmere du kommer slutten av flisa. Den er rektangulært formet, bortsett fra tuppen som er avrundet for å passe med tuppen av munnstykket. Alle enkle rørblader har samme form, men har forskjellig størrelse for å passe til munnstykket.

Fliser deles inn i fem motstandsgrader der 1 gir minst motstand og 5 mest. Fliser av samme type skjæres likt, men siden ulike deler av kjemperøret har ulik tetthet og fleksibilitet vil ulike fliser gi ulik motstand. Skalaen er ikke standardisert og kan variere på flisene mellom produsentene. For å gi forskjellig lyd og respons skjæres forskjellige flis-typer ulikt og vil dermed ha ulik form på den beskårede delen. Fliser til bruk i jazz lages ofte slik at de blir mer responsive og får mer diskant i lyden, mens de til bruk i klassisk gir mer motstand og gir mer kompakt tone^[1].

Doble rørblader blir blant annet brukt på fagotter, oboer, sekkepiper og engelske horn. Rørbladet puttes rett inn i musikerens munn, uten å festes på et munnstykke, slik som må gjøres med et enkelt rørblad; flisene vibrerer heller mot hverandre.

De doble rørbladene set ut som to enkle rørblader som er bøyd og satt sammen slik at de danner et hull som en spiss ellipse. Rørbladet har også et kammer i hælen av flisen som kan ha forskjellig farge. Styrken på rørbladet er også gradert etter den samme skalaen som hos enkle rørblader, fra 1 til 5, der denne skalaen også kan være forskjellig mellom produsenter.

De fleste rørblader er lagd av kjemperør, men fliser av syntetiske materialer blir også brukt av noen få klarinetister og saksofonister. Syntetiske rørblader varer generelt lengre enn deres naturlige motstykker, de trenger ikke å fuktes før spilling, og kvaliteten på rørbladene varierer ikke så mye fra flis til flis. Mange musikere mener derimot at de har dårligere lyd enn de av kjemperør, eller bruker dem der lydkvaliteten ikke er så viktig, så som i amerikanske marsjerende korps.

Nylige utviklinger innen syntetiske rørblader har lagd fliser lagd av en syntetisk polymer-blanding^[2], og siden forskning på dette området har hatt fremgang, har syntetiske rørblader blitt mer akseptert. Fliser av syntetisk materiale er nyttig når man spiller med jevne lange mellomrom, da fliser av kjemperør ville ha tørket.

Dizien, en kinesiske transponerende fløyte, har en spesiell type flis som er lagd av en papirlignende bambusmembran.

Fra gammelt av lagde musikerne rørblader fra kjemperør ved hjelp av enkle hjelpemidler, en prosess som både tok lang tid og var strevsomt. Spesialverktøy for å kutte og trimme flisene gjorde tiden kortere.

I dag bruker nesten alle spillere som spiller instrumenter av enkle rørblader masseproduserte, selv om mange regulerer dem ved å file eller pusse dem ned. Noen profesjonelle lager enkle rørblader fra bunnen av, men dette er tidskrevende og trenger dyrt utstyr.

Blant dobbelt rørblad-brukere lager noen av de viderekomne og profesjonelle sine egne fliser, mens begynnere og studenter kjøper fliser av læreren sin eller i musikkforretninger.