Røyking

Røyking (eller røkning) er inhalering av røyken fra et nytelsesmidler som blir oppvarmet eller forbrent. Nytelsesmidlene er vanligvis tobakk, men man kan også benytte cannabis, opium eller andre narkotiske stoffer. Stoffet inntas i form av sigarer, sigaretter og liknende eller i tobakkspiper, og røyken trekkes ofte ned i lungene. Tobakk er tillatt i de fleste land, mens andre stoffer er forbudt. Sigarettrøyking er den mest utbredte formen for røyking, og tobakksindustrien produserer årlig rundt 5,5 billioner sigaretter på verdensbasis.^[1]

Det har blitt vitenskapelig bevist at både røyking av tobakk og passiv røyking fører til helseskader, ifølge Verdens helseorganisasjon dør nesten 6 millioner mennesker hvert år på grunn av tobakksrøyking.

Før Columbus' ekspedisjon til Amerika fantes det ikke tobakk i Europa eller Asia. Columbus tok med seg tobakksplanten til Europa, og introduserte dermed røykingen i Europa. I Amerika har de røykt tobakk siden lenge før europeernes kolonisering. Mayaene i Mellom-Amerika røykte tobakk, og det er funnet en steinpipe fra år 1000 f.Kr. på øya Marajó i Brasil som er brukt til røyking. Det er også funnet en steinpipe fra år 2.700 f.Kr. ved byen Alberta i Canada. Man er riktignok ikke sikker på om denne er brukt til røyking. Sir Walter Raleigh (1554–1618) var visstnok den som importerte den første ladningen med tobakk til England. Produksjon av krittpiper ble levebrød for mange. I røykeklubber ble det lagt vekt på å får pipene til å vare lengst mulig, og de ble gjerne utstyrt med eierens merkelapp med navn og hengt opp under taket til neste besøk. Tobakksplanten (Nicotiana tabacum) ble oppkalt etter den franske ambassadøren i Lisboa, Jean Nicot (1530–1600), som innførte tobakksplanten til Frankrike i 1560 og gjorde den kjent som medisinsk plante.[3][4] Jean Nicot har også gitt navn til den stimulerende og avhengighetsskapende giften nikotin[5] som tobakken inneholder.[6] Etterhvert prøvde man andre trematerialer til piper for å slippe at gloen brant gjennom treverket. Man fant til slutt at briar (bruyére, Erica arborea) hadde røtter som tålte det. Parallelt kunne de velstående få kjøpt kunstferdig utskårne piper i merskum. Etterspørselen etter briarrøtter har i perioder ført til at busken, som er viltvoksende ble sjeldnere og nesten utryddet. Å blande seg fram til smakelige tobakksblandinger ble utviklet til et håndverk på linje med vinsmaking. Spesielt ble dette framherskende i land som tok etter de engelske renhetslovene, som ikke tillot tilsetninger som rum, eplesaus, svisker og lignende. Der hadde man bare til rådighet de fire hovedsortene av tobakk som var tilgjengelig, inklusive latakiatobakk som egentlig var tørket i røk av eikeblader, samt cavendish- tobakk som var transportert i brukte rum-fat og trukket aroma derfra. Etterhvert som sigaretter ble mer og mer vanlig, dabbet også interessen for piperøkning av, og antallet pipetobakker og pipebutikker er sunket drastisk. Fabrikkmessig produksjon av sigaretter ga behov for massemarkeder, der enkelte mente at behovet for tobakk til denne produksjonen både førte til dyrking i andre land med utarmet jord som resultat, og kvalitetsfall på råstoffene. De beste bladene trakk ikke lenger toppriser, noe enkelte småprodusenter dro nytte av. Reklamekampanjer der sigaretten var en del av «det gode liv» var vanlige i etterkrigstiden. Flere land har etterhvert forbudt slik reklame.

• 
  Nybygger-guvernøren John Carver røyker fredspipe med indianerhøvdingen Massasoit i Kolonien Plymouth i USA 1621.
• 
  Bønder fra Bykle i Setesdal fotografert sist på 1800-tallet. Både kvinnen og mannen røyker pipe.

  Foto: Axel Lindahl/Nasjonalbiblioteket
• 
  Mann fra de asiatiske delene av Russland med vannpipe rundt 1910.
• 
  Mann fra Thailand med opiumspipe 1979.

Da tobakken var ny i Europa på 1600-tallet var det litt forskjellige benevnelser på det å røyke. I Tyskland sa en til å begynne med Tabak trinken, det vil si «å drikke tobakk». I Sverige het det allerede ca. 1670 at En will rökja tobak, then andra uphåppar i taket. I Danmark brukte en på 1700-tallet både uttrykkene at røge og at ryge om tobakksrøyking, men endte opp med kun å bruke det siste.

I 2008 utarbeidet WHO en rapport om utbredelsen av røyking i verden. Rapporten inneholder opplysninger om 135 land med nyere og internasjonalt sammenlignbare data m røyking. 18 land med nasjonale data som verken er nyere eller internasjonalt sammenlignbare og 41 land uten data om røyking.^[7] Dataene viser røyking av tobakksprodukter når undersøkelsen ble gjennomført inkludert daglig og ikke-daglig røyking. Rapporten regnes som 95% riktig.^[8]

Prosentandel menn (kartet til venstre) og kvinner som røyker. Legg merke til forskjellen mellom skalaen for kvinnelige og mannlige røykere. Land hvor det mangler data, er vist i grått.^[9]

Rundt 1970, - var norske røykere, - blant dem som røykte mest i Europa.

I 2004 ble det innført røykeforbud i Norge.

I 2022, - er Nordmenn blant de mest røykfrie^[10]

se utdypende artikkel: Liste over røykeforbud etter land

En rekke land har forskjellige former for røykeforbud. Røykeforbud er offentlig politikk, inkludert straffebud og helse og arbeidsmiljø reguleringer som forbyr tobakksrøyking på arbeidsplasser og/eller andre offentlige ormråder. Lovgivgningen kan også i noen tilfelle begrense det å bære eller eie et påtent tobakksprodukt.

Ingen kjente røykeforbud (eller data mangler).   Delvis eller ukomplett beskyttelse, svak håndhevelse.   Ingen nasjonale røykeforbud, noen områder har mer omfattende innendørs restriksjoner.   Nasjonalt røykeforbud for offentlige områder med unntak av underholdningslokaler og restauranter, eller svak håndhevelse i innendørs underholdningsområder.   Nasjonalt røykeforbud for offentlige områder med unntak av underholdningslokaler og restauranter, noen områder har omfattende innendørs restriksjoner.   Omfattende nasjonalt røykeforbud som dekker alle offentlige innendørs områder (noen ganger med spesifiserte unntak).

Ifølge Verdens helseorganisasjon dør nesten 6 millioner mennesker hvert år på grunn av tobakksrøyking.^[11] Helseaspektet har ført til at flere land land har innført restriksjoner på røyking. Blant annet så har mange innført forbud mot røyking i offentlige rom og en nedre aldersgrense på salg av tobakksvarer. I Norge er den satt til 18 år (tidligere 16 år).^[12]

Tobakk er et lovlig helseskadelig nytelsesmiddel.^[13] Tobakk er ikke et næringsmiddel eller et medisinsk preparat.^[13] Norges Høyesterett uttaler: «Tobakkskadene har rammet og kommer til å ramme en betydelig del av røykerne. Tallene viser at antall personer som hvert år får ulike typer helseskader, er meget stort. Selv om det normalt tar meget lang tid før slike skader utvikler seg, har sigarettrøyking nå vært vanlig for en stor del av befolkningen i så lang tid at et meget stort antall mennesker allerede er blitt rammet.»^[14] og «Erfaringen har som nevnt vist at en stor andel - og et meget stort antall - av sigarettrøykerne blir rammet av ulike former for helseskader, til dels med dødelig utgang. Men dette skjer ofte først i moden alder og etter lang tids bruk, og ikke som en relativt umiddelbar konsekvens av bruken.»^[14]

Om helseskader ved røyking sier norsk rettsvesen i 2003 (Høyesterett siterer fra lagmannsrettens dom)^[15]:

«(a Mellom en tredjepart og en halvpart av de som daglig røyker sigaretter, dør en for tidlig død.

(b Halvparten av disse dør før pensjonsalderen og mister 20-25 år av sitt liv.

(cTotalt dør i Norge årlig rundt regnet 8.000 personer som følge av tobakkskader. Noe over halvparten av disse dødsfallene skyldes hjerte- og karsykdommer, omtrent en fjerdedel kreft og resten hovedsakelig luftveissykdommer.

(d Et enda større antall røykere utvikler røykerelaterte sykdommer som gir betydelige plager og redusert livskvalitet.

(e Helseskadene viser seg normalt først etter mange år - kanskje 30-40 år - etter påbegynt røyking.»^[15]

En britisk studie publisert i The Lancet i 2007 konkluderte med at den samlede skadevirkningen av tobakksrøyking på samme nivå som amfetamin, men mindre skadelig enn alkohol og mer skadelig enn cannabis. Av stoffen vurdert i studien ble khat ansett som minst skadelig og heroin som mest skadelig.^[16]

Ifølge forskning fører også såkalt festrøyking til vesentlig økt risiko for helsefare og tidlig død.^[17][18]

• Cigarillo
• Tobakksskadeloven
• Advarselsmeldinger på tobakksprodukter
• Helsefarer ved tobakksrøyking
• Lungekreft
• Kols
• Lungerehabilitering
• Røykeslutt
• Tobakksreklame
• Cannabis (rusmiddel)
• Opium
• Elektronisk sigarett

• (en) Smoking – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Artikkelen «Røyking» i Paxleksikon fra 1976-1982
• Arbeidstilsynet om røyking på restauranter og arbeidsplasser
• Folkehelseinstituttets temaside om røyk og snus