Radclyffe Hall

Radclyffe Hall
FødtMarguerite Radclyffe Hall
12. aug. 1880[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bournemouth[5]
Død7. okt. 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
London[5]
BeskjeftigelseSkribent, lyriker,[6] romanforfatter[6]
Utdannet vedKing's College
Queen Elizabeth College
Partner(e)Mabel Batten
Una Vincenzo
NasjonalitetStorbritannia[7]
GravlagtHighgate gravlund
SpråkBritisk-engelsk
UtmerkelserJames Tait Black Memorial Prize (1926)[8]
PseudonymRadclyffe Hall, John Hall
Debuterte1906
Aktive år1906–
Viktige verkThe Well of Loneliness
Signatur
Radclyffe Halls signatur
Radclyffe Hall på Commons

Marguerite Antonia Radclyffe Hall (1880–1943) var en engelsk poet og forfatter, som er særlig kjent for romanen Ensomhetens brønn (originaltittel The Well of Loneliness) et banebrytende arbeid i lesbisk litteratur. I voksen alder brukte Hall ofte fornavnet John, i stedet for Marguerite.

Bakgrunn og oppvekst

[rediger | rediger kilde]

Hall ble født i Bournemouth, Hampshire (nå Dorset).[9] Foreldrene var Radclyffe («Rat») Radclyffe-Hall (1846–1898) og Mary Jane Sager (født Diehl). Halls far var velstående og er omtalt som en notorisk flørt og skjørtejeger. Han hadde studert ved Eton og Oxford, men arbeidet sjelden, ettersom han hadde arvet en stor sum penger fra sin far, en lege som var leder av British Medical Association. Halls mor var en amerikansk enke fra Philadelphia.[10] Hun var ustadig og hadde et ujevnt humør. Radclyffe foraktet sin mor, som gjennom hele barndommen fortalte Radclyffe at hun var et uønsket barn, som var født fordi moren ikke fikk abort da hun gikk gravid med henne. Radclyffes far forlot toåringen Marguerite og hennes mor i 1882. Han etterlot datteren en betydelig sum penger, som moren ofte forsynte seg av til eget bruk.[11][10]

Radclyffes mor giftet seg senere med sangprofessoren Albert Visetti, en mann Radclyffe ikke likte – og som hadde et stormfullt forhold til hennes mor.[12][11]

Mabel Batten sang for John Singer Sargent mens han malte hennes portrett, rundt 1897.

Voksenlivet

[rediger | rediger kilde]

Etter hvert som Hall ble eldre og mer selvstendig, innså hun at hun hadde arvet nok penger fra sin far til å leve uten å måtte arbeide eller gifte seg. Hun begynte da å leve som hun ønsket og kledde seg i samtidens typiske herremote, med lange bukser, monokkel og herrehatt.[11] Hun var lesbisk,[13] men beskrev seg selv som en «medfødt avviker» (congenital invert), et begrep tatt fra skriftene til Havelock Ellis og andre sexologer fra rundt århundreskiftet 1800/1900. Etter å ha nådd voksen alder uten å ha et yrke, tilbrakte hun store deler av tjueårene til å jakte på kvinner, som hun mistet etter hvert som de giftet seg.

I 1907 møtte hun Mabel Batten, en kjent amatørsanger, på kurstedet Bad Homburg i Tyskland. Batten, med kallenavnet «Ladye», var da 51 år gammel, mens Hall var 27. Batten var gift og hadde en voksen datter og barnebarn. Hall og Batten ble forelsket, innledet et forhold og etter at Battens mann døde, flyttet de sammen. Batten introduserte Hall for en krets av kunstneriske og intellektuelle kvinner, mange av dem lesbiske. Hun var også den som begynte å kalle Hall «John», etter å ha lagt merke til hennes likhet med en av Halls mannlige forfedre. Hall brukte dette navnet resten av livet.[14] Batten oppfordret Hall til å prøve å få publisert diktene hun skrev.[10]

I 1915 ble Hall forelsket i Battens kusine, Una Troubridge (1887–1963). Troubridge var skulptør. Hun var gift med viseadmiral Ernest Troubbridge og hadde en liten datter. Troubridge og Hall forble elskere resten av livet. Kjærlighetsforholdet førte til spenninger mellom Batten, Hall og Troubridge, helt til Batten døde i 1916. Hall fikk Battens lik balsamert, og et sølvkrusifiks velsignet av paven ble plassert på den dødes bryst.[15] Hall, Batten og Troubridge var «uanfektet av kirkens formaninger om likekjønnede parforhold. Halls katolisisme eksisterte ved siden av en livslang tilknytning til spiritisme og reinkarnasjon.»[16] Hall og Una Troubridge flyttet sammen i 1917.[17][10]"Forholdet varte til Halls død. 

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Etter en periode med reising og utdannelse utga Hall fem poesibøker mellom 1906 og 1915.[18]

Hennes første roman var The Unlit Lamp, publisert i 1924. Historien følger Joan Ogden, en ung jente som drømmer om å etablere seg i en leilighet i London sammen med sin venn Elizabeth (et såkalt «Bostonekteskap», samliv mellom to velstående kvinner). Joan vil studere medisin, men føler seg fanget av sin manipulerende mors følelsesmessige avhengighet av henne. Boken var lang og dyster – og dermed vanskelig å selge, så Hall valgte bevisst et lettere tema for sin neste roman, en sosial komedie med tittelen Forge (1924).[19] Mens hun hadde brukt sitt fulle navn på de tidlige diktsamlingene, forkortet hun det til M. Radclyffe Hall da hun utga Forge. Boken var en beskjeden suksess, og nådde bestselgerlisten til John O 'London' s Weekly.[20] Unlit Lamp, som ble trykt etter Forge, var den første trykt med hennes navn bare som Radclyffe Hall.[21]

I 1925 fulgte en annen humoristisk roman, A Saturday Life (1925) og deretter Adam”s breed (1926), en roman om en italiensk hovmester som utvikler avsky for jobben sin – og for mat i seg selv. Han gir bort alt han eier og velger å leve som eremitt i skogen. Bokens mystiske temaer er blitt sammenlignet med Hermann Hesses Siddhartha.[22] Denne boken solgte godt, ble kritikerrost, og vant både Prix Femina og James Tait Black Prize, en prestasjon som tidligere kun var oppnådd av E. M. Forster's En reise til India.[23] I 1926 publiserte Hall sin første novelle om homofili. Tolv dager senere begynte hun å skrive The Well of Loneliness (=Ensomhetens brønn).[11]

The Well of Loneliness

[rediger | rediger kilde]

Halls mest kjente verk er The Well of Loneliness, den eneste av hennes åtte romaner som har åpenbare lesbiske temaer. Boken ble publisert i 1928 og omhandler livet til Stephen Gordon, en maskulin lesbisk som, på samme vis som Hall selv, identifiserer seg som en «invert». Romanen gir en sårbar, sympatisk skildring av lesbiske.

The Well of Loneliness er ikke seksuelt eksplisitt, men ble likevel gjenstand for en rettssak om uanstendighet i Storbritannia, noe som resulterte i at alle kopier av boken måtte destrueres. USA tillot publisering, også der etter en lang kamp i retten. Boken er for tiden (pr. 2023) publisert I Storbritannia av Virago og av Anchor Press i USA. The Well of Loneliness var nummer syv på en liste over topp 100 lesbiske og homofile romaner utarbeidet av Publishing Triangle i 1999.[24] Den er nå regnet som en av forgjengerne til det som kalles gullalderen for lesbisk kiosklitteratur (lesbian pulp fiction).

Boken ble oversatt til norsk i 1949, med tittelen Ensomhetens brønn. Oversetter var Else Marie Monsen.[25]

Senere romaner

[rediger | rediger kilde]

Hall publiserte én roman etter The Well of Loneliness. Et anonymt smedeskrift (et satirisk skrift) med tittelen The Sink of Solitude var blitt publisert under striden om The Well of Loneliness. De primære målene for nidskriftet var James Douglas, som hadde insistert på at The Well of Loneliness måtte forbys – og innenriksminister William Joynson-Hicks, som hadde startet rettssaken. Skriftet spottet også Hall og hennes bok. En av illustrasjonene, som viste Hall naglet til et kors, forferdet henne så hun knapt kunne snakke om det før mange år senere. Skyldfølelsen ved å bli avbildet i en tegning som hun opplevde som blasfemisk, førte til at hun valgte et religiøst emne for sin neste roman: The Master of the House.[26]

Hall forlangte at The Master of the House skulle publiseres uten vaskeseddel. Dette kan ha villedet noen kjøpere til å tro at det var enda en roman om «inversjon». Forhåndssalget var godt, og boken ble nummer én på The Observers bestselgerliste, men den fikk dårlige anmeldelser i flere viktige tidsskrifter, og salget gikk dårlig.[27] I USA var anmelderne mer positive, men kort tid etter bokens utgivelse, ble alle kopier beslaglagt – ikke av politiet, men av kreditorer; Halls amerikanske forlag hadde gått konkurs. Houghton Mifflin overtok rettighetene, men da boken var klar til å republiseres, var nyhetens interesse over.

Mabel Battens og Ratcliffe Halls felles gravsted på Highgate gravlund.

The Girls of Radcliff Hall

[rediger | rediger kilde]
Bokomslag fra 1951 til romanen The Well of Loneliness.

Den britiske komponisten og livsnyteren Gerald Tyrwhitt-Wilson, 14. Baron Berners, skrev en nøkkelroman kalt The Girls of Radcliff Hall, der han skildrer seg selv og sin vennekrets, inkludert Cecil Beaton og Oliver Messel, som lesbiske skolejenter på en skole som heter Radcliff Hall. Romanen ble skrevet under pseudonymet Adela Quebec og publisert og distribuert privat. Indiskresjonene boken henviser til, skapte et opprør blant Berners' fortrolige og bekjente, noe som gjorde hele saken mye diskutert i 1930-årene. Cecil Beaton forsøkte å få alle kopiene ødelagt.[28][29][30] Boken forsvant senere fra sirkulasjon, noe som gjør at den er ekstremt sjelden. Historien er imidlertid inkludert I Berners' Collected Tales and Fantasies.

Senere år og død

[rediger | rediger kilde]

Hall bodde sammen med Troubridge i London. I løpet av 1930-årene flyttet de til den lille byen Rye i East Sussex, kjent for sine mange forfattere, inkludert Halls samtidige, romanforfatteren E.F. Benson. Hall hadde affærer med andre kvinner gjennom årene, blant andre skuespilleren Ethel Waters.[31]

I 1930 mottok Hall Eichelbergher Humane Awards gullmedalje. Hun var medlem av PEN International, rådet for Society For Psychical Research og var medlem (fellow) av the Zoological Society.[32] Hun ble listet som nummer 16 i The Pink Papers liste over 500 lesbiske og homofile helter.[33]

På ferie rundt 1934, pådro Troubridge seg enteritt (inflammasjon av tynntarmen). Evguenia Souline, en russisk sykepleier, ble ansatt for å ta vare på henne. Hall og Souline endte opp med å ha en affære, noe Troubridge visste om og tolererte.[34] Hun var såret og ulykkelig, men fortsatte å bo sammen med Hall.[11]

I 1943 ble Hall diagnostisert med tarmkreft. Operasjonen mislyktes, og hun døde i en alder av 63 år.[11] Hun er gravlagt i et hvelv i Circle of Lebanon på vestsiden av Highgate Kirkegård, ved inngangen til Batten-familiens gravkammer, hvor også Mabel Batten er begravet.[35]

Verk

[rediger | rediger kilde]

Romaner

[rediger | rediger kilde]

Poesi

[rediger | rediger kilde]
  • Dedicated to Sir Arthur Sullivan (England: s.n., 1894)
  • Twixt Earth and Stars (London: John and Edward Bumpus Ltd., 1906)
  • A Sheaf of Verses : Poems (London: J. and E. Bumpus, 1908)
  • Poems of the Past & Present (London: Chapman And Hall, 1910)
  • Songs of Three Counties and Other Poems (London: Chapman & Hall, 1913)
  • The Forgotten Island (London: Chapman & Hall, 1915)
  • Rhymes and Rhythms (Milan, 1948)

Arkiv

[rediger | rediger kilde]

Mange av Halls og Troubridges etterlatte papirer, inkludert et manuskript av The Well of Loneliness, notatbøker, dagbøker og korrespondanse, oppbevares ved Harry Ransom Center, University of Texas.[36] Maskinskrevne kopier av Halls kjærlighetsbrev til Evguenia Souline, skrevet på slutten av 1930-årene og tidlig i 1940-årene, oppbevares Ved Cadbury Research Library, University Of Birmingham.[37]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Radclyffe-Hall, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, oppført som Marguerite Radclyffe Hall, Babelio forfatter-ID 182666[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118639463, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, Wikidata Q18328141 
  7. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.ed.ac.uk, besøkt 6. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Baker p. 7
  10. ^ a b c d Vargo, Marc E. "Scandal: Infamous Gay Controversies of the Twentieth Century" pp. 56-57
  11. ^ a b c d e f Radclyffe Hall Biography - Your Dictionary
  12. ^ Laura Seddon, British Women Composers and Instrumental Chamber Music in the Early Twentieth Century, Routledge (2013) - Google Books p158
  13. ^ Glagow, Joanne (2002). «Hall, Radclyffe». GLBTQ. Besøkt 5. november 2007. 
  14. ^ Cline, pp 58–67.
  15. ^ Terry Philpot, "In and out of church," THE TABLET, 21 July 2018, 8-9.
  16. ^ Philpot, 9.
  17. ^ «Radclyffe Hall». Arkivert fra originalen 9. mai 2006. 
  18. ^ «Radclyffe Hall and Una Vincenzo, Lady Troubridge: An Inventory of Their Papers at the Harry Ransom Center». Besøkt 29. januar 2021. 
  19. ^ Baker, pp 152–156.
  20. ^ Baker, 164.
  21. ^ Baker, p 168.
  22. ^ Baker, 183–186.
  23. ^ Baker, pp 196–197.
  24. ^ «The Publishing Triangle's list of the 100 best lesbian and gay novels». 
  25. ^ Hall, Radclyffe (1949). Ensomhetens brønn. no: Det Nye forl. 
  26. ^ Baker, p. 257; Cline, p. 280.
  27. ^ Baker, pp. 275–276.
  28. ^ Florence Tamagne, "History of Homosexuality in Europe, 1919–1939", Algora Publishing, 2004; ISBN 0-87586-356-6, p 124
  29. ^ Bryony Jones, The music of Lord Berners (1883–1950): the versatile peer, Ashgate Publishing, 2003; ISBN 0-7546-0852-2, pp 9, 101, 143
  30. ^ Beverly Lyon Clark, Regendering the school story: sassy sissies and tattling tomboys, Routledge, 2001; ISBN 0-415-92891-5, p 143
  31. ^ Gianoulis, Tina. «Waters, Ethel (1896-1977)». Arkivert fra originalen 21. mars 2006. Besøkt 21. april 2006. 
  32. ^ Biographical note in the Virago Press edition of The Well of Loneliness.
  33. ^ The Pink Paper, 26 September 1997 edition, issue #500.
  34. ^ Hall's letters to Souline were published in Glasgow (red.). Your John: The Love Letters of Radclyffe Hall. New York: New York University Press. ISBN 978-0-8147-3125-3. 
  35. ^ Baker, pp. 279–280.
  36. ^ «Radclyff Hall and Una Vincenzo, Lady Troubridge Papers, circa 1806-1962 (bulk 1912-1951), undated». Besøkt 29. september 2021. 
  37. ^ «UoB Calmview5: Search results». Besøkt 26. mai 2021. 

Videre lesing

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Radclyffe_Hall&oldid=23730300»