Rakettdrevet granat

Rakettdrevet granat er betegnelse på rakettdrevne, håndholdte, skulderavfyrte panservernvåpen uten styring, med eksplosiv ladning (granat). Rakettdrevne granater fikk masseutbredelse som nærkampvåpen under 2. verdenskrig og er fortsatt brukt bl.a. som geriljavåpen.

Tidlig i 1943 lanserte USA bazookaen til felttoget i Afrika. Betegnelsen blir brukt av engelsktalende som Rocket-propelled grenade (rakettdrevet granat), mens på russisk heter de Ruchnaya Protivotankovaya Granata, som er et eget sovjetisk våpen, og som man oftest forbinder med forkortelsen RPG. Tyskerne utviklet raskt en forstørret kopi av bazookaen under betegnelsen Panzerschreck, og litt senere et billig éngangsvåpen, Panzerfaust ("panserneve"). Den siste ble fremstilt i over 6 mill. eksemplarer. Den ble mye brukt som nærkampvåpen mot fiendtlige stridsvogner i forsvarskampene mot slutten av krigen.

De fleste moderne stridsvogner tåler treff fra en rakettdrevet granat, unntatt fra RPG-29 som er den mest avanserte. Granatene kan gjøre stor skade på pansret personellkjøretøy, og totalødelegge kjøretøy uten panser.

Den mest brukte er RPG-7 som ble tatt i bruk av sovjetiske styrker i 1961 og brukes fremdeles. RPG er mest brukt av det sovjetiske militære og kommunistland som russerne har solgt disse til. De ble også brukt av Mujahedin mot sovjetiske styrker i Afghanistan i den afghansk-sovjetiske krig, og brukes den dag idag mot allierte styrker i Afghanistan og Irak. Våpenet er et utmerket geriljavåpen; det betjenes av én mann, det kan lades om, kan brukes mot både personell og kjøretøy, og gjør stor skade.