Ralph de Diceto

Ralph de Diceto (død 22. november ca. 1202), domprost av St. Pauls katedral i London, og krønikeskriver. Første gang han nevnes er i 1152 når han mottar erkediakonembete i Middlesex.

Han ble antagelig født en gang mellom 1120 og 1130. Om hans nasjonalitet, bakgrunn, og foreldre vet vi ingenting. At han fikk sitt etternavn fra Diss i Norfolk er kun en antagelse da Dicetum like gjerne kan ha vært en latinsk form for Dissai, eller Dicy, eller Dizy, stedsnavn som finnes i Maine, Picardie, Burgund og Champagne.

I 1152 var Ralph de Diceto allerede magister av humanistiske fag og antagelig hadde han studert i Paris. Hans omdømme for læring og rettskaffenhet sto høyt. Han ble respektert og favorisert av Arnulf av Lisieux og Gilbert Foliot av Hereford (senere London), to av de mest framstående biskopene i hans tid. Ganske naturlig tok erkediakonen i spørsmålet om Thomas Becket den samme side og posisjon som hans venner.

Selv om hans fortellerstil er fargeløs, og selv om han var en av de som viste en del symapti for Becket ved kirkemøtet i Northampton (1164) viser hans brevveksling at han betraktet erkebiskopenes atferd som uoverveid, og at han ga råd til de som Becket betraktet som sine viktigste fiender.

Ralph de Diceto ble valgt i 1166 som sendebud for de britiske biskopene da de protesterte mot bannlysningene som ble fremmet av Becket. Men med unntak av denne episoden, som han karakteristisk nok unngår å nedtegne, forblir han i bakgrunnen. Den naturlige upartiskhet i hans intellekt ble betont av en bestemt engstelighet, noe som er åpenbart i hans skrifter som i hans eget liv.

En gang rundt 1180 ble han domprost ved St. Pauls katedral i London. I denne posisjonen utmerket han seg selv ved forsiktig forvaltning av dens besittelser, ved å gjenopprette disiplinen ved ordenskapittelet, og ved egne omkostninger bygge et domprosthus. En lærd og en mann av betydelig lærdom som viste særlig interesse for historiske studier. På den tiden da han ble utnevnt ved St. Pauls begynte han også å samle materiale for sin egen tids historie.

Hans venneskap med Richard Fitz Nigel, som etterfulgte Foliot i setet i London, med William Longchamp, kansler hos Rikard I av England, og med Walter de Coutances, erkebiskop av Rouen, gikk han gode muligheter til å samle verdifull informasjon.

Hans to viktigste verker, Abbreviationes Chronicorum og Ymagines Historiarum, dekker verdenshistorien fra Jesus’ fødsel og fram til år 1202. Det førstnevnte verket, som avsluttes i 1147, er et verk om læring og industri, men er helt og holdent basert på bestående kilder. Det sistnevnte verket begynte som en samling fra Robert de Monte og på brevene til Foliot blir etterhvert en selvstendig autoritet ved år 1172, og en samtidig nedtegnelse rundt 1181. I nøyaktighet og detaljenes fylde er Ymagines Historiarum dog ringere enn krønikene til den såkalte Benedikt av Peterborough (Abbas Benedictus) og til Roger av Hoveden.

Til å være en forfatter av annaler er han skjødesløs i sin kronologi, og de dokumenter han vedlegger, om enn ofte betydningsfulle, er tilsynelatende valgt uten noen bestemt prinsipp. Han har liten sans for stil, men viser betydelig innsikt når han diskuterer en politisk situasjon. Av denne grunn og for redegjørelsene for detaljene er verket av verdi som en sekundærkilde.

Se William Stubbs' utgave av Historical Works of Diceto (Rolls red. 1876, 2 bind), og særlig forordet. Andre bind inneholder mindre verker som er kun sammendrag av fakta som er tatt fra kjente kilder. Dicetos fragmentariske opplistinger av eiendommer har blitt redigert av erkediakon Hall i The Domesday of St Pauls, ss. 109 ff. (Camden Society, 1858).

• Stubbs, William (ed.). Radulfi de Diceto decani Lundoniensis opera historica. The historical works of master Ralph de Diceto, dean of London. 2 vols. Rolls, Rerum Britannicarum Medii Aevi Scriptores 68. 1876. The first volume contains editions of the Abbreviationes chronicorum, Capitula ymaginum historiarum and the Ymagines historiarum, with introduction. The second volume (Ymagines, continued, 1180-1202, minor works, and miscellaneous documents appended to the preface) contains minor works which are the barest compendia of facts taken from well-known sources.

Online copy of Volume 2 (1876) at Internet Archive.

• Hale, W. H. (ed.). The Domesday of St Pauls. Camden Society, 1858. pp. 109 ff. Diceto's fragmentary Domesday of the capitular estates.

Online copy of The Domesday of St Pauls at Internet Archive.

• Duggan, C. and A. Duggan. "Ralph de Diceto, Henry II and Becket." In Authority and Power: Studies on Medieval Law and Government presented to W. Ullmann, ed. by B. Tierneyand P. Linehan. Cambridge, 1980. pp. 59–81. With an appendix on decretal letters.
• Gillingham, John. "Historians without hindsight: Coggeshall, Diceto and Howden on the early years of John's reign." In King John: New interpretations, ed. S.D. Church. Woodbridge: Boydell, 1999. pp. 1–26.
• Greenway, Diana E. "Succession to Ralph de Diceto, dean of St Paul's." Bulletin of the Institute of Historical Research 39 (1966): 86-95.
• Gundermann, Gotthold. "Trogus und Gellius bei Radulfus de Diceto." Leipzig, 1926.
• Harrison, Julian. "The English reception of Hugh of Saint-Victor's Chronicle." The Electronic British Library Journal (2002).
• McDonald, Richard Blaise. "Diceto, Ralph (c. 1120s-1202)." In Encyclopedia of medieval literature, ed. by R.T. and L.C. Lambdin. Westport, Conn., 2000.
• Möhring, Hannes. "Zwei aiyubidische Briefe an Alexander III. und Lucius III. bei Radulf de Diceto zum Kriegsgefangenenproblem." Archiv für Diplomatik 46 (2000): pp. 197–216.
• Zinn, G.A. "The influence of Hugh of St Victor's Chronicon on the Abbreviationes Chronicorum of Ralph of Diceto." Speculum 52 (1977): 38-61.
• Villegas Aristizabal, L., "Revisión de las crónicas de Ralph de Diceto y de la Gesta regis Ricardi sobre la participación de la flota angevina durante la Tercera Cruzada en Portugal," Studia Historica- Historia Medieval 27 (2009): 153-170.