Raoul Wallenberg
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Raoul Wallenberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Raoul Gustaf Wallenberg 4. aug. 1912[1][2][3][4]  Lidingö Stockholm[5] Lidingö församling | ||
| Død | 17. juli 1947[6] (34 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, forretningsdrivende, diplomat, bankier | ||
| Utdannet ved | University of Michigan | ||
| Far | Raoul Oscar Wallenberg | ||
| Mor | Maj von Dardel | ||
| Søsken | Guy von Dardel Nina Lagergren | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer Æresborger av Canada (1985) Æresborger av USA (1981) Den europeiske menneskerettighetsprisen Civil Courage Prize (kildekvalitet: posthumt) Raoul Wallenberg-prisen (1985) Æresborger av Budapest (2003) Rettskaffen blant nasjonene (1963) (statsborgerskap: Sverige)[2] Honorary citizen of Australia (2013)[7] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Raoul Gustaf Wallenberg (født 1912, forsvant 1947) var en svensk diplomat og leder av redningsaksjonen av jøder i Ungarn fra 1944 til 1945.
Han var sønn av underløytnant Raoul O.W. og hans hustru Maria (Maj), født Wising.
Familieforholdene og livet før tiden i Ungarn
[rediger | rediger kilde]
Faren døde av kreft tre måneder før Raoul ble født, og moren giftet seg på nytt med Fredrik von Dardel 1918 da Raoul var seks år gammel.
Tanken var at Raoul skulle følge familietradisjonen og bli bankdirektør, men han var mer interessert i arkitektur. Han gikk ut gymnaset i 1930 med gode karakterer i tegning og russisk. Etter at han hadde avtjent verneplikten dro han til Frankrike for å studere fransk, ettersom han allerede kunne så bra tysk, russisk og engelsk. Siden dro han til USA og University of Michigan, der han avsluttet 4½-årsprogrammet på 3½ år. 1935 var Wallenberg i Sør-Afrika i seks måneder og arbeidet i et svensk byggefirma. Efter det ble han ansatt på et nederlandsk bankkontor i Haifa, Palestina. Der traff han jøder som hadde lykkes å flykte fra det nasjonalsosialistiske Tyskland. Da han kom hjem til Sverige arbeidet han for Koloman Lauer, en ungarsk jøde, på Centraleuropeiska Handelskompaniet. Det var på hans to siste arbeidsplasser at han fikk høre historiene som fikk ham til å dra til Budapest sommeren 1944 og redde jøder.
Redningsaksjoner i Ungarn
[rediger | rediger kilde]
19. mars 1944 okkuperte tyske styrker Ungarn og 14. mai samme år begynte ungarske myndigheter deportasjon av jøder med tog til konsentrasjonsleiren Auschwitz sør i Polen. Raoul Wallenberg hadde hørt historier i både Sverige og Palestina om hvordan jødene ble behandlet i Europa.
Koloman Lauer, som var i Ungarn og hjalp jøder, ønsket at den da trettien år gamle Wallenberg skulle komme til Ungarn og hjelpe ham. Koloman mente at Wallenberg ville være til stor nytte, da han hadde reist flere ganger til Ungarn i forbindelse med arbeidet og i tillegg var intelligent, energisk og hadde et kjent navn.
8. juli 1944 reiste Wallenberg til Ungarns hovedstad Budapest med mål om å redde jøder fra holocaust. 437 402 jøder hadde allerede blitt deportert i 148 godstog. Alle jøder på landet og i småbyene hadde blitt transportert til Auschwitz, og i Ungarn fantes det nå kun jøder igjen i Budapest, hvor 230 000 jøder fortsatt levde. De fleste hadde på dette tidspunktet gitt opp håpet om redning. Arbeidet i Budapest var delvis på oppdrag fra War Refugee Board.[8]
Wallenberg, Koloman, Per Anger og mange andre delte ut såkalte Schutzpass (tysk for «beskyttelsespass») til jødene. På passene sto det «Svédország», som betyr Sverige på ungarsk, og i midten var det tre kronor. Idéen med tre kronor i midten kom fra Wallenberg, og symbolet var ment å vekke respekt som et offisielt symbol. Det var en svært smart idé som fungerte godt. Alle jøder som fikk de «svenske» passene kunne ta bort sine jødestjerner fra jakkene. Raoul Wallenberg delte ut veldig mange schutzpass, og mange jøder ble reddet.
Likevel var det veldig få, sammenlignet med hvor mange ungarske jøder som døde i konsentrasjonsleirene. En annen god idé kom fra Valdemar Langlet. Han satte opp skilt ved diverse bygninger i Budapest der det stod ting som Svenska Biblioteket eller Svenska Forskninginstitutet. I virkeligheten var disse bygningene tilfluktsrom for jøder. Wallenbergs jødiske medarbeidere bygde 30 Sverigehus i bydelen Pest. Han hengte opp svenske flagg og erklærte disse bygningene for svensk territorium. I de 30 husene bodde tilsammen 15 000 jøder. Flere andre land gjorde det samme.
En dag ble et tog med 1 600 jøder om bord stoppet. Alle ble sendt tilbake til Budapest og reddet fra å bli deportert. Adolf Eichmann, SS-lederen i Budapest, kunne bare vente på at deportasjonene skulle bli igangsatt igjen. Ungarns leder, Miklós Horthy, uttalte den 15. oktober 1944 til Sovjetunionen at han var villig til å slutte fred, men dette ble avslått av tyskerne, og Horty ble tvunget til å gå av. Han ble erstattet av Ferenc Szálasi. Nå kunne Eichmann komme tilbake og igjen deportere jøder, men det fantes ikke lenger disponible tog, så han begynte «dødsmarsjene».
Nasjonalsosialistene tok med seg jøder og gikk den 200 km lange veien fra Budapest til Østerrike, der det fantes tog som skulle transportere jødene til konsentrasjonsleirene. På veien døde mange av sult, andre ble torturert til døde av tyskerne, hengte seg selv eller ble hengt i trær, druknet seg selv i Donau eller frøs ihjel. Raoul Wallenberg fulgte med langs veien og gav medisin, mat og «Schutzpass» til jødene. Han tok dem med pass ut av toget, og reddet på denne måten omtrent 2 000 personer. Da jødene kom til Østerrike, gikk Wallenberg om bord på toget, delte ut pass, og slapp ut alle «nysvensker».
Ved et annet tilfelle truet SS-general Gerhard Schmidhuber med å gjennomføre en massakre i en av Budapests jødeghettoer. Da truet Wallenberg med at Schmidhuber ville bli hengt etter krigen. Bare ved å si dette, reddet Wallenberg 69 000 jøder.
13. januar 1945, da de sovjetiske troppene nådde Budapest, var det 120 000 igjen i Ungarn. 17. januar ville Wallenberg følge med russerne til deres hovedkvarter i Debrecen, øst for Budapest. Det fikk han, så han dro rundt til «Sverigehusene» og tok farvel med alle sine venner. Til doktor Ernö Petö sa Wallenberg at han ikke var helt sikker på om han ville bli russernes gjest eller fange.
Wallenberg og hans sjåfør, Vilmos Langfelder, ble arrestert av russiske NKVD (forløperen for KGB) og ble satt i Lubjanka-fengselet i Moskva. Man kjenner ikke grunnen, men russerne kan ha tatt ham for å være amerikansk spion. Etter all sannsynlighet døde han også der av hjerteinfarkt (muligens iscenesatt) den 17. juli 1947 (jf. Smoltsov-rapporten), men medfanger har opplyst at han fremdeles levde på 1950-tallet.
Raoul Wallenbergs innsats i Budapest ble skildret på filmlerretet i 1990 av Kjell Grede, da filmen God aften, herr Wallenberg hadde premiere.
Annet
[rediger | rediger kilde]Raoul Wallenbergs niese, Nane Lagergren, er gift med den tidligere FNs generalsekretær Kofi Annan.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Raoul-Wallenberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID wallenbergr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wallenberg-raoul, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 9. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12008873s, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.legislation.gov.au[Hentet fra Wikidata]
- ^ «The War Refugee Board». encyclopedia.ushmm.org (på engelsk). Besøkt 31. januar 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (ru) Offisielt nettsted
- (en) Raoul Wallenberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Raoul Wallenberg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Holocaust Memorial Budapest, testimony from the family Jakobovics in 1947
- Witness: "Karoly Szabo played a determining role among Wallenberg’s supporters"
- Radiodokumentar om Wallenberg, fra Sveriges Radio P3
- «KGB blokkerte granskning av Wallenbergs forsvinning», Aftenposten 17. januar 2012
- Raoul Wallenberg Arkivert 21. februar 2018 hos Wayback Machine. - Yad Vashem (en)