Oppklaring

Oppklaring, eller rekognosering, er undersøkelse ved fysisk observasjon for å skaffe opplysninger om fiendtlige styrker, fiendtlige stillinger, terreng, infrastruktur og lignende.^[1] Oppklaring er en fundamental taktikk for å frembringe et etterretningsbilde, og er avgjørende for framrykking og videre handling.

Eksempler på oppklaring er patruljering med tropper, skip eller luftfartøyer, eller ved å sette opp skjulte observasjonsposter. Oppklaring kan også utføres med rekognoseringssatellitter og ubemannede luftfartøyer som droner. I tidlige tider falt denne oppgaven ofte på lette tropper, som romernes velites eller lette rytteravdelinger.

Fjernoppklaring innebærer oppklaring langt bak fiendens linjer for å skaffe informasjon av strategisk betydning. Blir utført av av spesialiserte oppklaringsavdelinger eller spesialstyrker.

Næroppklaring utføres av avdelingers egne oppklaringsressurser for å skaffe informasjon av taktisk betydning.

Oppklaringseskadronen i Brigaden i Nord-Norge var den første oppklaringsavdeling i Norge i moderne tid.

I Norge driver disse avdelingene med oppklaring spesielt:

• Fjernoppklaringseskadronen
• Artillerijegere i Artilleribataljonen
• Kystjegerkommandoen
• Fallskjermjegertroppen i Forsvarets Spesialkommando
• Jegertroppene i Heimevernets innsatsstyrker

• ISTAR
• Jeger (soldat)