Respekt

Respekt eller aktelse er et begrep for vår holdning overfor andre mennesker som kan vise at vi anerkjenner at den andre er verdig en aktelse enten som vår likemann eller som en vi setter høyere enn oss selv. Ærbødighet og anseelse er andre begrep som kan nyttes synonymt. Tilsvarende kan anerkjennelse for en annen persons handling eller prestasjon gis i form av en uttalt respekt. Eksempelvis, «Det står respekt av det valget hun tok.» Begrepet respekt er et positivt ladet ord. Motsetningen til respekt er forakt. Å vise mangel på respekt vil gjerne bli oppfattet som å være uforskammet. Fra engelsk er begrepet disrespect adaptert til muntlig norsk gjennom slanguttrykket å disse^[1].

Ordet respekt kommer fra latinsk spici og spectare. Begge varianter av verbet har betydningen «å se», eller «å skue fremfor seg». Satt sammen med «re-» repetere, å gjøre igjen, gir respici eller respectare. Det norske verbet «respektere» har direkte oversatt meningen «å se om igjen» eller «å se en gang til».

Gjennom beundring og berømmelse overfor andre mennesker kan respekten fremstå gjennom en form for underkastelse. I slike tilfeller vil det oppstå et maktgap i møtet mellom menneskene. I dette ligger menneskers respekt for autoritet, som er en norm i demokratiske samfunn. I kontrast kan respekt over maktgap også bygge på frykt, som er vanligere i totalitære samfunn. Tilsvarende skillelinjer finnes i ulike nivåer i et samfunn, rettet mot mennesker definert som maktpersoner. Eksempler kan være nasjonale og lokale politikere, religiøse ledere, militære, politi, lærere, eller det å vise respekt for samfunnets eldre.

På flere språk benyttes spesielle grammatiske høflighetsformer, «De», form som et uttrykk for respekt overfor andre mennesker. Dette gjelder norsk (De og Dem), på tysk (Sie) og på fransk(vous). Bruk av titler som herr, fru, sir, madamme er også høflighetsfraser som kan gi uttrykk for respekt.

Hilsemåter er egnet til å uttrykke respekt på flere måter. Fra et «hei» som er en anerkjennelse av at «jeg ser deg», til håndhilsing, som er vanlig i en rekke kulturer. Militær hilsen med rett holdning og hånda til lua er også et tegn på respekt, eventuelt overfor overordnede. I Thailand brukes gjerne hilsemåten wai, med håndflatene holdt sammen på en bønnelignende måte. Tilsvarende gjøres også i den indiske namaste- og den kambodsjanske sampeah-hilsenen. I japansk kultur gjøres hilsing ofte med bukk i hofteledd/livet.

Dette er i motsetning til den hersketeknikken det kan være å overse en annen person.

Ordet "respekt" kan brukes som adjektiv i positivt forstand som en beskrivelse / kreditering til noen som har gjort noe overraskende, merkverdig eller krevende.

• Ære, anseelse, verdighet
• Krenkelse, ydmykelse, fornærmelse

• NDLA: Respekt og toleranse