Respirasjon

Respirasjon, eller åndedrett, er en funksjon som utføres i åndedrettssystemet, en utveksling av gassene oksygen (O₂) og karbondioksid (CO₂) mellom levende organismer og omverdenen. Luft består imidlertid av mer enn O₂ (cirka 21 %) og CO₂ (cirka 0,04 %). Den består av mest nitrogen (N₂) (cirka 78 %), men også av argon (Ar) (cirka 0,9 %) og en rekke andre gasser i små kvanta.

Respirasjonen deles inn i to distinkte deler, gassutvekslingen, som er prosessen som transporterer oksygen og karbondioksid mellom blodet og atmosfæren, og den cellulære respirasjonen, som er den metabolske prosessen som ved hjelp av oksygen skaper energi gjennom oksidasjon og dannelse av karbondioksid. Hos mennesket er det vanlig å dele respirasjonen inn i faser, nærmere bestemt inspirasjon (eller inhalasjon) hvor luften trekkes inn i lungene, gassutveksling og cellulær respirasjon og til slutt ekspirasjon, hvor luften i lungene pustes ut.

Hos mennesket styres respirasjonen av egne områder i hjernestammen, og den viktigste faktoren for kontroll av respirasjonshastighet og -dybde (tidevolum eller tidalvolum, tilsvarer cirka 0,5 ltr. hos en voksen person) er hos friske personer blodets innhold av karbondioksid (CO₂), slik at det er en økt mengde CO₂ i blodet som stimulerer til økt respirasjon, og ikke mangel på oksygen.

Inhalert luft består av 78% nitrogen, 20,95% oksygen og små mengder andre gasser, inkludert argon, karbondioksid, neon, helium og hydrogen. Utpustet gass består av 4-5% karbondioksid etter volum, noe som er omtrent hundre ganger mer enn mengden inhalert. Volumet av oksygen reduseres med omtrent en fjerdedel, fra 4% til 5%, av den totale luftvolumet.

Automatisk pusting kan kanselleres i begrenset grad ved en enkel vilje eller for å legge til rette for svømming, tale, sang eller andre vokaltreninger.^[1][2] Det er umulig å undertrykke trangen til å puste til hypoksi, men trening kan forbedre evnen til å holde pusten. Det er bevist at praktisering av bevisst pusting bidrar til avslapning og stressreduksjon, men det er ikke bevist at de har noen andre helsemessige fordeler.^[3][4]

Det finnes andre reflekser for automatisk pustestyring. Nedsenking, spesielt av ansiktet, i kaldt vann utløser en reaksjon kalt dykkereflekse.^[5] Det opprinnelige resultatet av dette er lukking av luftveiene for å hindre vanninntak.

Visse pustemønstre har en tendens til å oppstå under visse sinnsstemninger. På grunn av denne sammenhengen mener spesialister innen ulike disipliner at de kan fremme en viss sinnsstemning ved å anta pustemønsteret som ofte er forbundet med den. For eksempel er kanskje den mest utbredte anbefalingen at dypere pusting, hvor mer av mellomgulvet og magen er involvert, kan fremme avslapning.^[6]

Under fysisk trening tilpasses dypere pustemønstre for å legge til rette for bedre oksygenopptak.^[7] En ekstra grunn til å adoptere et dypere pustemønster er å styrke kroppens kjerne. Under dyp pusting inntar brysttilgangen en lavere posisjon i kjernen, og dette bidrar til å skape intraabdominalt trykk som styrker korsryggen.^[8]

• Regjeringen.no:NOU 2003: 5 Pionerdykkerne i Nordsjøen

• Hyperventilasjon
• Agonal respirasjon
• Åndedrettssystemet
• Gassutveksling
• Cellulær respirasjon
• Kvelning

• (en) Respiration – kategori av bilder, video eller lyd på Commons