Reterne
Reterne (latin Raeti) var et folk eller en gruppe av stammer som levde i Alpene i romertiden. De ble kolonialisert av romerne 15 f.Kr., og provinsen ble oppkalt etter dem: Raetia. Man finner også skrivemåtene rætere (resp. raetere, rätere) eller rhetere (rhætere, rhaetere, rhätere), men formen med h har ingen støtte i de historiske latinske kildene.
Informasjonen om reterne er veldig sparsommelig. Det er ikke en gang sikkert om reterne var et enkelt folk eller en romersk samlebetegnelse på diverse ulike folkeslag som tilfeldigvis levde ved siden av hverandre. Den senere provinsen Raetia var i hvert fall ikke helt sammenfallende med de kulturelle, språklige eller etniske grensene i området. Det kan se ut til at reternes hovedområde var Engadin, Val Müstair og det vestlige Tirol; i så fall kan reterne identifiseres som bærerne av Laugen-Melaun- resp. Fritzens-Sanzeno-kulturen. Denne gruppen var sannsynligvis av ikke-indoeuropeisk opprinnelse. Det retiske språket kan ha vært beslektet med etruskernes.
Andre kilder angir også det vestlige Graubünden og bosettinger så langt syd som Comosjøen som retiske. Om dette virkelig var det samme folkeslaget, er som sagt uvisst.
Romaniseringen av Raetia førte i hvert fall til at det retiske språket og kulturen gikk tapt. Det er f.eks. ikke påvist noen lingvistisk sammenheng mellom reternes språk og dagens retoromanske språk – selv om de sistnevnte tales i et område som for en stor del lå innenfor det historiske landskapet Raetia, og også er oppkalt etter dette.