Rettskappe

Rettskappe er en del av arbeidsantrekket til aktører i rettsmøter.

Både bruken av rettskappe og utformingen av disse, varierer fra land til land. I enkelte land brukes også parykk, for eksempel pudderparykk.

Rettskappe er en del av arbeidsantrekket under rettsmøter i Norge, fastsatt som forskrift med hjemmel i domstolloven § 142.^[1] Rettskappe er et fellesbegrep for kapper som benyttes av aktørene i retten, både dommere, rettens personale for øvrig, advokater, aktor og andre representanter fra påtalemyndigheten.

Det finnes forskjellige regler for rettskapper i ulike land og ulike rettsinstanser. I Norge bæres en sort kappe. I noen land bærer advokater og dommere også hvit parykk.

Dommere, prosessfullmektiger som er advokat, aktorer, forsvarere og protokollsekretærer skal bruke rettskapper under ankeforhandling for Høyesterett.

Fagdommere, prosessfullmektiger og forsvarere som er advokat/ advokatfullmektig, aktorer og bistandsadvokater skal bruke rettskappe under ankeforhandling for lagmannsretten i fast innredete rettssaler. I tillegg finnes det unntak hvor rettens leder kan bestemme at man likevel ikke skal bruke rettskappe, og unntak hvor både protokollførere og rettsbetjenter må bruke rettskappe.

Fagdommere, prosessfullmektiger og forsvarere som er advokat/ advokatfullmektig, aktorer og bistandsadvokater skal bruke rettskappe under hovedforhandling i fast innredete rettssaler. Det samme gjelder under hovedforhandling i saker som er særlig omfattende eller hvor andre særlige grunner, hvor hovedforhandlingen gjennomføres et annet sted enn i fast innredet rettssal. Aktorer kan velge om de vil bruke rettskappe eller uniform i tingretten.

Ved vigsler skal notarius publicus som hovedregel bruke rettskappe.

Rettskapper er utformet av sort ullstoff med vide ermer, og rekker til midt på leggen. Rundt halsen er det en brem som er en flatt liggende krave som fortsetter på kappens forside til dennes nederste kant. Bremmen skal være mellom 14 og 15 cm bred bakerst i nakken, og smalne til 13 cm foran. På kappens forside skal den smalne jevnt fra 13 cm øverst til 10 cm ved kappens nederste kant. Det er også en brem nederst på ermene som skal være 9 cm bred.

Dommere i Høyesterett har en brem av rød fløyel. Dommere i lagmannsrett og tingrett har brem i sort fløyel.

Advokater og aktorer har brem i sort silke. Riksadvokaten har brem i sort fløyel.

Protokollførere har en smal krave uten brem.

Det anses som straffbart etter straffeloven § 328 å bære rettskappe uten selv å ha en posisjon som tillater dette.^[2]

Allerede i 1889 hadde man regler for bruk av kapper ved domstolene.

De ved Lagmandsretterne omfatte Embedsmænd skal under retsmøderne bære en embedsdragt bestående av en kappe overensstemmende med hosføiet tegning. Kappen bør ha en vidde på ca. 3/ ½ meter, og forfærdiges av sort ulltøy. For Riksadvokaten, dommerne og statsadvokaten anbringes rundt halsen som en flatt liggende krave en 15 cm bred brem, der forfattes i 10 cm. Rundt de vide, åpne ermers nederste kant anbringes en brem av 8 cm bredde. Krave og brem på kappen for Riksadvokaten og dommerne er av sort fløyel, for statsadvokaten av sort silke.

Kongelig resolusjon 1889

Fra 1925 til 1937 kom det ytterligere syv kongelige resolusjoner om kappebruk. Det ble bestemt at advokater skulle bære rettskapper når de møtte i Høyesterett eller i lagmannsretten som forsvarer. Det ble også bestemt at bydommere skulle bære dommerkapper, mens herredsdommere kunne bære dommerkapper i hovedforhandlinger.

Til tross for disse resolusjonene var det likevel variasjoner fra sted til sted basert på lokal sedvane. Derfor innførte Oslo byrett "kappetvang" i 1967, noe som førte til at skredderiet Theodor Stabell & co sendte ut rundskriv til advokater i og utenfor Oslo om at de solgte advokatkapper. Firmaet ble i 1974 overtatt av Edvins klær, men beholdt salget av advokatkapper.

Selv om mange klaget på at kappene for advokater var lite hensiktsmessige, ble det ikke noen endringer i reglene uten videre. I 1980 var det et leserinnlegg i Advokatbladet hvor problemet ble tatt opp. Det ble pekt på at de daværende bestemmelser ikke fastsatte kappeplikt for advokater ved hovedforhandling for herreds- og byrettene. Et annet problem som ble påpekt var romforholdene. Siden det ikke var egne omkledningsrom måtte advokatene skifte inne i rettssalen med partene til stede, noe som ble vurdert som upassende.

I 1983 utarbeidet Justisdepartementet et forslag til regler for bruk av rettskapper og sendte det på høring. Den 23. juni 1995 ble det ved kongelig resolusjon fastsatt en landsdekkende forskrift om "Regler om bruk av rettskapper m.v. ved domstolen".^[3] Forskriften er gitt med hjemmel i domstollovens paragraf 142. Forskriften inneholder detaljerte regler om kappebruken for de enkelte rettene. Reglene om kappenes utforming og utseende ble tilføyd i 2009.

• 
  Dommer Klaus Winter i dommerkappe av tyske føderale forfatingsdomstolen
• 
  Dommer Ruth Bader Ginsburg i dommerkappe fra USA
• 
  Den finske dommeren Erkki Kourula i Den internasjonale straffedomstolen i Haag.
• 
  The Supreme Court i USA

• Regler om bruk av rettskapper
• Bladkrage
• Pudderparykk

• Advokatkappenes lange historie^{[død lenke]} Artikkel av Maren Østern i Advokatbladet 18. desember 2009
• En advokatkappe – slik H. C. Andersen kunne sett den Artikkel av Torvald C. Løchen i Advokatbladet 27. januar 2010