Rettvinger

Rettvinger
En gresshoppe Akkurat denne arten finnes ikke i Norge.
Nomenklatur
Orthoptera Latreille, 1793
Populærnavn
Rettvinger
Hører til
Orthopteroida, vingede insekter, insekter
Økologi
Antall arter:		28 arter i Norge ca. 20 000 i verden
Habitat:		mest på tørre åpne områder.
Utbredelse:		på land,
Inndelt i
Vortebitere og sirisser Gresshopper

Rettvinger er en gruppe av de «gresshoppelignende insekter» (Orthopteroida). Den er delt inn i to underordener, Vortebitere og sirisser og Gresshopper.

• Rettvinger (Orthoptera) er gresshopper, vortebitere og sirisser.
  • Vortebitere og sirisser (Ensifera) som kjennetegnes av at de har svært lange antenner, så lang som eller lengre enn kroppen. Løvgresshoppen er en kjent representant fra denne gruppen.
  • Gresshopper (Caelifera) har forholdsvis korte antenner, og generelt, en litt mer kompakt kropp. Markgresshopper er typiske representanter for denne gruppen.

Rettvinger er mellom 1 og 12 cm. De norske artene er noe ikke større enn 6 cm. De største kan ha et vingespenn på over 22 cm.

De fleste artene har vinger som voksne. Det finnes både arter med velutviklede flygevinger, reduserte vinger og noen helt vingeløse.

Bakbeina er velutviklede med et kraftig lår, spesialiserte for å hoppe. De har bitende munndeler, gjerne med kraftige kjever.

De finnes på mange ulike leveområder (habitat). De fleste artene finnes i varmere strøk. Bare et fåtall finnes i Norge.

Rettvinger lever i vegetasjonen, i høyt gress, busker og trær. Mange er varmekjære. De og liker solfylte steder og foretrekker gjerne tørre steder med sparsom vegetasjon og gjerne med sand. Men det finnes unntak, i Norge finnes det gresshopper som lever i fjellet eller på fuktige steder (myr).

De er plantespisere, men noen er rovdyr og kan ta andre mindre dyr.

Rettvinger er for det meste dårlige flygere og flyr sjeldent. Vingene benyttes mest til å sveve med, etter at de først har gjort et høyt hopp. Noen arter kan fly langt, som den Europeisk Europeiske vandregresshoppen. Noen arter kan opptrer i svermer som vandregresshoppene og kan da være fryktede skadedyr på avlinger i landbruket.

Eggene legges både i jorden eller på blad (planter). Noen stikker eggene ned i jorden, noen limer de fast til planter, eller de kan slippe dem mer tilfeldig.

Rettvinger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Rettvinger har lydframbringende organer og hørselsorganer. De lydframbringende organene hos rettvingene kalles stridulasjonorganer. Hos løvgresshopper sitter disse taggene på vingen og kalles stridulasjonskammer, for å lage lyd gnir de vingene sammen. Markgresshopper har små torner på innsiden av låret og kalles stridulasjonsfiler. Når de gnir baklårene mot en skarp kant på vingen, oppstår sangen.

Hørselsorganet kalles tympanalorgan, og er en rund eller spalteformet åpning. Løvgresshopper og sirisser har de på frambeina, litt høyt oppe på leggen. Ved å snu på seg kan de også rettningsbestemme hvor lyden kommer fra.

Når de lager lyd, kalles denne for sangen, eller at gresshoppen synger. Denne sangen er spesifikk fra art til art, og hensikten er å finne en make for parring. Ved å lytte til sangen kan en skille artene fra hverandre. De fleste eldre mennesker har redusert hørsel, og vanligvis er den blitt såpass dårlig at de ikke oppfatter den høyfrekvente gresshoppe-sangen mer. De kan si at gresshoppene har blitt borte, men det er nok feil.

Det er 28 arter i Norge. Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske rettvingene (Orthoptera). (se kilde)

• Vingede insekter (Pterygota)
  • Neoptera («nyvinger»)
    • Orthopteroida («gresshoppelignende insekter»)
      • Orden Rettvinger (Orthoptera) er delgruppene vortebitere og sirisser (Ensifera) og Gresshopper (Caelifera).
        • Underorden vortebitere og sirisser (Ensifera) – som kjennetegnes av at de har svært lange antenner, så lang som eller lengre enn kroppen.
          • Overfamilie sirisser (Grylloidea)
            • Familie ekte sirisser (Gryllidae)
            • Familie Myrmecophilidae – ikke i Norge.
            • Familie jordsirisser (Gryllotalpidae)
          • Overfamilie løvgresshopper (Tettigonioidea)
            • Familie løvgresshopper (Tettigoniidae)
            • Familie Haglidae – ikke i Norge.
          • Overfamilie Gryllacridoidea
            • Familie Cooloolidae – ikke i Norge.
            • Familie kongesirisser (Anostostomatidae) [=Stenopelmatidae] - ikke i Norge.
            • Familie bladrullende sirisser (Gryllacrididae) – ikke i Norge.
            • Familie hulegresshopper (Rhaphidophoridae)
            • Familie Schizodactylidae – ikke i Norge.
        • Underorden gresshopper (Caelifera) – har forholdsvis korte antenner, og generelt, en litt mer kompakt kropp.
          • Overfamilie Tridactyloidea – ikke i Norge, 3 familier.
            • Familie Cylindrachaetidae
            • Familie Ripipterygidae
            • Familie Tridactylidae
          • Overfamilie torngresshopper (Tetrigoidea)
            • Familie torngresshopper (Tetrigidae)
          • Overfamilie Eumastacoidea – ikke i Norge, 8 familier.
            • Familie Chorotypidae
            • Familie Episactidae
            • Familie Eumastacidae
            • Familie Euschmidtiidae
            • Familie Mastacideidae
            • Familie Morabidae
            • Familie Proscopiidae
            • Familie Thericleidae
          • Overfamilie Tanaoceroidea – ikke i Norge
            • Familie Tanaoceridae
          • Overfamilie Pyrgomorphoidea – ikke i Norge
            • Familie Pyrgomorphidae
          • Overfamilie Trigonopterygoidea – ikke i Norge, 2 familier.
            • Familie Trigonopterygidae
            • Familie Xyronotidae
          • Overfamilie Pneumoroidea – ikke i Norge, 1 familie.
            • Familie Pneumoridae
          • Overfamilie markgreshopper (Acridoidea)
            • Familie Lentulidae – ikke i Norge.
            • Familie Pauliniidae – ikke i Norge.
            • Familie tornbrystgresshopper (Catantopidae)
            • Familie markgresshopper (Acrididae)
            • Familie Lathiceridae – ikke i Norge
            • Familie Ommexechidae – ikke i Norge
            • Familie Pamphagidae – ikke i Norge
            • Familie Pamphagodidae – ikke i Norge
            • Familie Romaleidae – ikke i Norge
            • Familie Tristiridae – ikke i Norge

• Hansen, Lars Ove. Naturhistorisk museum (UiO) og Museumsprosjektet. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter. https://web.archive.org/web/20091030115318/http://www.nhm.uio.no/norort/
• Ottesen, Preben. 1992. Norges Greshopper. Norske Insekttabeller Nr: 13. Norsk entomologisk forening, 30 sider.
• Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

• (en) rettvinger – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) rettvinger i Encyclopedia of Life
• (en) rettvinger i Global Biodiversity Information Facility
• (no) rettvinger hos Artsdatabanken
• (sv) rettvinger hos Dyntaxa
• (en) rettvinger hos Fauna Europaea
• (en) rettvinger hos Fossilworks
• (en) rettvinger hos ITIS
• (en) rettvinger hos NCBI
• (en) Kategori:Orthoptera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Orthoptera – detaljert informasjon på Wikispecies
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
• https://web.archive.org/web/20091030115318/http://www.nhm.uio.no/norort/ Et norskspråklig nettsted om Gresshopper, Kakerlakker og Saksedyr.