Rheinland-Pfalz

Rheinland-Pfalz

Flagg

Våpen

FlaggVåpen
LandTysklands flagg Tyskland
StatusDelstat
Grunnlagt30. august 1946
Oppkalt etterRhinland, Rheinpfalz
HovedstadMainz
Styreform
 – Regjeringssjef		Republikk
Alexander Schweitzer (SPD)
Areal19 853,36 km²
Befolkning4 084 844[1] (2018)
Bef.tetthet205,75 innb./km²
Høyde o.h.89 meter
Offisielle språkTysk
Nettsidewww.rlp.de/
Kart
Rheinland-Pfalz
49°54′47″N 7°26′59″Ø
Rheinland-Pfalz på Commons

Rheinland-Pfalz er en tysk delstat med ca. fire millioner innbyggere, og dermed den sjuende største i landet.[2] Den grenser Frankrike, Luxembourg og Belgia, og til de tyske delstatene Nordrhein-Westfalen, Hessen, Baden-Württemberg og Saarland. Hovedstad og største by er Mainz. Andre store byer er Ludwigshafen am Rhein, Koblenz, Trier og Kaiserslautern.

De fleste arbeidstakere (75 %) er ansatt i mindre, familieeide bedrifter (mittelstand). Rheinland-Pfalz står for 2/3 av Tysklands vinproduksjon, og en sjudel av landets produksjon i den kjemiske industri.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Området for den nåværende delstaten Rheinland-Pfalz lå i den franske okkupasjonssonen etter andre verdenskrig. Delstaten ble etablert ved en beslutning av den franske okkupasjonsmakten 30. august 1946 og en folkeavstemning 18. mai 1947. Den ble dannet ved sammenslåing av Koblenz, Trier, deler av den prøyssiske Rheinprovins, av det vestlige provinsen Hessen-Nassau og av det bayerske Pfalz. Delstaten var således uten historisk tradisjon.[3]

Delstatens svake økonomi fikk et oppsving i 1950-årene som følge av turismen. Peter Altmeier ledet delstaten i mer enn to tiår og flyttet i 1950 hovedstaden fra Koblenz til Mainz.[4]

Ministerpresidenter

[rediger | rediger kilde]
  1. 1947: Wilhelm Boden (CDU)
  2. 1947–1969: Peter Altmeier (CDU)
  3. 1969–1976: Helmut Kohl (CDU)
  4. 1976–1988: Bernhard Vogel (CDU)
  5. 1988–1991: Carl-Ludwig Wagner (CDU)
  6. 1991–1994: Rudolf Scharping (SPD)
  7. 1994-2013: Kurt Beck (SPD)
  8. 2013-- : Malu Dreyer (SPD)

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Rhinen er delstatens lengste elv. Den strekker seg 295 kilometer av sine totalt 1 239 kilometer gjennom Rheinland-Pfalz. Høyeste punkt er på Erbeskopf i Hunsrück med 816 meter over havet. Laacher See er den største sjøen på 332 hektar.[5]

I Rheinland-Pfalz finnes 520 naturvernområder (tysk: Naturschuzgebiet) og åtte naturparker (tysk: Naturpark). Naturparkene er Pfälzerwald, Saar-Hunsrück Nassau, Rhein-Westerwald, Vulkaneifel, Hohes Venn-Eifel, Soonwald-Nahe, Deutsch-Luxemburgischer). Tilsammen med landskapsvernområdene (tysk: Landschaftsschutzgebiet) utgjør disse områdene 55 % av delstatens areal.[5]

Av delstatens areal er 42 % skog. Seks av Tysklands 13 vinområder finnes i Rheinland-Pfalz.[5]

Administrativ inndeling

[rediger | rediger kilde]
Delstatens landkretser angitt med tall, og kretsfrie byer i mørkegrønt.

Delstaten er oppdelt i 12 kretsfrie byer og 24 landkretser med 2 263 små kommuner (tysk: ortsgemeinden). De små kommunen blir forvaltet av 150 forbundskommuner (tysk: Verbandsgemeinden). Blant kommunene er 30 helt selvstendige. Blant disse finnes også åtte kretstilhørige byer.[5]

Kretsfrie byer

[rediger | rediger kilde]
  1. Frankenthal
  2. Kaiserslautern
  3. Koblenz
  4. Landau
  5. Ludwigshafen
  6. Mainz
  7. Neustadt (Weinstraße)
  8. Pirmasens
  9. Speyer
  10. Trier
  11. Worms
  12. Zweibrücken

Landkretser

[rediger | rediger kilde]
  1. Ahrweiler
  2. Altenkirchen
  3. Alzey-Worms
  4. Bad Dürkheim
  5. Bad Kreuznach
  6. Bernkastel-Wittlich
  7. Birkenfeld
  8. Cochem-Zell
  9. Donnersbergkreis
  10. Eifelkreis Bitburg-Prüm
  11. Germersheim
  12. Kaiserslautern
  13. Kusel
  14. Mainz-Bingen
  15. Mayen-Koblenz
  16. Neuwied
  17. Rhein-Hunsrück
  18. Rhein-Lahn
  19. Rhein-Pfalz
  20. Südliche Weinstraße
  21. Südwestpfalz
  22. Trier-Saarburg
  23. Vulkaneifel
  24. Westerwaldkreis

Næringsliv og økonomi

[rediger | rediger kilde]

Den såkalte «mittelstand» som er privateide bedrifter med mindre enn 500 ansatte, utgjorde per 2018, 96 % av all virksomhet i delstaten. Mittelstand beskjeftiger nærmere 75 % av delstatens arbeidstakere og utdanner ca. 85 % av de som tar yrkesutdanning.[5]

Den kjemiske industrien utgjorde i 2018 en knapp tredel av omsetningen i delstatens næringsliv. En sjudel av omsetning i landets kjemiske industri foregår i Rheinland-Pfalz. Hver sjette arbeidsplass inngår i bilindustrien.[5]

Vindyrkingen omfatter ca. 9 % av delstatens landbruksjord. Dette utgjør en tredel av det areal som benyttes til vindyrking i hele Tyskland. Ca. 70 % av all tysk vin produseres i Rheinland-Pfalz. Av den tyske vinen som eksporteres kommer 90 % fra Rheinland-Pfalz (per 2018).[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.statistik.rlp.de/de/gesellschaft-staat/bevoelkerung-und-gebiet/basisdaten-land/tabelle-4/; besøksdato: 13. juni 2020.
  2. ^ Rheinland-Pfalz, Staatskanzlei. «Einzelansicht». Statistisches Landesamt Rheinland-Pfalz (på tysk). Besøkt 15. juli 2018. 
  3. ^ Rheinland-Pfalz, Staatskanzlei. «Geschichte». rlp.de (på tysk). Besøkt 15. juli 2018. 
  4. ^ Rheinland-Pfalz, Staatskanzlei. «Geschichte». rlp.de (på tysk). Besøkt 15. juli 2018. 
  5. ^ a b c d e f g «Rheinland-Pfalz lädt ein» (PDF). www.rlp.de. Arkivert fra originalen (PDF) 19. juli 2018. Besøkt 19. juli 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rheinland-Pfalz&oldid=24563116»