Richard Bruns
| Richard Bruns | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. juni 1900 Hannover | ||
| Død | 20. sep. 1947 (47 år) Akershus slott og festning | ||
| Beskjeftigelse | Kriminalassistent, grensekontroll, Gestapo | ||
| Utdannet ved | folkeskole middelskole | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel | ||
| Militær grad | Untersturmführer, Oberwachtmeister | ||
| Enhet |
| ||
| Dømt for | Krigsforbrytelse, kroppskrenkelse | ||
| Dom | Dødsstraff | ||
Richard Wilhelm Hermann Bruns (1900–1947) var en tysk SS-offiser tilknyttet Gestapo som var stasjonert i Norge under store deler av andre verdenskrig.[1]
Bruns ble etter krigen dømt til døden og henrettet for krigsforbrytelser.[1]
Bruns ble ansatt i tysk politi i 1920. Til Norge kom han i oktober 1941, og fra januar 1942 arbeidet han i Gestapo i Oslo. Han hadde graden Untersturmführer i SS og senere Oberwachtmeister
Han ble dømt til døden den 20. mars 1946 for grov tortur mot 11 nordmenn. Han ble frikjent for drap på to nordmenn fordi retten fant at de var skutt under rømningsforsøk, og at det var tillatt å skyte en fange under slike forhold. Dommen ble stadfestet i Høyesterett 3. juli 1946, og etter at en søknad om nåde ble avslått ble han henrettet på Akershus festning den 20. september 1947.[1]
Tidlig liv og militær karriere
[rediger | rediger kilde]Bruns ble født i 1900 i Neuringe, Hanover, sønn av tollbetjent Karl Bruns, og Emilie Bruns (født Bock) fra Lautenthal i Harz. Han gjennomgikk folkeskole og middelskole i Tyskland før han begynte som lærling ved et militært forvaltningsbyrå i Flensburg etter endt skolegang, da han var 17 år gammel.
I 1917 meldte Bruns seg frivillig som soldat og tjenestegjorde ved infanteriregiment nr. 86 i Flensburg. Han fortsatte tjenesten i samme regiment til 1919 da demilitariseringen fulgte, og han hadde da avansert til underoffiser. Etter å ha blitt dimittert fra militæret, begynte Bruns som sivil ansatt ved samme tjenestested. I 1920 ble han ansatt som unterwachtmeister i Schutzpolizei i Flensburg, hvor han tjenestegjorde frem til 1930. I løpet av denne perioden avanserte han til graden Oberwachtmeister.[2]
Tilknytning til politiet og SS
[rediger | rediger kilde]I juli 1931 begynte Bruns som kriminalassistent ved kriminalpolitiet i Flensburg på prøve. Han tjenestegjorde under kriminalpolitiet, som hadde ansvar for blant annet grensekontroll og spionasje, til 1932 da han ble kommandert til grensepolitiet i Flensburg. Ved grensepolitiet foretok Bruns passkontroller ved grenseovergangene og behandlet spionasjesaker. Han tjenestegjorde her til 1942.
Under sin tid i politiet meldte Bruns seg inn i det nasjonalsosialistiske partiet (NSDAP) i mai 1933 og senere i Schutzstaffel (SS) i 1938, etter pålegg fra Berlin. Han forsøkte å søke avskjed fra politiet for å gå over til en sivil stilling, men ble nektet av frykt for represalier.[2]
Oppdrag i Norge under andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Bruns' oppdrag i Norge begynte i oktober 1941 da han hadde et spesielt oppdrag relatert til å reise rundt i russiske krigsfangeleire i Nord-Norge sammen med Wehrmachtoffiserer for å velge ut russiske fanger til å tjenestegjøre i den tyske hæren. Oppdraget involverte rapportering til B.D.S. Oslo. Han var i Norge fra oktober til midten av desember 1941 før han returnerte til Flensburg.
I januar 1942 ble Bruns igjen beordret til Norge og skulle melde seg hos B.D.S. Oslo. Han ble tilsatt i avdeling IV, referat IV E 1, under ledelse av kriminalrat Seiler. Bruns' oppgaver inkluderte behandling av spionsaker og saker om utlandet. Fra midten av 1942 utførte Bruns hovedsakelig kontorarbeid, inkludert organisering av dokumenter og tjenesten ved ref. IVE1 og 2 under Fehmer's ledelse. Han fikk senere spesialoppdrag knyttet til innflygninger av våpen til motstandsgrupper, men hadde begrenset oversikt over sin enhets operative virksomhet på grunn av andre plikter.[2]
Rettssak og tiltale for krigsforbrytelser
[rediger | rediger kilde]Bruns ble senere fengslet og tiltalt for alvorlige forbrytelser mot den alminnelige borgerlige straffeloven og provisoriske anordninger vedrørende utenlandske krigsforbrytere. Under rettssaken ble Bruns tiltalt etter den alminnelige borgerlige straffeloven § 228 for vold mot en annens person med skjerpende omstendigheter. Grunnlaget for tiltalen inkluderte:
- Ordrer til mishandling av Carl Oddvar Erichsen, som resulterte i dødsfallet til Erichsen etter kuldebad og fysisk angrep.
- Skyting og dødsfall av Jon Andresen under arrestasjonsforsøk.
- Skyting og dødsfall av Ulrich Christian Kühn Gløersen under et rømningsforsøk.
Bruns ble også tiltalt etter den alminnelige borgerlige straffeloven § 229 for å ha skadet eller påført lidelse på flere personer under avhør på Victoria Terasse. Dette inkluderte mishandling av:
- Lise Børsum med benklemmer og slag.
- Bjørg Gunvor Quale med gjentatte slag i ansiktet og benklemme.
- Helge Edgar Holmen ved gjentatte slag og spark mens han var bevisstløs.
- Arne Iversen med gummikølle, knyttneve og iskaldt vann.
- Ragnar Austad med benklemmer, slag og påføring av kaldt vann.
- Ivar Amundsen med pisking og påføring av alvorlige skader.
- Clav Skogen med benklemmer, slag og pisking.
- Ulstein Jahren med kraftig slag over hele kroppen.
- Henriette Danielsen med slag over ryggen.
- Odd Wilhelm Thorsen med gummibatong og benklemmer.
Dom og henrettelse
[rediger | rediger kilde]Bruns ble også tiltalt etter den alminnelige borgerlige straffeloven § 229 for å ha skadet eller påført lidelse på flere personer under avhør på Victoria Terasse. Han ble dømt for disse krigsforbrytelsene og henrettet den 20. september 1947 på Akershus festning.[2]
Tre tyske gestapister, Richard Bruns, Rudolf Schubert og Emil Clemens, ble dømt til døden av Oslo lagmannsrett.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Vaale, Lars-Erik (2002). En nødvendig anakronisme? : Stortinget og dødsstraffen 1945–1950. L.-E. Vaale.
- ^ a b c d «Landssvikarkivet, Oslo politikammer, Dommer, nr. 513.4-515.2: Dnr. 2881 Rudolf T. A. Schubert, f. 15.9.1908, dnr. 2882 Richard Hermann Wilhelm Bruns, f. 28.6.1900, og dnr. 2883 Emil Clemens, f. 18.11.1908». Digitalarkivet [RA/S-3138-01/D/Da/L0515/0001]. Riksarkivet.