Ringvei Øst

Tenkt vei fra Fjøsanger mot Arna og videre mot Åsane

Ringvei Øst er et planlagt veiprosjekt mellom Arna, Vågsbotn og Klauvaneset nord for Bergen sentrum.[1] Et viktig formål med tiltaket er å redusere biltrafikken gjennom Bergen sentrum.[2] Planen innebærer å legge hovedveien (E39) fra Bergensdalen og Nygårdstangen til en trase via Arna med tilknytning til ny trase til Nordhordlandsbrua ved Vågsbotn.[3]

Det er foreslått bevilgninger i slutten av NTP 2018–2029. Planleggerne vektlegger hvor viktig det er å sørge for en god forbindelse fra kommuner nord for Bergen til Bergen. Veinormalen for Norge tilsier at skal planlegges bred firefelts motorvei med høy fartsgrense når trafikken overstiger 12.000 ÅDT. Smal motorvei kan bygges når trafikken overstiger 6000 og dersom dette støttes av samfunnsøkonomiske analyser; mens øvre grense for smal motorvei er 20.000.[4][5][6][7]

I 2022 ønsket ikke Statens vegvesen å prioritere Ringvei Øst med foreslått Nordhordlandstunnelen med mulig utsettelse av ferdigstillelse til 2040. Vegvesenet ønsket å prioritere Hordfast foran Nordhordlandstunnelen.[8][9][10]

Delstrekninger

[rediger | rediger kilde]

Ringvei Øst består av 3 veistrekninger: 1. Klauvaneset-Vågsbotn. 2. Vågsbotn-Arna. 3. Arna-Fjøsanger[11]. Strekningen Klauvaneset-Vågsbotn er del av E39 og er foreslått for en stor del lagt som tunnel, Nordhordlandstunnelen. Den eksisterende veistrekningen Arna-Vågsbotn inngår i E16.[12] En tidligere foreslått tunnel ble kalt Nyborgtunnelen, en plan som er forlatt på grunn av utbygging i området.[3]

Rådal – Arna

[rediger | rediger kilde]

Dagens E39 går over Danmarksplass og gjennom sentrum ved krysset på Nygårdstangen og videre mot Åsane i nord. Sentrumsområdet i Bergen er utsatt for betydelige miljøproblem, særlig om vinteren på dager med kald og stillestående luft. I tillegg er E39 mot nord gjennom Fløyfjelltunnelen sårbar ved hendelser som medfører stenging av tunnelen. Ringveg øst ventes å kunne redusere trafikken nord/sør gjennom Bergen sentrum. Etter at Bergen kommunen økte bompengene 1. februar 2016 på Hardangervegen og Arnavegen, har trafikken økt betraktelig på de dårlige og utrygge veiene for fotgjengere.[13][14] Ringvei øst skal etter planen løse også dette.

Eksisterende vei Nesttun-Indre Arna er for det meste fylkesvei 587 (Hardangerveien) som kobles til E16 i rundkjøring rett ved Arnanipatunnelen. I 2010, 2013 og 2016 var trafikken på 587 (målepunkt Espeland) rundt 10.000 ÅDT, på hverdager var 1000 til 2000 mer.[15] Ved målepunkt Haukeland (nær kryss med fylkesvei 5290) var trafikken 8000 til 10.000 i årene 2016-2022, på hverdager var trafikken 10.000 eller mer.[16]

Arna-Vågsbotn

[rediger | rediger kilde]

Eksisterende E16 mellom Arnanipatunnelen og Vågsbotn er tofelts vei over 10 km. Årsdøgntrafikken (ÅDT) er på opp mot 17.000 kjøretøy.[2] Ved Blindheim målepunkt var trafikken 16.000-18.000 i årene 2017-2022, på hverdager var trafikken 18.000-20.000 kjøretøy.[17] Veinormalen for Norge tilsier bred firefelts motorvei med høy fartsgrense når trafikken overstiger 12.000 ÅDT og smal motorvei kan bygges når trafikken overstiger 6000.[18][19][20]

Vågsbotn-Klauvaneset

[rediger | rediger kilde]

Eksisterende E39 mellom Vågsbotn og Nordhordlandsbrua (ved Klauvaneset) er knapt 9 km. Bortsett fra Eikåstunnelen er det tofelts vei på strekningen. Nord for tunnelen er veien smal og har lav standard med preg av lokalvei. Det er stor trafikk på strekningen (ÅDT på 20.000) og Vegvesenet beskriver standarden som lav. Strekningen er utsatt for ulykker og det er bebyggelse tett langs veien med mange kryss og avkjørsler. Det er begrenset tilbud for gående og syklende.[2][21] Eikåstunnelen har ÅDT (årene 2018-2022) på 12.000 i hver retning (24.000 til sammen), på hverdager opp mot 14.000 kjøretøy hver retning.[22] På Nordhordlandsbrua var trafikken i 2017-2022 rundt 17.000, på hverdager 19.000-20.000.[23] Veinormalen for Norge tilsier bred firefelts motorvei med høy fartsgrense når trafikken overstiger 12.000 ÅDT og smal motorvei kan bygges når trafikken overstiger 6000.[18][19][20]

Bevilgninger

[rediger | rediger kilde]

Det er satt av penger til Ringvei øst, del Arna – Vågsbotn slutten av i NTP 2018-2029, Dvs perioden 2024-2029. Beløpet er 1.9 milliarder, og har fått høy del statlig ramme.[24] Det krever også 2 milliarder annen finansiering. (For eksempel bompenger). Penger til den andre delen kommer kanskje i Neste NTP, til tross for at det er det tiltaket som vil løse flest problemer med "luftlokket" i Bergen sentrum. I NTP 2022-2033 er prosjektet omtalt for andre halve 2028-2033.

Det har pågått arbeid med et forprosjekt for Ringveg øst som har gitt grunnlag for organisering og premisser for videre planarbeid. Forprosjektet ble ferdig sommer 2016.[25]

Politiske standpunkt

[rediger | rediger kilde]

Byrådet i Bergen ønsker at vegen skal bli utbygd med kun to felt mellom Arna og Vågsbotn for å skåne jordbruksland og natur. Vegvesenet uttalte i sitt forslag til kommunedelplan at de ikke vil senke vegstandarden til det nivået byrådet ønsket.[11]

SV ville i 2022 stanse prosjektet samt Hordfast.[26]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «E16/E39 Arna–Vågsbotn–Klauvaneset (del av Ringveg øst)». Statens vegvesen. 30. november 2022. Besøkt 22. november 2023. 
  2. ^ a b c «Prosjektomtale». Statens vegvesen. Besøkt 22. november 2023. 
  3. ^ a b «To milliarder skiller alternativene til ny E39 i Åsane». www.bt.no. 24. januar 2019. Besøkt 22. november 2023. 
  4. ^ Karlsen, Tia (15. juni 2022). «Vegvesenet vil nedskalere motorveier». Tu.no. Besøkt 22. november 2023. 
  5. ^ «Slik bør norske hovedveier bygges». Tu.no. 23. februar 2022. Besøkt 22. november 2023. 
  6. ^ Udnes, Linn (15. juni 2022). «Vegvesenet vil ha slankere motorveier og lavere fartsgrenser». NRK. Besøkt 22. november 2023. 
  7. ^ Øverbø, Solfrid Leirgul (25. september 2023). «Regjeringen vil gjøre motorveiene smalere og tregere å kjøre på». NRK. Besøkt 22. november 2023. «Vegnormalene i dag innebærer at det skal planlegges for firefeltsveg, dersom årsdøgntrafikken (ÅDT) overstiger 12.000 kjøretøy i dimensjoneringsåret. Det kan bygges smal firefelts veg ned til 6000 i ÅDT, dersom samfunnsøkonomiske analyser i det konkrete prosjektet viser at dette er fornuftig. Øvre grense for smal firefelts veg er ÅDT 20.000. Kilde: Regjeringen.no» 
  8. ^ NRK (8. februar 2022). «Bygger Nordhordlandstunnelen om 18 år?». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. november 2023. 
  9. ^ «– Et bakholdsangrep fra Statens vegvesen». www.bt.no. 26. november 2022. Besøkt 22. november 2023. 
  10. ^ Løland, Leif Rune (8. februar 2022). «Her vil Statens vegvesen investera 105 milliardar». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. november 2023. 
  11. ^ a b «Vegvesenet overkjører byrådet: – En halv milliard er ikke «småpenger»». www.bt.no. Besøkt 2. mars 2022. 
  12. ^ NRK (8. februar 2022). «Bygger Nordhordlandstunnelen om 18 år?». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. november 2023. 
  13. ^ – Vi sitter med «dritten» her i Arna NRK Hordaland
  14. ^ Køprisingen gir mer trafikk her: – Dette er ekstremt farlig Bergensavisen
  15. ^ «Trafikkdata». trafikkdata.atlas.vegvesen.no. Besøkt 22. november 2023. 
  16. ^ «Trafikkdata». trafikkdata.atlas.vegvesen.no. Besøkt 22. november 2023. 
  17. ^ «Trafikkdata». trafikkdata.atlas.vegvesen.no. Besøkt 22. november 2023. 
  18. ^ a b Karlsen, Tia (15. juni 2022). «Vegvesenet vil nedskalere motorveier». Tu.no. Besøkt 22. november 2023. 
  19. ^ a b «Slik bør norske hovedveier bygges». Tu.no. 23. februar 2022. Besøkt 22. november 2023. 
  20. ^ a b Udnes, Linn (15. juni 2022). «Vegvesenet vil ha slankere motorveier og lavere fartsgrenser». NRK. Besøkt 22. november 2023. 
  21. ^ «To milliarder skiller alternativene til ny E39 i Åsane». www.bt.no. 24. januar 2019. Besøkt 22. november 2023. 
  22. ^ «Trafikkdata». trafikkdata.atlas.vegvesen.no. Besøkt 22. november 2023. 
  23. ^ «Trafikkdata». trafikkdata.atlas.vegvesen.no. Besøkt 22. november 2023. 
  24. ^ http://www.ntp.dep.no/Nasjonale+transportplaner/2018-2029/Plangrunnlag Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., side 289
  25. ^ Utgreiing om Ringveg øst og E39 nord i Åsane til høyring Statens vegvesen
  26. ^ Nyhus, Håvard (28. september 2022). «Regjeringa seier folk vil bli skuffa over vegsatsinga». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 22. november 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ringvei_Øst&oldid=23989572»