Romsdalshornet

Romsdalshornet
	Romsdalshorn, sett fra Åndalsnes, med elva Rauma i forgrunnen.
Andre navn	Romsdalshorn, «Hornet»
Høyde	1 550 moh.
Primærfaktor	420 m
Land	Norge
Fylke	Møre og Romsdal
Kommune(r)	Rauma
Område	Romsdal
Fjellrekke	Romsdalsalpene
Førstebestigning	1828, Kristian Hoel og Hans Bjermeland
	Posisjonskart Romsdalshornet Romsdalshornet (Møre og Romsdal)
	; Romsdalshornet; 62°29′29″N 7°47′09″Ø
UTM-koord.	32V 437435 6929523

Romsdalshornet^[3] (også skrevet Romsdalshorn) er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal fylke. Det har en høyde på 1 550 meter over havet. Fjellet er et av de mest kjente blant Romsdalsalpene. Adkomst fra Romsdalen eller vanligvis fra øverst i Vengedalen.

Grytten kraftverk ligger i fjellet i foten av Romsdalshornet.

Førstebestingningen

Maleri av Johan F. Eckersberg] (1865). I 2000 ble maleriet solgt på auksjon for 2,3 millioner kroner.^[4]

I mange år hadde det versert historier om at toppen ble besteget allerede i 1828, av Christen Smed fra Gausdal, som tok navnet Kristian Hoel da han flyttet til Romsdalen, og Hans Bjermeland fra Vestnes. Ingen trodde på dem. Da Carl Hall og følge nådde toppen 1. september 1881, viste det seg imidlertid at det var reist en steinvarde på toppen, så Hoel og Bjermeland hadde virkelig vært på toppen av «Hornet», over 50 år tidligere. Ifølge Per Hohle var førstebestigningen av Romsdalshornet i 1828 vanskeligere enn det som tidligere var gjennomført i Alpene. Både Aasmund Olavsson Vinje (Ferdaminne, 1860) og Wilhelm Koren Christie (1847) skrev om sagnet om førstebestigningen. I 1881 ble sagnet dokumentert som sann historie da Carl Hall fant en «8 fod høi og 4 fod bred» varde på toppen.^[5]

Den «offisielle» førstebestigningen av Romsdalshornet ble foretatt 1. september 1881 av dansken Carl Hall og nordmennene Erik Norahagen og Mathias Soggemoen, to husmannssønner fra Romsdalen. Dette var Halls sjuende forsøk på å nå toppen. De seks foregående mislykkede forsøkene ble gjort somrene 1880 og 1881 med Jo Venjesbrekkå som lokalkjent fjellmann.

Sommeren 1881 var regnfull da Hall kom til Hotel Aak for å gjenoppta fjorårets mislykkede forsøk på å bestige Romsdalshorn. Uventet var også den engelske tindbestigeren William Cecil Slingsby der i samme ærend. Den 24. august møttes de to tindebestigerne på Hotel Aak og skal ha hatt en lang og god samtale. Slingsby hadde nettopp klart å bestige Store Venjetinden og var kanskje fornøyd, i alle fall reiste han fra Romsdalen dagen etter i håp om at været var bedre i Jotunheimen.

Carl Hall ventet i Romsdalen på bedre vær. Jo Venjesbrekkå som Hall hadde brukt som lokal fjellmann trakk seg, men Hall fikk med seg Erik Norahagen og Mathias Soggemoen i stedet. Da været lettet den 1. september klarte de å nå toppen. Denne ruten fikk navnet «normalveien via Halls renne» og var den vanligste ruten helt til på 1980-tallet. Det har vært uenighet om året for førstebestigningen. For mer om dette, se artikkelen om Christen Smed.

Nå ble det flere som besteg Romsdalshorn. Allerede to uker senere kom neste besøk. Veteranen blant de lokale fjellguidene og kaptein Sejersteds fjellfører fra 1860-årene, Ole Endresen Kolflot (1863–1908), gikk turen på egen hånd etter å ha mumlet noe om at han skulle se etter sauer opp i Venjesdalen da han gikk hjemmefra om morgenen.

Ole E. Kolflot var med landmåleren kaptein Broch på førstebestigning av Kalskråtinden i 1864. To år senere, i 1866, guidet han kaptein Sejersted på et tidlig forsøk på Romsdalshorn fra øst. De snudde da de var nesten på høyde med Den gule flekk. 11. september 1881 klatrer Kolflot til topps alene. Dette var den første solobestigning av toppen.

Sønnen til Ole E. Kolflot, Henning Nygård (1870–1941) var DNT-patentfører fra 1914 til slutten av 20-åra. Henning Nygård var på Romsdalshorn ca. 50 ganger. Han var også med på førstebestigningen av nordveggen på Romsdalshorn i 1920.

Eldste sønn til Henning Nygård, Ole Nygård (1895–1956) var DNT-patentfører fra 1932-1946. Han besteg Romsdalshorn 121 ganger.

Kongen av Hornet

Arne Randers Heen er omtalt som «Kongen av Romsdalshorn», med sine 233 turer til toppen. Han bygde en steinhytte på toppen, lagde en god stol av stein og anla et lite bed med noen blomster.

Se også

Romsdalshorn stoppested

Referanser

^ Romsdalshornet på Norgeskart.no fra Statens kartverk
^ «Romsdalshornet - 1550moh». peakbook.org. 9. mars 2016. Besøkt 12. mars 2017.
^ «Romsdalshornet». Faktaark. Kartverket. Besøkt 12. mars 2017.
^ Sørås, Odd (1. desember 2006). «Mange motiv frå Romsdal». NRK. Besøkt 26. august 2018.
^ Hohle, Per (1984). Glad i fjellet. [Oslo]: NKS-forlaget.

Litteratur

Gjelstenli, Iver. 1988. Arne Randers Heen, Det Norske Samlaget.
Hovden, Dagfinn. 2002. Romsdalshorn. Mørenytt 26. desember 2002. (søkedato 7. juli 2008)
Schwarzott, Jan. 1998. Norge, den nordlige arena, norsk utgave av W. C. Slingsby, 1904. Norway, the Northern Playground. Oslo. ISBN 82-504-2076-4
Schelderup, Ferdinand. 1911. Med norsk flag i Nordland Den Norske Turistforening Årbok 1911. 50 sider
Slingsby, William Cecil 1904. Norway, the Northern Playground. Edinburgh.
Per Hole, 1981. Svimlende gleder, Gyldendal Norsk Forlag

Eksterne lenker

[Norgeskart-1] Romsdalshornet på Norgeskart.no fra Statens kartverk

[peakbook-2] «Romsdalshornet - 1550moh». peakbook.org. 9. mars 2016. Besøkt 12. mars 2017.

[Stedsnavn-3] «Romsdalshornet». Faktaark. Kartverket. Besøkt 12. mars 2017.

[4] Sørås, Odd (1. desember 2006). «Mange motiv frå Romsdal». NRK. Besøkt 26. august 2018.

[Hohle-5] Hohle, Per (1984). Glad i fjellet. [Oslo]: NKS-forlaget.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]