Rosa Parks
| Rosa Parks | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Rosa Louise McCauley 4. feb. 1913[1][2][3][4]  Tuskegee[5][6][7] | ||
| Død | 24. okt. 2005[1][2][3][4] (92 år) Detroit[8][9] | ||
| Beskjeftigelse | Selvbiograf, menneskerettsaktivist, borgerrettsaktivist, offentlig person, politisk aktivist | ||
| Utdannet ved | Alabama State University | ||
| Ektefelle | Raymond Parks | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Woodlawn Cemetery[10][11] | ||
| Medlem av | Alpha Kappa Alpha | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer National Women's Hall of Fame (1993)[12] Michigan Women's Hall of Fame (1983)[13] Alabama Women's Hall of Fame (2008)[14] Candace Award (1984) Kongressens gullmedalje (1999) Presidentens frihetsmedalje (1996) Spingarn-medaljen (1979)[15] Golden Plate Award (1995) International Freedom Conductor Award (198) Women's Caucus for Art Lifetime Achievement Award (1981) NAACP Image Award for Outstanding Supporting Actress in a Drama Series (2000) (for verk: En engel iblant oss) Ellis Island Medal of Honor | ||
| Signatur | |||
 | |||
Rosa Louise McCauley Parks (1913–2005) var en amerikansk syerske som tildeles noe av æren for starten på protestene mot raseskillet i USA i 1950- og 1960-årene.
Bussboikotten i Montgomery
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Bussboikotten i Montgomery
1. desember 1955 i Montgomery i Alabama nektet hun å gi fra seg setet i den «fargede» delen av buss nr. 2857 til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den «hvite» delen var full. Motivet var at hun var lei av å bli behandlet som en annenrangs borger. Parks ble arrestert, dømt, fengslet og ilagt en bot på 14 dollar, men E.D. Nixon og Clifford Durr betalte kausjonen samme kvelden som hun ble arrestert.
Kvelden etter samlet 50 ledere i det fargede miljøet, ledet av da nokså ukjente Martin Luther King jr., seg for å diskutere passende aksjoner etter hendelsen. Resultatet var at hele det fargede miljøet gjennomførte en 381 dager lang boikott av bussene i Montgomery, fra desember 1955 til desember 1956. Den førte til at et stort antall busser ble stående parkert i månedsvis, inntil lovene som tillot segregering på offentlige kommunikasjonsmidler ble opphevet. Denne hendelsen var med på å sette i gang flere protester mot raseskillet.
USAs høyesterett kom i 1956 frem til at segregering av svarte og hvite på busser var grunnlovsstridig.
Parks hadde vært medlem av National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) og aktiv i borgerrettsbevegelsen siden tidlig i 1950-årene, og ble etter dette et forbilde i bevegelsen. Hun ble tildelt flere priser og æresbevisninger for sitt engasjement, blant annet Kongressens gullmedalje i 1999, og 9. september 1996 mottok hun Presidentens frihetsmedalje av president Bill Clinton. Begge regnes som USAs høyeste sivile utmerkelser. I 1993 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.
I 2001 ble hun dedisert en park og et museum i Montgomery.
Parks tilkjennegav et kristent livssyn.[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rosa-Parks, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022569, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rosa-parks, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 19. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 18. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.michiganwomen.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.awhf.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID topic/Spingarn-Medal[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Civil Rights Pioneer's Book Tells Impact of Religion : History: Rosa Parks says her strength came from God when she refused to give her bus seat to a white man in 1955. She credits role of churches in the movement.». Los Angeles Times (på engelsk). 21. januar 1995. Besøkt 17. desember 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Rosa Parks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Rosa Parks – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Rosa Parks på Internet Movie Database
- (en) Rosa Parks hos The Movie Database
- (en) Rosa Parks på Discogs
- (en) Rosa Parks på MusicBrainz
- (en) Rosa Parks på Songkick
- (en) Rosa Parks hos American National Biography