Baroniet Rosendal

Baroniet Rosendal
Beliggenhet
Kart
Baroniet Rosendal
59°59′24″N 6°01′45″Ø
Baroniet Rosendal på Commons
Baroniet med den berømte rosehagen i forgrunnen

Baroniet Rosendal var et baroni i nåværende Kvinnherad kommune i Vestland. Baroniet var Norges eneste og ble opprettet i 1678 av kong Christian V av Danmark-Norge. Selve slottet sto ferdig i 1665, og drives i dag som et levende museum med omvisninger, konserter, foredrag, teater, kunstutstillinger, overnatting og servering.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Ludvig Holgersen Rosenkrantz
Karen Mowat
Marcus Gerhard greve Rosencrone
Baroniet med fjellet Malmangernuten i bakgrunnen
Landskapspark

I 1658 giftet Karen Mowat – den gangen Norges rikeste arving – seg med Ludvig Rosenkrantz, en stolt, men fattig, dansk adelsmann. Som bryllupsgave fikk de gården Hatteberg i Kvinnherad, og her bygde de Skandinavias minste slott som stod ferdig i 1665. Ludvig ville heller ha bygget en borg, men det var forbudt i Norge.[1] Selv om slottet og godset var for små til å få status som baroni, fikk Rosenkrantz sin tittel i 1678 med en betingelse: Bare sønner skulle arve tittelen. Ettersom tre av ekteparets fire sønner døde i krig, fikk den yngste gjenlevende sønnen, Axel Rosenkrantz, Rosendal som arv. Hans to døtre døde tidlig, og godset gikk dermed tilbake til kongen, dvs. Frederik IV.

Stamhus og baroni

[rediger | rediger kilde]

I 1745 overtok konsistorialråd og titulær høyesterettsassessor Edvard Londemann (1680–1749) eiendommen fra sin andre hustrus slektning, Christian Lerche (1692–1757). Londemann ble to år etter titulærbiskop, og i 1749 fikk han adelspatent med navnet Londemann af Rosencrone, samme år som Rosendal ble gjort til stamhus. Når Londemann af Rosencrones slekt eventuelt var utdødd, skulle stamhuset tilfalle universitetet i København, og for midlene opprettes et kollegium for studenter. Etter 1814 og en konvensjon med Danmark fra 1820 gikk arveretten til universitetet i Christiania.

Etter Londemann af Rosencrones død i 1749 gikk Rosendal i arv til sønnen fra hans andre ekteskap, den senere statsminister og greve Marcus Gerhard Rosencrone (1738–1811). Personlig fikk han barontittel i 1773 og grevetittel i 1783. Han fikk også igjen opphøyet godset til baroni i 1779. Ved hans død 1811 gikk baroniet i arv til søstersønnen Christian Henrik Hoff, som fra 1812 ble lensbaron Hoff-Rosencrone. Ved baronens død 1837 arvet Marcus Gerhard Hoff-Rosencrone (1823–1896) Rosendal som igjen ble stamhus. Ved Hoff-Rosencrones død i 1896 var det broren Hermann Reinhold Hoff-Rosencrone (1829–1900) som overtok eiendommen som Rosenkroneslektens siste. I 1900 gikk stamhuset i arv til Hoff-Rosencrones søsterbarn av slekten Weis. I 1923 ble Rosendal stamhus fredet av Riksantikvaren.[2]

Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse

[rediger | rediger kilde]

I 1927 ble stamhuset opphevet etter lov av 4. juli 1927 og godset ble gitt i testamentarisk gave til Det Kongelige Frederiks Universitet av stamhusbesitter Edvard Weis og «Fru professorinde» Clara Gædeken f. Weis. Av fideikommisskapitalen opprettet Clara Gædeken Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse. Jordegodset har blitt solgt og en del av kapitalen er blitt brukt til å bygge studentboliger på Sogn studentby i Oslo. Den Weis-Rosenkroneske Stiftelse har i dag eieransvar for slottet, parken, hagen og den tilhørende «avlsgård».

Museet Baroniet Rosendal

[rediger | rediger kilde]

I 1990 ble Museet Baroniet Rosendal etablert. Museet drifter «Borgen», «Rosendals have» (parkanlegget), «Avlsgården» (antikvariske forvaltning) og husmannsplassen «Treo».

I dag er det etablert kunstutstillinger i Baroniets vinkjeller, og Pleyel-flygelet fra 1860 i «Den røde sal» er restaurert og brukes til konserter. I Borggården om sommeren kan man oppleve Shakespearetruppen Theatre Set-Up fra London som fremfører Shakespeares verker slik det ble gjort på Shakespeares egen tid, med flotte renessansekostymer.

Mange av baroniets gamle dokumenter, skrifter og bøker er tilgjengelige i digitalisert form hos Digitalarkivet.

Slottet

[rediger | rediger kilde]

Slottet er preget av ulike stilepoker siden forskjellige eiere har satt sitt preg på rom og saler. I dag er slottet bevart som et hjem, slik det var da de siste eierne forlot slottet i 1927. Bygningen har tre fløyer som danner en slottsgård. Portalen inn til borggården er preget av tidens dekorative stil, bruskbarokk. Portalen er kronet med Mowatts og Rosenkrantz' våpenskjold og inskripsjonen: «W.B. Ludwich Rosenkranz Fr: Karren: Movath». I frisen under står dateringen 1665 og valgspråket: «Melius mori in libertate quam vivere in servitute» – Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom. Den merkverdige sirkelformete trappeoppgang rundt en eikestamme danner husets sentrum.

Stattholderkammeret i andre etasje er slottets best bevarte rom fra 1600-tallet. Veggene har fotpanel med malt akantusdekor og vegger kledd med et fransk tekstiltapet fra 1660-årene. Rommet preges ellers av en stor, åpen sandsteinskamin dekorert med våpenskjold og dateringen 1665. I kammerset står også Axel Rosenkrantz rikt utskårne himmelseng fra slutten 1600-tallet. Spisesalen huser noe av det eldste «Meissenerporselen» og «Kongelig Dansk stråmønsterporselen» som finnes i Norge. Den Gule Sal ble innredet på 1820-tallet i empirestil. Mahognimøblementet med intarsia ble utført i 1825 av Abraham Bøe, en ledende møbelsnekker fra Bergen. Dekorasjonsmaler Johan G. Müller og kunstmaler J. F. L. Dreier fikk også store oppgaver i forbindelse med ominnredningen. Den Røde Sal ble innredet i 1856 og er smykket med norske landskapsmalerier fra nasjonalromantikken (bl.a. I.C. Dahl, Muller, Hans Gude og Anders Askevold). Det pompeianske værelset ble trolig innredet i forbindelse med kronprins Carls besøk i 1856. Værelset har dekor og møbler i pompeiansk stil og gipsrelieffer av billehugger Bertel Thorvaldsen.

I den nasjonalromantiske epoken av norsk malerihistorie (fra sirka 1830-årene framover) var det mange norske malere som var gjester på Baroniet, og som malte der. Bl.a. Anders Askevold, og Marcus Grønvold, som bl.a. malte den sirkelformede trappeoppgangen i husets sentrum.

Hagen

[rediger | rediger kilde]

På vestsiden av slottet finnes den 300 år gamle hagen, med et vell av roser plassert i et sirkelformet labyrintmønster. Hagen kan dateres til rundt 1660 og er landets eldste bevarte renessansehage. Plantene til hagen ble importert fra Tyskland i 1666-1667 og fremover.

I 1850-årene ble den høye, hvite renessansemuren revet for å åpne utsynet og hagen mot naturen omkring. Etter tidens stil og ideal ble det anlagt en romantisk landskapspark med mange stier, benker med utsikt over fjell og fjord, samt en eventyrstue med gresskledd tak. Alt ble harmonisk integrert i naturen omkring, som også på en måte blir en del av hele ensemblet med Baroniet og dens hage, midt mellom fjellene Melderskin og Malmangernuten, og mellom Hattebergfossen og Hardangerfjorden.

På bakgrunn av planer om å etablere en vei på tvers av Baronihagen ble området rundt slottet midlertidig fredet av Riksantikvaren i 2000. I 2003 ble hagen kåret til Årets grønne park av Norske anleggsgartnere.[3]

Liste over eiere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Elin Toft: «Til minne om kjærlighet», Kvinner og klær 32/1995
  2. ^ Bård Skar (11.08.2018). «Historien bak Norges eneste baroni». NRK. 
  3. ^ «Årets grønne park 1989-2005». Grøntanleggsbransjens hjemmeside utemiljo.info. Arkivert fra originalen 20. september 2011. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Baroniet_Rosendal&oldid=24702934»