Roskilde-krøniken

Roskilde-krøniken (latin Chronicon Roskildense) er en liten bok om dansk historie som med unntaket av et par årbøker (annaler) er det eldste kjente forsøk på å skrive en sammenhengende fortelling om dansk historie av en dansk forfatter. Den behandler tiden fra kristendommens introduksjon i Danmark og fram til forfatterens egen tid. Manusskripet er skrevet på latin.

Den originale krønike dekker tidsperioden fra Harald Klakks dåp i 826 og fram til ca. 1140. En senere tilføyelse fra kong Valdemar den stores tid fyller et par sider og omhandler perioden fram til år 1157 hvor kong Valdemar overtar den danske trone. Disse sidene er basert på sitater fra andre kilder.

Forfatteren er ukjent, men det menes at personen må ha hatt en eller annen forbindelse med Roskilde domkirke ettersom vedkommende uttaler seg med sikkerhet om det som handler om Roskilde. Forfatteren har ingen interesse for kirkelige forhold, men skriver livlig om alt annet. Begivenhetene selv er kun kort beskrevet mens personene som deltar i dem eller som utløser begivenhetene er beskrevet med følelse.

I motsetningen til Saxo Grammaticus’ Gesta Danorum eller Sven Aggesens Brevis Historia Regum Dacie som begge handler om Danmarks historie sett fra seierherrenes side, beskriver Roskilde-krøniken ofte den tapende siden i de samme forhold. Til tider virker forfatteren bitter og denne kjensgjerningen er med på å gjøre krøniken til det interessante verk som det er. Krøniken holder med kirken, er på samme side som Magnus i borgerkrigen, misliker de som vant krigen, i motsetningen til Saxo.

De første delene av krøniken er i mange tilfeller basert på Adam av Bremens Descriptio insularum Aquilonis, noen ganger i direkte sitater, likevel har forfatteren kun tatt det han skal bruke og forståelsen er heller ikke den samme hos Adam av Bremen.

Som med mange danske krøniker er det nøyaktige tidspunktet for nedskrivningen ikke kjent. Den originale krønike slutter brått. Olav II Haraldsen, sønn av Harald Kesja, blir omtalt som om han fortsatt skulle være i live – og han døde i 1143.

Det siste stykket fra tiden da Eskild blir erkebiskop og Rike er biskop i Roskilde, og deres uenighet om hvor erkebispestolen i Lund skulle ligge. Avgjørelsen falt til fordel for Eskil. Dette skjedde i 1137–1138. Derfor må krøniken ha vært ferdig en gang mellom 1138 og 1143. Det må bemerkes at verket ender brått og dette var neppe den planlagte avslutningen.

Krøniken er blitt lest, brukt og skrevet av i Roskilde i rundt 100 år etter at den var ferdig. Det har også blitt forsøkt å skreve en fortsettelse av den. Av de mange avskriftene kan man se at avskriveren har rettet i den opprinnelige teksten. Et sted kan man se at avskriveren har skrevet det som opprinnelig sto at «Erik Ejegod ga mange urimelige og urettferdige lover», og deretter er det blitt rettet til: «Erik Ejegod ga mange rimelige og rettferdige lover».

Det originale manusskripet har gått tapt, men krøniken eksisterer i kopier som ble skrevet av på 1200-, 1500- og 1600-tallet.

De latinske kopier:

• Universitetsbibliotek, Kiels Universitet, S. H. 8 A.8° (1200-tallet)
• Den Arnamagnæanske Samling, København, AM 107 8o (1500-tallet).
• Uppsalas universitetsbibliotek, De la Gardie XXV-XXIX (1600-tallet)

• Den Ældste Danmarkskrønike (Roskildekrøniken), Jørgen Olrik, Copenhagen, 1898
• Roskildekrøniken – Den ældste Danmarkshistorie, Lotte Fang, Forlag Sesam A/S, Viborg, 1979, ISBN 87-7324-517-8

• Roskildekrøniken