Ruby, Don’t Take Your Love to Town

«Ruby, Don't Take Your Love to Town» er en låt skrevet av Mel Tillis. Den handler om en lammet krigsveteran som enten ligger hjelpesløs i sengen, eller sitter hjelpesløs i rullestolen sin, samtidig som hans kone steller seg for å gå ut på byen en kveld uten ham. Han tror hun går ut for å lete etter en elsker. Idet han hører døren slå igjen bak henne, hevder han at han ville myrdet henne, hvis han bare kunne beveget seg for å få tak i våpenet sitt, og trygler henne om å revurdere. En linje i låta nevner «crazy Asian war», og ettersom den ble utgitt i 1967, har man antatt at den handler om en krigsveteran fra Vietnamkrigen. Til tross for at dette aldri hevdes i teksten, men Tillis hevdet at låta handlet om en veteran fra andre verdenskrig.^[3]

«Ruby» ble spilt inn først av Waylon Jennings i 1966. Johnny Darrell nådde en niendeplass på den amerikanske hitlisten Billboard Hot Country Singles i 1967,^[1] og Kenny Rogers and The First Edition ga ut en versjon i 1969.

Etter suksessen Kenny Rogers and The First Edition hadde med hitlåtene «Just Dropped In (To See What Condition My Condition Was In)» og «But You Know I Love You» i 1969, ville Rogers ta gruppen mer i retning av countrymusikk. De spilte dermed in deres av versjon av låta, hvor Rogers sang hovedvokal, i én tagning. Singelen ble en stor hit for dem. Den nådde førsteplassen på New Musical Express sin liste i Storbritannia. Mens den nådde en andreplass på den offisielle UK Singles Chart, hvor den ble blant topp 20 i femten uker, med over en million solgte kopier ved utgangen av 1970. I USA nådde den en sjette plass på Billboard Hot 100 og nummer 39 på Billboards countryliste.^[5] I Norge nådde den en niendeplass på VG-lista.

I 1977 hadde Rogers en solokarriere, etter the First Edition ble oppløst tidlig i 1976. Rogers spilte inn en ny versjon av låta, i tillegg til andre First Edition-hitlåter, til hans samlealbum Ten Years of Gold. Den ble senere utgitt i Storbritannia som The Kenny Rogers Singles Album. Ten Years of Gold countrylisten i USA, mens The Kenny Rogers Singles Album, gjorde det like bra i Storbritannia.

Siden den ble skrevet, har en rekke artister gjort sine versjoner av den. Blant annet The Statler Brothers, Bobby Bare, Dale Hawkins, Waylon Jennings, George Jones, Jerry Reed, Roger Miller, Cake, The Killers, Sort Sol,^[13], Leonard Nimoy og Wolfsheim.

Gary Holton og Casino Steels versjon toppet hitlisten i Norge i starten av 1982.

Den har også blitt fremført på andre språk:

• Den greske sangeren Nana Mouskouri ga ut en fransk versjon som het «Ruby, garde ton cœur ici» på albumet Dans le soleil et dans le vent i 1970.
• Gerhard Wendland gjorde den på tysk under tittelen «Ruby, schau einmal über'n Zaun» i 1970.
• Pavel Bobek gjorde den på tsjekkisk som «Oh Ruby, nechtěj mi lásku brát» i 1981.
• Eddy Mitchell gjorde den til fransk som «Ruby tu reviens au pays» på albumet Rocking in Nashville fra 1974.

En svarsang til «Ruby», med tittelen «Billy, I've Got to Go to Town», ble utgitt i 1969 av Geraldine Stevens, som tidligere hadde utgitt låter under navnet Dodie Stevens. Melodien var den samme, og arrangementet lignet versjonen til the First Edition. «Billy» nådde nummer 117 på poplisten i USA, mens den nådde nummer 57 på countrylisten. I Canada nådde den nummer 83.^[14] I Stevenss låt, bekrefter Ruby kjærligheten til sin ektemann, som har fått navnet Billy. I den originale låten var han navnløs. Hun ber han om å ha tro på hennes troskap og forpliktelse til han.

Bobby Womack ga ut albumet Understanding i 1972, som inneholdt låta «Ruby Dean». Tekst og melodi ligner på «Ruby, Don't Take Your Love to Town», men historien er fortalt fra perspektivet til Rubys sønn. Sønnen ber moren om å respektere faren, og slutte å treffe andre menn. I den originale låten nevnes det ikke at paret har barn.

Sangen er fremtredende i den vesttyske filmen Rio das Mortes fra 1971, regissert av Rainer Werner Fassbinder.

Sully, hovedpersonen i Richard Russos roman Nobody's Fool fra 1993, siterer låten ved flere anledninger.

En video, som kun består av et kamera som panorerer frem og tilbake i et soverom mens låta blir spilt, ble vist på slutten av en Huntley-Brinkley Report i 1969. Chet Huntley koblet videoen sammen med den kontroversielle Vietnamkrigen, og alt amerikanske soldater og deres familier har ofret. Chet Huntley og David Brinkley tok en liten pause etter videoen og avsluttet deretter programmet på vanlig måte.^[15][16]