Rudolf Haeselich
| Rudolf Haeselich | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1842[1] Hamburg | ||
| Død | 1896[1] Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Georg Rudolf Haeselich (født 1842, død 1896) var en tyskfødt arkitekt som virket i Norge.
Haeselich var sønn av landskapsmaleren Johann Georg Haeselich (1806–1894) fra Hamburg. Fra 1864 var han elev i byggekunst ved akademiet for bildende kunst i München.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Haeselich virket som assistent for Paul Due ved midten av 1880-årene. I 1887 etablerte han egen praksis i Kristiania, og han var en svært produktiv leiegårdsarkitekt som ikke minst er kjent for Gråbeingårdene i Tøyenområdet. Disse er oppført i upusset tegl som iblant er lagt i dekorative mønstre. Gårdene fikk et dårlig rykte på grunn av stor arealutnyttelse (og dermed trangboddhet), men det skal ikke være noe spesielt å utsette bygningsteknisk. Haeselich tegnet ellers bolig- og forretningsgårder på østkanten og vestkanten, som regel med en viss nøkternhet og stilmessig stort sett innenfor nyrenessanse.
En rekke av Haeselichs gårder er fredet eller vernet etter Plan- og bygningsloven.[2]
Arbeider i utvalg
[rediger | rediger kilde](Alt i Oslo[3])
- Leiegård, Huitfeldts gate 35 (1888)
- Bolig- og forretningsgård, Bogstadveien 8 (1888)
- Leiegårder, Hagegata 48–52 (1890)
- Gråbeingårdene i Jens Bjelkes gate 14–18, Lakkegata 71–75, Sars' gate 2 og Siebkes gate 1–5 og 4–6
- Leiegård, Seilduksgata 11 (1891)
- Leiegård, Paulus' plass 4 (1891–92)
- Leiegård, Schleppegrells gate 16 (1892)
- Leiegård, Steenstrups gate 11 og 12–14 (1892)
- Leiegård, Vibes gate 14 (1892), 16 (1892) og 18 (1893)
- Leiegård, Industrigata 28 (1892)
- Leiegård, Mosseveien 18 (1892)
- Leiegård, Schønings gate 4 (1892)
- Leiegård, Fossveien 21 (1892)
- Villaleiegård, Holtegata 4 (1892–93)
- Leiegård i Toftes gate 26 (1893)
- Leiegård, Ole Vigs gate 1 (1893)
- Leiegård, Toftes gate 24 (1893)
- Leiegård, Industrigata 46 (1894)
- Leiegård, Toftes gate 32 (1894)
- Bolig- og forretningsgård, Ullevålsveien 41–43 (1894)
- Leiegård, Seilduksgata 9 (1894)
- Leiegård, Ullevålsveien 49 (1894–95)
- Leiegård, Toftes gate 48 (1894–95)
- Leiegård, Nissens gate 1 (1894–95; oppr. Toftes gate 46)
- Leiegård, Seilduksgata 22 (1895)
- Leiegård, Københavngata 3 (1895)
- Leiegårder, Helgesens gate 30 og 32 (1895)
- Metodistgården, Grønlandsleiret 53 (1895)
- Metodistkirken Elim, Hollendergata 8 (1895, i dag Caféteatret)
- Leiegårder, Seilduksgata 1 og 1B (1895)
- Leiegårder, Reichweins gate 1 og 1 B (1895)
- Leiegård, Solheimgata 2 (1895)
- Leiegård, Stockholmgata 23 (1895)
- Leiegård, Sorgenfrigata 29 (1896)
- Leiegård, Nannestadgata 2 (1896)
- Leiegård, Nissens gate 3 (1896)
- Leiegård, Eilert Sundts gate 31 (1896)
- Bolig- og forretningsgård, Bogstadveien 62 (1896)
- Murvilla, Eilert Sundts gate 37 (1896; senere ominnredet til kirke for Oslos tyske menighet)[4]
- Leiegård, Colletts gate 39 (1897)
- Leiegård, Glückstads gate 2
- Leiegård, Toftes gate 50[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1078158134, besøkt 30. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Se Kulturminnesøk.
- ^ Basert på Arkitekturhistorie.no og Store norske leksikon.
- ^ Jf. Oslo byleksikon.
- ^ Kulturminnesøk
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Georg Rudolf Haeselich (1842–1896) (Arkitekturhistorie.no)
- Rudolf Haeselich i Store norske leksikon
- Ole Daniel Bruun (1999). Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 96–111. ISBN 82-573-0948-6.
- Knut Are Tvedt, red. (2010). Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1760-7.