Rumelia
Rumelia (osmantyrkisk: روم ايلى, Rūm-ėli; tyrkisk: Rumeli; i genovesiske latinske dokumenter: Romania; bosnisk: Rumelija; gresk: Ρωμυλία, Romylía, eller Ρούμελη, Roúmeli; albansk: Rumelia; makedonsk og serbisk: Румелија, Rumelija; bulgarsk: Румелия, Rumelia), også kjent som Tyrkia i Europa, er en historisk betegnelse på det som i dag kjennes som Balkan-halvøya, da det var del av Det osmanske rike.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Den tyrkiske betegnelsen Rûm betyr «romersk» eller «gresk», mens Rumelia (tyrkisk: Rumeli) følgelig betyr «Romernes (eller grekernes) land», da det refererte til landområdene osmantyrkerne erobret fra Det bysantinske rike, på den tid fortsatt kjent som «Romerriket»; neologismen «bysantinske rike» ble skapt først i 1557 av den tyske historikeren Hieronymus Wolf i hans verk Corpus Historiæ Byzantinæ.[1][2] Dermed var betegnelsen lenge i bruk i gresk, tyrkisk, albansk og slaviske språk for å betegne keiserrikets landområder.
Opprinnelig benyttet seldsjukk-tyrkerne navnet «romerlandet» (tyrkisk: Rûm) om Anatolia, som gradvis ble erobret fra Østromerriket av Seldsjukkrikets armeer etter slaget ved Manzikert i 1071. Det seldsjukkiske Sultanatet Rûm (1077–1307) betydde dermed opprinnelig «Sultanatet Anatolia». Etter Osmanrikets ekspansjon i Anatolia og Balkan fra andre halvdel av 1300-tallet, samt erobringen av Konstantinopel i 1453 under Mehmed 2., ble begrepet Rumeli («romerlandet») utelukkende benyttet for å definere Det osmanske rikets besittelser på Balkan-halvøya, som forble hovedsakelig befolket av kristne.[trenger referanse]
Geografi
[rediger | rediger kilde]Landskapet Rumelia inkluderte provinsene Trakia, Makedonia og Moesia, dagens Bulgaria og Øst-Trakia, avgrenset i nord av elvene Sava og Donau, i vest av adriaterhavskysten, og i sør av Morea.[3] Navnet Rumelia ble til slutt brukt om en provins bestående av Sentral-Albania og Nordvest-Makedonia, med Bitola som hovedstad.
Grunnet administrative endringer gjennomført i perioden 1870–1875 opphørte navnet å samsvare med noen politiske inndelinger. Øst-Rumelia ble etablert som en autonom provins av Det osmanske rike gjennom Berlin-traktaten i 1878,[3] men den 6. september 1885 ble området, etter en fredelig revolusjon, forent med Bulgaria.[4] Kosovo vilayet ble opprettet i 1877.[5]
I dagens Tyrkia har betegnelsen Trakya («Trakia») i all hovedsak erstattet Rumeli («Rumelia») som navn på den europeiske delen av Tyrkia (provinsene Edirne, Kırklareli, Tekirdağ, nordre Çanakkale, og vestre Istanbul), selv om Rumelia forblir brukt i historiske kontekster og i sammenheng med balkantyrkernes, og deres etterkommeres, kultur. Området i Tyrkia refereres også til som «Øst-Trakia» eller «Tyrkisk Trakia». I Hellas har betegnelsen Ρούμελη, Rumeli, vært i bruk siden osmansk tid for å referere til Sentral-Hellas, særlig i kontrast med Peloponnes eller Morea. Ordet Rumeli brukes også i visse tilfeller (hovedsakelig av istanbuliske innbyggere) utelukkende om den delen av provinsen Istanbul som ligger vestafor Bosporos.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Tyrkere på Balkan
- Sultanatet Rum
- Rum Millet
- Millet (Det osmanske rike)
- De osmanske krigene i Europa
- Osmansk Hellas
- Osmansk Bulgaria
- Osmansk Makedonia
- Osmansk Serbia
- Osmansk Bosnia og Hercegovina
- Osmansk Kroatia
- Osmansk Albania
- Osmansk Montenegro
- Osmansk Kosovo
- Osmansk Romania
- Osmansk Moldova
- Osmansk Ungarn
- Osmansk Slovakia
- Osmansk Ukraina
- Den trakiske slette — i Bulgaria.
- Vest-Trakia — i Hellas.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rumelia. (2016, 6. januar). I Store norske leksikon. Hentet 5. juni 2017 fra https://snl.no/Rumelia.
- ^ Encyclopædia Britannica – Rumelia at Encyclopædia Britannica.com
- ^ a b Reclus, Onésime; Ibáñez, Vicente Blasco; Reclus, Élisée; Doré, Gustave (1907). Novísima Geografía Universal. Madrid La Edit. Española-Americana. s. 636. OCLC 432767489. (spansk)
- ^ Frucht, Richard (2004). Eastern Europe: An Introduction to the People, Lands, and Culture. ABC-CLIO. s. 807. ISBN 1576078000.
- ^ Verena Knaus and Gail Warrander (2010). Kosovo. Bradt Travel Guides. s. 11. ISBN 1841623318.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.