Søren Gyldendal
| Søren Gyldendal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. apr. 1742[1][2][3][4] | ||
| Død | 8. feb. 1802[2][3][4] (59 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Utdannet ved | Aalborg Katedralskole Københavns Universitet | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
Søren Gyldendal, opprinnelig Søren Jensen (født 12. april 1742 i Giver ved Løgstør, død 8. februar 1802 i København[5]) var en dansk forlegger. Han grunnla det danske forlaget Gyldendal i 1770.
Han er døpt Søren Jensen; etternavnet Gyldendal kom først til 15 år senere.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]SørenJensen (Gyldendal) ble født i Giver ved Aars, hvor faren Jens Mortensen med antatt navn Gyldendal (født 1710 død 1771), var skoleholder; moren het Maren Sørensdatter (født 1708 død 1773). Gyldendal kom i Aalborg Latinskole, ble dimittert derfra til Københavns Universitet i 1766 og tok året etter examen philosophicum. Som student fikk han plass på Regensen, men kastet seg hurtig over praktisk virksomhet.
Allerede i skolen synes han å have tjent noe ved å handle med bøker som han fikk fra København; etter å ha blitt student forrettet han kommisjoner ved bokauksjoner.
Karriere
[rediger | rediger kilde]I 1770 har etter tradisjonen hans kjøp og salg av bøker antatt fastere former. Muligvis overtok han ved denne tid den Schiønningske bogforretning, og sikkert er det at forlag fra den Kanneworfske boghandel 1771 ble fortsaut av Gyldendal, dom i 1772 synes å ha begynt sitt selvstendige forlag. Hans første utgivelse var en fortegnelse over Trykkefrihedstidens litteratur, som utkom i tre bind i perioden 1770-73, hvortil han selv bidro med flere av anmeldelsene.[6] Derutover skrev han også anmeldelser til Lærde efterretninger og redigerte muligvis også tidsskriftet i perioden 1778-82.[7]
Den 12. juni 1772 ektet han enken etter en lærettshandler Maren Thomasdatter (død 1776), noe som innbragte ham noe formue. Og så hurtig utviklet hans forretning seg nå at han i 1776 kunne flytte inn i sitt eget sted i Silkegade, hvor han derpå virket i 11 år, til han i 1787 kjøpte stedet i Klareboderne hvor Gyldendals forlag fortsatt er.
I 1780 var han blitt universitetsbokhandler, og i 1783 ble han utnevnt til agent. Som det fremgår, gjorde han altså raskt karriere, men den av ham utviklede forlagsvirksomhet var også noe hittil ukjent i landet, og flere enn én av datidens litterære menn roste ham som en «nasjonal» bokhandler som vesentlig bidro til «Videnskabeligheds Fremme og Læselystens Udbredelse». Han satte fart på en revolusjon på det danske bokmarked, idet han inbførte et distribusjonssystem med faste kommisjonærer.
Ved siden av et betydelig handelstalent var han i besittelse av interesse for dansk litteratur, og litt etter litt samlet han en rekke av dens beste navn på sitt forlag: Nicolai Edinger Balle og Christian Bastholm, J.S. Sneedorff og Andreas Schytte, Ove Høegh-Guldberg og Ove Malling, Peder Kofod Ancher, Tyge Rothe og andre.
Privat
[rediger | rediger kilde]Efter sin ovennevnte første hustrus død var han to ganger gift, med to søstre, døtre av professor Jens Kraft i Sorø, 1) (1779) med Bolette Cathrine (født 1758 død 1790) og 2) (1790) med Frederikke (født 1754), som var enke etter presten J.G. Halling.
I 1795 kjøpte Gyldendal landstedet Rolighed på Østerbro, og her bodde han til sin død.[8]
Han er begravet på Assistens Kirkegård.
Gjengivelser
[rediger | rediger kilde]Der finnes et portrettmaleri av Erik Pauelsen fra 1780 (Gyldendal), litografert 1858, stukket av A. Neumann 1870, flere xylografier, blant annet av H.P. Hansen, samt litografi av Christian Cato etter tegning av Kristian Kongstad fra 1920. Siluett av C. Limprecht (Det Kongelige Bibliotek). Relieff på gravstenen av Nicolai Dajon, utstilt 1815, gjengitt i xylografi av H.P. Hansen, 1870, etter tegning av Magnus Petersen. Medalje av Gunner Jensen fra 1920.
I 1958 ble Søren Gyldendal Fonden stiftet til minne om forleggeren.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ MAK, PLWABN-ID 9811296748905606[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Søren_Gyldendal[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b CERL Thesaurus, CERL-ID cni00040187, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 145165327, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk biografisk leksikon. «Søren Gyldendal». Gyldendal Forlag. Besøkt 23. september 2014.
- ^ Henrik Horstbøll, 2001, s. 13.
- ^ C. Nyrop, s. 40-41.
- ^ Historiske meddelelser om København, bind 4 (1915), s. 509.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Godfred Hartmann: Søren Gyldendal og hans hus, Gyldendal, 1992. ISBN 87-00-12488-5.
- C. Nyrop: Den danske Boghandels Hist. II.
- Henrik Horstbøll: Trykkefrihedens bogtrykkere og skribenter 1770-1773 s. 9-25 i Grafiana – Årbog for Danmarks Grafiske Museum/Dansk Pressemuseum, 2001. ISBN 87-90464-16-8.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Søren Gyldendal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons