Sørgemygg

Sørgemygg
En sørgemygg fossilisert i rav. Denne familien finnes ofte som ravfossiler.
Nomenklatur
Sciaridae
Populærnavn
sørgemygg,
hærmygg
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
UnderordenMygg
Økologi
Antall arter: ca. 2720 [1]
Habitat: larvene lever i jord og dødt plantemateriale
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Sørgemygg (Sciaridae), også kalt hærmygg, er en nokså stor familie av små, mørkfargede mygg som er meget vanlige i fuktige skogsmiljøer. Larvene lever av sopp. Hos noen arter kan larvene vandre i svære flokker, derav navnet hærmygg. Det er beskrevet over 3000 arter sørgemygg, men finnes helt sikkert mange flere. I Norge er gruppen svært dårlig undersøkt, men det er registrert omtrent 70 arter.

Vingens årenett, legg merke til den avrundede gaffelen midt i vingen
En sørgemygg

Sørgemyggene er en nokså enhetlig gruppe utseendemessig. De aller fleste artene er mørke på farge, svarte eller mørkebrune. Hodet er lite, med fasettøyne som vanligvis møtes i en smal bro over antennefestet. I pannen har de tre punktøyne (ocelli). Antennene er lange og tynne, med 16 klart skilte ledd. Munndelene er lite utviklet. Kroppen er mørk og lite hårete. Vingene er temmelig brede, som oftest røykfargede, med en karakteristisk avrundet gaffel midt i vingen. Noen arter mangler vinger. Beina er slanke, hoftene er lange, men ikke så lange som hos soppmyggene, og leggene (tibiae) har tydelige sporer. Larvene er sylindriske, hvite og glinsende, med en tydelig avsatt, mørk hodekapsel.

De fleste artene har larver som lever av sopp, men det finnes også noen som spiser plantemateriale. Noen små arter er vanlig å finne i blomsterpotter, der de trolig spiser sopphyfer. De synes ikke å gjøre noen skade på plantene. Noen arter kan gjøre skade i sjampinjong-dyrking. De fleste sørgemygg er skogsinsekter, og finnes vanligvis på skyggefulle og fuktige steder. Larvene lever gjerne i tette klynger, og kan av og til begynne å vandre en masse, de har derfor blitt kalt hærmygg. Larvene kan bevege seg i tog (hærormer) som kan bli 2-10 meter lange. Man vet ikke hvorfor de gjør dette. Her i landet er det gjerne Sciara hemerobioides som opptrer slik.[2]

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Det har vist seg vanskelig å gruppere de mange slektene i denne familien i slektsgrupper, det finnes per i dag ikke noen alment anerkjent klassifikasjon av dem.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Menzel, Frank og Smith, Jane E. (2017) Sciaridae (Black Fungus Gnats). Side 557-580 i: Kirk-Spriggs, A.H. og Sinclair, B.J. (red.): Manual of Afrotropical Diptera, Vol. 2. Nematocerous Diptera and lower Brachycera. Suricata 5. South African National Biodiversity Institute, Pretoria.
  2. ^ Hansen, L.O. & Granrud, M. (2011). «Hærorm i Gudbrandsdalen». Insekt-nytt. 36 (1): 45-48. Besøkt 10. juni 2015. 
  • Menzel, F. og Mohrig, W. 1997. Family Sciaridae. Side 51-69 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Volume 2. Science Herald, Budapest.


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]