SI baseenhet

SI-basisenhetene er standardmåleenhetene definert av International System of Units (SI) for de syv basismengdene til det som nå er kjent som International System of Quantities: de er et spesielt grunnleggende sett som alle andre SI-enheter kan bli avledet fra. Enhetene og deres fysiske mengder er sekundet for tid, meter for lengde eller avstand, kilogram for masse, ampere for elektrisk strøm, kelvin for termodynamisk temperatur, mol for mengde stoff og candela for lysstyrke. SI-basisenhetene er en grunnleggende del av moderne metrologi, og dermed en del av grunnlaget for moderne vitenskap og teknologi.

SI-basisenhetene danner et sett med gjensidig uavhengige dimensjoner som kreves av dimensjonsanalyse som vanligvis brukes innen vitenskap og teknologi.

Navnene og symbolene til SI-basisenheter er skrevet med små bokstaver, bortsett fra symbolene til de som er oppkalt etter en person, som er skrevet med en innledende stor bokstav. For eksempel har meteren symbolet m, men kelvinen har symbolet K, fordi den er oppkalt etter Lord Kelvin og amper med symbolet A er oppkalt etter André-Marie Ampère.

En rekke andre enheter, som liter, astronomisk enhet og elektronvolt, er ikke formelt en del av SI, men er akseptert for bruk med SI.

Den 20. mai 2019, som den siste akten for 2019-redefinisjonen av SI-basisenhetene, introduserte BIPM offisielt følgende nye definisjoner, og erstattet de foregående definisjonene av SI-basisenhetene.

SI base units

Navn	Symbol	Mål på	Formell definisjon etter 2019[1]	Historisk opprinnelse/begrunnelse	Dimensjons symbol
sekund	s	tid	«Det andre, symbolet s, er SI-tidsenheten. Det defineres ved å ta den faste numeriske verdien av cesiumfrekvensen, ∆νCs, den uforstyrrede hyperfine overgangsfrekvensen i grunntilstanden til cesium 133-atomet, til å være 9 192 631 770 når uttrykt i enheten Hz, som er lik s−1.»[1]	Dagen er delt inn i 24 timer, hver time delt inn i 60 minutter, hvert minutt delt inn i 60 sekunder. Et sekund er 1 / (24 × 60 × 60) av dagen. Historisk sett ble denne dagen definert som gjennomsnittlig soldag; dvs. gjennomsnittstiden mellom to påfølgende forekomster av lokal tilsynelatende solmiddag.	T
meter	m	lengde	«Meteren, symbolet m, er SI-lengdeenheten. Den defineres ved å ta den faste numeriske verdien av lyshastigheten i vakuum c til å være 299 792 458 når den uttrykkes i enheten m s−1, der den andre er definert når det gjelder ∆νCs.»[1]	1 / 10 000 000 av avstanden fra jordens ekvator til nordpolen målt på meridianbuen gjennom Paris.	L
kilogram	kg	masse	«Kilogrammet, symbolet kg, er SI-enheten for masse. Det defineres ved å ta den faste numeriske verdien til Planck-konstanten h til 6,62607015×10−34 når det uttrykkes i enheten J s, som er lik kg m2 s−1, hvor måleren og den andre er definert i form av c og ∆νCs.»[1]	Massen til en liter vann ved temperaturen til smeltende is. En liter er en tusendel av en kubikkmeter.	M
ampere	A	elektrisk strøm	«Amperen, symbol A, er SI-enheten for elektrisk strøm. Den defineres ved å ta den faste numeriske verdien av elementærladningen e til 1,602176634×10−19 når den uttrykkes i enheten C, som er lik A s, hvor den andre er definert i form av ∆νCs.»[1]	Den originale «International Ampere» ble definert elektrokjemisk som strømmen som kreves for å avsette 1,118 milligram sølv per sekund fra en løsning av sølvnitrat. Sammenlignet med SI-amperen er forskjellen 0,015%. Imidlertid var den siste definisjonen før 2019: «Amperen er den konstante strømmen som, hvis den ble holdt i to rette parallelle ledere med uendelig lengde, med ubetydelig sirkulært tverrsnitt, og plassert en meter fra hverandre i vakuum, ville produsere mellom disse leder en kraft lik 2×10−7 newton per meter lengde.» Dette hadde effekten av å definere vakuumpermeabiliteten til å være ${\displaystyle \mu _{0}=4\pi \times 10^{-7}H/m}$ eller ${\displaystyle N/A^{2}}$ eller ${\displaystyle T\cdot M/A}$ eller ${\displaystyle Wb/(a\cdot m)}$ eller ${\displaystyle V\cdot s/(A\cdot m)}$	I
kelvin	K	termodynamisk temperatur	«Kelvin, symbol K, er SI-enheten for termodynamisk temperatur. Den defineres ved å ta den faste numeriske verdien til Boltzmann-konstanten k til 1,380649×10−23 når den uttrykkes i enheten J K−1, som er lik til kg m2 s−2 K−1, der kilogram, meter og sekund er definert i form av h, c og ∆νCs.»[1]	Celsius-skalaen: Kelvin-skalaen bruker graden Celsius for sin enhetstilvekst, men er en termodynamisk skala (0 K er absolutt null).	Θ
mol	mol	stoffmengde	«Mol, symbolet mol, er SI-enheten for stoffmengde. En mol inneholder nøyaktig 6.022 140 76 × 1023 elementære enheter. Dette tallet er den faste numeriske verdien av Avogadro-konstanten, NA, når den uttrykkes i enheten mol−1 og kalles Avogadro-nummeret. Mengden av stoff, symbol n, i et system er et mål på antall spesifiserte elementære enheter. En elementær enhet kan være et atom, et molekyl, et ion, et elektron, en hvilken som helst annen partikkel eller spesifisert gruppe av partikler.»[1]	Atomvekt eller molekylvekt delt på den molare massekonstanten, 1 g/mol.	N
candela	cd	lysstyrke	«Candelaen, symbol cd, er SI-enheten for lysintensitet i en gitt retning. Den defineres ved å ta den faste numeriske verdien av lyseffektiviteten til monokromatisk stråling med frekvensen 540×1012 Hz, Kcd, til å være 683 når den uttrykkes i enheten lm W−1, som er lik cd sr W−1, eller cd sr kg−1 m−2 s3, der kilogram, meter og sekund er definert i form av h, c og ∆νCs.»[1]	Normallys, som er basert på lyset som sendes ut fra et brennende lys med standardegenskaper.	J