Saare-Lääne bispedømme

Saare-Lääne bispedømme
Saare-Lääne piiskopkond (estisk) Bistum Ösel-Wiek (tysk) Ecclesia Osiliensis (latin)
Bispeborgen i Haapsalu
Kirke		romersk-katolsk
Land:		Ordensstaten
Kirkeprovins		Rīga
Bispesete		Haapsalu m.fl.
Opprettet		1211
Opphevet		1559/1572
Beliggenhet på kart
Saare-Lääne bispedømmes beliggenhet i De tyske riddernes ordensstat (skraverte områder var i ordenens verdslige besittelse)

Saare-Lääne eller Ösel-Wiek bispedømme var et av ni bispedømmer som eksisterte i De tyske riddernes ordensstat. Bispedømmet utgjorde den vestlige tredjedelen av dagens Estland med bl.a. øyene Saaremaa (dansk og norsk Øsel, tysk og svensk Ösel), Hiiumaa (Dagö) og festlandsområdet Läänemaa (Wiek).

Ofte nevnes en Gottfried (latin Gedefricus) i 1228 som første biskop av Ösel-Wiek med sete i Lihula (tysk Leal). Det er imidlertid allerede for perioden 1211 til 1224 nevnt to biskoper av Lihula: Dietrich/Theodorich (1211–1219) og den senere første biskopen av Tartu, Hermann von Buxhoeveden (1220–1224).

Fra 1237 ble bispedømmet inkorporert i ordensstaten, men biskopen var faktisk også verdslig hersker (dvs. fyrstbiskop) over mesteparten av territoriet sitt (7600 km²). I 1246 ble Saare-Lääne bispedømmet lagt under Rīga erkebispedømme. Saare-Läänes bispesete ble også flyttet flere ganger: i 1251 fra Lihula til Pärnu (tysk Pernau), i 1265 til Haapsalu (Hapsal), der bispedømmets katedral ble bygget i tilknytning til en bispeborg, og på 1300-tallet til Kuressaare (Arensburg) på øya Saaremaa.

Da Den tyske ordens høymester gikk over til protestantismen og opphevet ordensstaten i 1525, ble dette en alvorlig krise for statens bispedømmer. Saare-Lääne bispedømme eksisterte offisielt videre som et fyrstbispedømme under overhøyhet av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, men den siste katolske biskopen (Johann von Münchhausen) gikk av i 1559. Estland ble reformert, bispedømmet fikk 1560–1572 en protestantisk biskop (den dansk-norske prinsen Magnus) og ble så opphevet. Dets territorium tilfalt Danmark.

• 1211–1219: Dietrich
• 1220–1224: Hermann von Buxhoeveden
• 1228–1229: Gottfried
• 1234–1260: Heinrich I
• 1262–1285: Hermann I von Buxhoeveden
• 1290–1294: Heinrich II
• 1297–1307: Konrad I
• 1310–1321: Hartung
• 1322–1337: Jakob
• 1338–1362: Hermann II Osenbrügge
• 1363–1374: Konrad II
• 1374–1381: Heinrich III
• 1385–1419: Winrich von Kniprode
• 1420–1423: Caspar Schuwenflug
• 1423–1432: Christian Kuband
• 1432–1438: Johann I. Schutte
• 1439–1449: Johann II Creul
• 1449–1458: Ludolf Grove
• 1458–1471: Jodokus Hoenstein
• 1471–1491: Peter Wetberg
• 1492–1515: Johann III Orgies
• 1515–1527: Johann IV. Kyvel
• 1528–1530: Georg von Tiesenhausen
• 1532–1541: Reinhold Buxhoeveden
• 1542–1560: Johann V von Münchhausen
• 1560–1572: Magnus av Danmark og Norge (protestantisk)