Sag

En sag er et redskap for å skjære i materialer (f.eks. treverk). Det primære for en sag er å sage igjennom materialet. Den består av et tynt blad med en kant av tenner, og drivkraften er enten med muskelkraft, elektrisitet, bensin, vann eller vanndamp. Bladet er fremstilt av et metall, ofte stål.

De tidligste sager man kjenner til (definert ut ifra det man forstår med en sag), er fra Egypt i det 18. dynasti, ca. 1480 f.Kr. Sagene var av kobber, og en av dem har et 50 cm langt blad, med tenner på den ytterste halvdel av bladet. Det er funnet eksempler på sageredskaper fra tidligere tider enn dette, laget bl.a. av flintstein. Men slike redskaper kan kun brukes til å sage spor og merker med, så de går ikke under sagens rette betydning. En sag må lages av metall for å oppnå muligheten til å sage tvers gjennom et emne. Kobber ble brukt til fremstilling av sager i rundt 2000 år. Fordi kobber er et bløtt metall, ble utformingen og bruksområdet noe begrenset. Først ved innføringen av jern og stål, kunne man bøye tennene fremover. En sag fra Sibir (ca. 600 f.Kr) ligner i stor grad på moderne sager.

Sager kan generelt deles inn kløyvsag eller kappsag. På en kløyvsag er sagbladet er optimalisert for kløyving langs med trefibrene, mens på en kappsag er sagbladet optimalisert for skjæring på tvers av trefibrene. Eksempler på en vanlig kløyvsag er bordsirkelsagen, mens eksempler på vanlige kappsager er kapp- og gjærsag eller sirkelsagen.

Det finnes også universalblader som er mer eller mindre egnet til begge oppgaver. Mange «snekkersager» kommer i dag med universalblad,^{[trenger referanse]} mens håndsager til møbelsnekring gjerne er av den ene eller andre typen. Ved å benytte spesielle sagblader kan man i noen tilfeller bruke en maskindrevet kappsag til kløyvsaging, men dette må gjøres med forsiktighet siden sagen i utgangspunktet er mindre egnet til formålet. Av sikkerhetsmessige og praktiske årsaker er det derfor vanlig at snekkere har både en kløyvsag (f.eks. bordsirkelsag) og en kappsag (f.eks. kapp- og gjærsag, eller sirkelsag).

Videre kan man dele inn sagene i to grunntyper. En der muskelkraft er drivkraften (typisk håndsag), og en der en form for maskineri er drivkraften (maskindrevet sag).

For en sag som er konstruert for muskelkraft, er tennene formet slik at det er størst sageffekt i enten trekk eller skyv. I Europa og Nord-Amerika er det mest vanlig at sagen har mest effekt på skyv, mens i Japan og ellers i Asia er det mest effekt i sagen på trekk.

• Bakksag^[1] er en kort sag med håndtak i ene enden og kort, rett blad. Bladet har en avstivende rygg (bakk) langs bladet (på motsatt side av tennene). Det kan også settes på gjæringskasse for å sage vinkler som 90 og 45 grader.
• Baufil, en type sag for å skjære i metall. Sagbladet er fremstilt av et sterkt materiale, samt at tennene er utformet slik at det skal gi minst mulig slitasje på sagen.
• Buesag, rundsag, løvsag og kopesag, er ulike sager brukt til kontur- og figursaging, med en bue av metall eller tre som holder et tynt sagblad i spenn. Løvsagen er til finere sagearbeid i tynt tre, mens en kan få andre buesager til andre formål. Noen avanserte varianter har bladfester som kan dreies slik at en kan sage både forover, sidelengs og bakover. En maskindrevet variant kalles dekupørsag.
• Finersag, en fintannet sag til å sage på harde treslag.
• Gjærsag, en type håndsag montert i stativ for å kunne skjære presise sagsnitt. Det er vanlig å skjære listverk med en slik sag.
• Gradsag, spesielt for finsaging og nedfellinger.
• Grindsag, en sag hvor sagbladet er festet til en grind.
• Japansag, en japansk sag som sager bare når du trekker sagen mot deg. Bladet er tynnere enn for de fleste andre sagtyper, og den kan gi svært presise snitt.
• Stikksag, en «vanlig håndsag» (som tømmermannsag), men med smalt og smalnende, samt dertil kortere blad. Også kalt «rotterumpe».
• Svans, en stor enhånds håndsag til felling av tømmer og til isdrift.
• Hånddrevet kappsag,^[2][3] noen ganger kalt «snekkersag»
• Tømmermannsag er en vanlig håndsag med håndtak i ene enden og bøyelig, bredt, smalnende blad. På håndtaket kan det lages vinkler på 90 og 45 grader.
• Vedsag, en grov buesag med kraftig blad beregnet for vidt sagskår i halvfuktig treverk. Samme bladutforming går igjen i forskjellige sager for trepleie, der sagbladet ofte er buet inn slik at eggsiden er kortere enn ryggsiden og håndtaket kan forlenges med et skaft.
• Stokksag, også kalt tomannssag

• Bajonettsag, også kalt tigersag
• Bordsirkelsag eller bordsag er en sirkelsag er en sag som er har et bord. Sagen er til å sage både planker og treplater.
• Bygningssag er en stor og robust sirkelsag montert på et bord med et sagblad som peker opp. Sagbladet er vridbart og kan manøvreres i tre retninger. Det kan løftes, vrides fra minimum 0° til 90° på tvers og krenges fra 0° til 45°. De fleste bygningssager som anvendes i norge er av merke Gjerdesagen, etter Arne Gjerde, og kalles derfor for Gjerdesager.
• Båndsag, består av et endeløst motordrevet bånd, som brukes til å skjære mønstre og profiler av treplater. Sveitserstilen i arkitekturen på slutten av 1800-tallet henger sammen med introduksjonen av den motordrevne båndsaga.
• Dykksag er en sirkelsag som kan dykke midt i arbeidsemnet. Dykkedybden kan ofte justeres, og de kommer ofte med styreskinne til å sage presise, lange snitt.
• Hullsag, en sag med rundt blad til å sage hull, for montering i bormaskin.
• Kaldsag, metallsag brukt på kaldt metall
• Kapp- og gjærsag er en sirkelsag som sager vinkler mellom 0, 45 og 90 grader.
• Maskindrevet kappsag, en type sag til kapping av ved.
• Kjedesag, en sag med et motordrevet kjede, også kjent som motorsag.
• Oppgangssag, en sag drevet av vannkraft fra et vannhjul via en veivaksel. Bruktes til produksjon av planker og bord. Introdusert i Norge på slutten av 1400-tallet ifølge Norsk Teknisk Museum.
• Radialsag er en kapp- og gjærsag med med utrekk som gjør at den kan ta ekstra brede emner (ofte over 35 cm).
• Rammesag, sag med flere sagblad montert i en rektangulær ramme som beveges opp og ned av en kraftmaskin. De første rammesager ble kalt silkesager, og var drevet av vannhjul som en oppgangssag. Nyere rammesager ble drevet av dampmaskin og elektriske motorer. Rammesagen er spesielt fordelaktig til stokker med store dimensjoner.
• Sirkelsag, en sag med et sirkelformet blad, hvor bladet roterer ved hjelp av en motor 600-1500 watt. Finnes i mange ulike utgaver, til ulike formål og ulik drivkraft. Kan sage mellom 0-45 grader og har 4000-5000 omdreininger i minuttet.
• Skinnesag er en sag med styreskinne. Mange dykksager og enkelte sirkelsager har slike styreskinner.
• Stikksag er en sag til å sage i mønster og rette snitt. Har 2000-3000 omdreininger i minuttet og har sagblader som kan byttes, med både grove og fine snitt og kan sage i vinkel mellom 0-45 grader. Tigersag er en variant av stikksag
• Vippesag, en elektrisk sag med et kort og tynt sagblad. Sagbladet frem og tilbake langs en rett linje (ofte opp og ned). Denne sagen kan brukes til å skjære mønstre i treverket. Andre navn på denne sagen er stikksag eller nikkesag. Forløperen til denne var løvsag/buesag spent fast slik at den kunne drives av et svinghjul eller hengt på en arm med en pedal med returfjær.

• Noen sager kan også spilles på, og derigjennom frembringe musikk, se sag (musikkinstrument).
• Båndsagblader brukes av mange smeder til å lage fjær på smidde munnharper.

• (en) Saws – kategori av bilder, video eller lyd på Commons