Saksisk genitiv

Den (angel-)saksiske genitiv er et grammatikalsk fenomen i generell og germanistisk språkvitenskap som betegner en genitivskonstruksjon hvor det regjerende elementet (eier) står foran det regjerte elementet (objekt).

Begrepet stammer fra anglistikken, det akademiske studiet av engelsk. I engelsk finnes det hovedsakelig to mulige måter å danne et avhengighetsforhold mellom to nominale setninger (genitiv): den ene er varianten med genitivs-s, den andre er varianten med of:

Peter’s house

House of Peter

Der hvor den sistnevnte varianten kom inn i engelsk via påvirkning fra romanske språk, regnes den førstnevnte å være en overlevning fra gammelsaksisk. Derfor har genitivsvarianten med s fått tilnavnet (angel-)saksisk genitiv.

I flere tyskspråklige, ikke-vitenskapelige publikasjoner blir begrepet saksisk genitiv innsnevret til den feilaktige skrivingen av denne grammatiske konstruksjonen med apostrof.^[1][2]

Et kjennetegn for det saksiske genitiv er at det regjerte element alltid er bestemt: i eksempelet «Peter’s house» sikter man til et ganske bestemt hus (nemlig Peters). Det er umulig å lese setningen som «Peters (en eller annen) hus». Ved andre genitiv­varianter (for eksempel «the/a house of Peter») er imidlertid begge lesemåter mulige. Her er, i motsetning til det saksiske genitiv, en artikkel nødvendig i det regjerte element.

I engelsk blir det saksiske genitiv morfofonologisk markert med et klitikum, som henges til høyre for nominalfrasen^[3] (Frasegrenser blir i eksemplene nedenfor markert med firkantparenteser):

[[Peter]’s house] (Peters hus)

[[The Prime Minister of the United Kingdom]’s office] (kontoret til Storbritannias statsminister)

[[The policeman who hit the demonstrator]’s car] (bilen til politimannen som slo demonstranten)

I det siste eksemplet er betydningen ikke entydig, særlig ikke når frasegrensene er ukjente: «Politimannen, som slo demonstrantens bil» ville også vært mulig.

På engelsk blir det saksiske genitiv skrevet med et apostrofert s på slutten av den regjerende frasen:

Peter’s house.

På tysk var bruken av apostrof fremdeles dominerende i det 19. århundret. Duden-ordboken stilte seg imidlertid kritisk til konstruksjonen med apostrof: Ved genitiver var det etter sigende «ikke nødvendig» å bruke apostrof. Dette ble imidlertid i 1901-reformen av tysk rettskrivning avviklet – å skrive det angelsaksiske genitiv med apostrof var dermed å anse som feilaktig. Dette ble det ikke alltid tatt hensyn til i det (skriftlige) hverdagsspråket: fremdeles på 1920-tallet valgte mange selskaper den apostroferte skrivemåten (Meier’s Weltreisen, Hütter’s neue Wohnwelt etc., jf. også Beck’s, Brehm’s).^{[trenger referanse]} Mange av disse byttet i ettertid navn. Denne bruken av apostrof blir ofte nedsettende referert til som apostrophitis. Siden rettskrivningsreformen av 1996 er bruken av apostrof igjen tillatt, men kun når den avgrenser genitivendinger tydelig i egennavn, som både har en versjon uten og en med -s (Andrea B. driver Andrea's Blumenecke, Andreas C. driver Andreas’ Werkzeugkiste).

• Gluck, Helmut (red.): Metzler-Lexikon Sprache. 2. reviderte og utvidet utgave. Metzler, Weimar 2000, ISBN 3-476-01519-X.