Salomon Brothers

Salomon Brothers var en stor investeringsbank på Wall Street. Selskapet ble grunnlagt i 1910 av tre brødre, Arthur, Herbert og Percy Salomon, foruten en kontorassistent ved navn Ben Levy. De forble i partnerskap fram til tidlig på 1980-tallet da banken ble overtatt av varehandelselskapet Phibro Corporation og ble da omgjort til Salomon Inc.^[1][2] Deretter ble Salomon (NYSE:SB) overtatt av Travelers Group (en gruppe av ulike finansinstitusjoner som kom sammen med utgangspunkt i firmaet Primerica) i 1998, og da sistnevnte ble slått sammen med Citicorp det samme året, ble Salomon en del av Citicorp. Selv om Salomon-navnet ble videreført som Salomon Smith Barney, som var investeringsbank-andelen av Citigroup, ble navnet til sist endelig oppgitt i oktober 2003 etter en rekke finansielle skandaler i grenselandet av svindel som ødela bankens omdømme.

I 1991 fikk Mike Basham ved det amerikanske finansdepartementet vite at Paul Mozer, en selger hos Salomon, hadde gitt falske bud i et forsøk på å kjøpe flere statsgjeldspapirer enn hva som var lovlig av en kjøper i perioden mellom desember 1990 og mai 1991. Salomon ble bøtelagt med 290 millioner dollar for denne overtredelsen, den største bot noen gitt til en investeringsbank på denne tiden. Selskapet ble svekket av skandalen som førte til at det ble overtatt av Travelers Group. Administrerende direktør John Gutfreund, som sin tid hadde tatt selskapet fra å være et privat partnerskap til et offentlig aksjeselskap, forlot selskapet i august 1991 og United States Securities and Exchange Commission, føderalt tilsyn som har ansvar for handelen med verdipapirer, inngikk et forlik som senket boten til knappe 100 000 dollar under betingelsen av Gutfreund ble sperret ute fra å lede et aksehandlerselskap.^[3] Skandalen ble deretter dokumentert i boken Nightmare on Wall Street: Salomon Brothers and the Corruption of the Marketplace (1993) av Martin Mayer.

Etter overtagelsen viste moderselskapet (Travelers Group, og senere Citigroup) kulturelt uvillig til flyktig profitt og tap som ble påført ved eiendomshandel og foretrakk isteden langsommere og mer jevn vekst. Salomon led et tap på 100 millioner dollar da det ukorrekt posisjonerte seg selv for sammenslåingen av MCI Communications med British Telecom, noe som aldri skjedde. Deretter ble det meste av selskapets forretninger med eiendomshandel oppløst.

De kombinerte investeringsbankoperasjonene som ble kjent som «Salomon Smith Barney», og som ble omdøpt til «Citigroup Global Markets Inc.» etter omorganisering, ettersom navnene «Salomon Brothers» og «Smith Barney» var en inndeling og et servicemerke hos Citigroup Global Markets.

To medlemmer av Salomon Brothers' avdeling for obligasjon og valutaarbitrasje, John Meriwether og Myron Scholes, ble grunnlegger og konsulent for et risikofond kalt Long-Term Capital Management som kollapset fire år senere. Det ble opprettet i 1994 og med seg i styret fokk det med to Nobelprisvinnere i økonomi fra 1997. Etter at risikofondet var suksessfullt innledningsvis og ga en årlig avkastning på over 40 prosent i de første årene, tapte det 4,6 milliarder dollar på mindre enn fire måneder etter den russiske finanskrisen og fondet ble nedlagt i 2000. Denne skandalen ble dokumentert i boken When Genius Failed: The Rise and Fall of Long-Term Capital Management (2008) av Roger Lowenstein.

Salomons høyt oppskrudde fondselgere var inspirasjonen til Tom Wolfes bok The Bonfire of the Vanities, en bok som Wolfe skrev etter å ha besøkt firmaet og gjort undersøkelser i to år.^[4] Salomons suksess og fall på 1980-tallet er også dokumentert i Michael Lewis' bok fra 1989, Liar's Poker. Forfatteren hadde la seg selv gjennomgå Salomons opplæringsprogram og ble deretter obligasjonsselger ved Salomon Brothers i London.

• Sobel, Robert (1986): Salomon Brothers, 1910–1985: Advancing to Leadership. New York: Salomon Brothers.
• Lowenstein, Roger (2000): When Genius Failed: The Rise and Fall of Long-Term Capital Management. Random House. ISBN 0-375-50317-X.