Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika
Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika (engelsk: Southern African Development Coordination Conference, forkortet SADCC) ble opprettet 1. april 1980, som følge av Lusakadeklarasjonen "Sørlige Afrika: Mot økonomisk frigjøring". SADCC var opprinnelig en løs allianse mellom medlemsstatene, dannet som et resultat av en langvarig konsultasjonsprosess på 70-tallet. Et av hovedmålene var å initiere og koordinere utviklingsprosjekter for å redusere landenes økonomiske avhengighet av det daværende apartheid-regimet i Sør-Afrika, samt å styrke medlemsstatenes og regionens innflytelse. SADCC besto opprinnelig av ni stater: Angola, Botswana, Lesotho, Malawi, Mosambik, Swaziland, Tanzania, Zambia og Zimbabwe. Namibia ble den tiende medlemsstaten i 1990.
17. august 1992 ble Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (SADC) opprettet som en videreføring av SADCC. Opprettelsen skjedde i Windhoek i Namibia da SADCs deklarasjon og traktat ble signert, som dermed ga organisasjonen en rettslig rolle. Sør-Afrika ble medlem høsten 1994.
SADC har nå 15 medlemsland: Angola, Botswana, Lesotho, Den demokratiske republikken Kongo, Madagaskar, Malawi, Mauritius, Mosambik, Namibia, Seychellene, Sør-Afrika, Swaziland, Tanzania, Zambia og Zimbabwe. Hvert medlemsland koordinerer en eller flere sektorer.