Sambandsflokkurin

Sambandsflokkurin
Norsk navnSambandspartiet
LandFærøyene
Leder(e)Bárður Nielsen
Grunnlagt1906
HovedkvarterTórshavn
Ungdomsorg.Unga Samband
IdeologiLiberalisme[1]
Politisk posisjonSentrum-høyre
Nettstedsamband.fo (en)
Lagtinget
7 / 33
(2022)
Folketinget
(fra Færøyene)
1 / 2
(2022)

Sambandsflokkurin (Sb.) (oversatt: «Sambandspartiet») er et politisk parti på Færøyene. Partiets hovedsak er Færøyenes fortsatte samhørighet med Danmark. Det regner seg selv som et borgerlig-liberalt parti.[1]

Partiet ble formelt dannet som Lagtingets første parti i 1906, som en reaksjon på selvstyrekravene innen den nasjonale bevegelsen på Færøyene. Sambandsflokkurin har historisk sett hatt sterkest støtte på Eysturoy, Vágar og Norðurstreymoy, i embedsverket, forretningslivet og tradisjonelle jordbruksbygder samt innen Heimamissiónin.[2][3]

Historisk sett har Sambandsflokkurin vært et av de fire store partiene på Lagtinget. Flere partiledere har også vært regjeringssjefer på Færøyene.

Sambandsflokkurin har i lange perioder hatt medlemmer av det danske Folketinget. Sambandsflokkurin samarbeider med det danske Venstre.

Politisk program

[rediger | rediger kilde]

I Sambandsflokkurins første partiprogram uttrykte man at partiet arbeidet for «Bevarelsen af Færøernes nuværende statsretlige Forbindelse med Danmark.»[4]

Færøyene er fortsatt en del av Kongeriket Danmark, men har fått et utstrakt indre selvstyre. Prinsipprogrammet vedtatt i 2002 sier at Sambandsflokkurin «har til hovedmål i Riksfellesskapet med Danmark å arbeide for det færøyske folks særegenhet og frisinn».[1][4] Partiet har også søkt en tilnærming til EU, som Færøyene ikke er medlem av, til tross for at Danmark er det.[5]

Prinsipprogrammet fra 2002 sier videre at partiet vil «føre en fremskrittsvillig politikk på kristen grunn».[1] Sambandsflokkurin er et vidtfavnende borgerlig parti, og det har alltid rommet både liberale og konservative elementer.[4]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Prost Fríðrikur Petersen var partiets første formann.
Andrass Samuelsen var partiformann og Færøyenes første statsminister under hjemmestyreloven av 1948.

Den 18. august 1906 trykte Dimmalætting en erklæring fra tretten lagtingsmenn, som uttalte at de hadde samlet seg i et politisk parti, og at de kalte seg «sambandsmenn». Prost Fríðrikur Petersen var Sambandsflokkurins første leder.[4] Redaktøren i Dimmalætting, Oluf Skaalum, var en av pådriverne for partidannelsen. Ifølge Skaalum ble Sambandsflokkurin formelt stiftet den 28. juli 1906. Det var prost Petersen som navngav partiet og formulerte programmet.[6][7]

Partidannelsen anses som en reaksjon mot de nasjonale strømningene på Færøyene på slutten av 1800-tallet.[8] Spesielt var nasjonalbevegelsens krav som offisiell anerkjennelse av det færøyske språket noe Sambandsflokkurins stiftere fryktet ville få negative konsekvenser for Færøyenes stilling i det danske riket. Kort tid etter dannelsen av Sambandsflokkurin organiserte selvstyrekreftene seg i Sjálvstýrisflokkurin.

Fra begynnelsen var Sambandsflokkurin imot færøysk som offisielt språk på øyene, og arbeidet for at dansk fortsatt skulle være språk i blant annet skole, kirke og offentlig administrasjon. Grunnet dette tiltrakk partiet seg naturlig en del lærere, geistlige og embedsmenn, som hadde naturlig interesse av å forsvare danskens stilling. På den andre side tiltrakk Sjálvstýrisflokkurin seg mye av den kulturelle eliten. Språksaken fortsatte å være den viktigste politiske saken helt frem til færøysk ble offisielt språk i 1938. Siden dengang Sambandsflokkurin støttet færøysk som hovedspråk på øyene, men ønsket samtidig å fortsette praksisen med undervisning i dansk i folkeskolen.[1]

Ved folkeavstemningen om selvstyre i 1946 fikk ja-siden et knapt flertall, noe som sendte sjokkbølger igjennom Sambandsflokkurin. Imidlertid ble ikke resultatet godkjent av den danske regjeringen, men øyene fikk utvidet selvstyre med Hjemmestyreloven av 1948. Formann i Sambandsflokkurin siden 1924, Andrass Samuelsen, stiftet deretter regjering og ble Færøyenes første statsminister (løgmaður). Samuelsen gikk samtidig av som partiformann og ble etterfulgt av Johan Poulsen. Samuelsens regjering ble likevel sittende til 1950, da partifellen Kristian Djurhuus tok over. Djurhuus måtte gå av i 1958, men ble igjen statsminister fra 1968 til 1970. 1970-årene ble dominert politisk av sosialdemokratiske Atli Dam, men i 1981 ble Sambandsflokkurins Pauli Ellefsen statsminister. Ellefsen hadde da ledet partiet siden 1974, og satt frem til 1990, da Edmund Joensen tok over. Joensen og Sambandsflokkurin fikk gode valgresultater i etterkant av den økonomiske krisen tidlig i 1990-årene (største parti ved lagtingsvalget 1994), og Joensen kunne derfor stifte regjering i 1994. Ved lagtingsvalget 1998 opplevde partiet derimot en tilbakegang på to mandater, ble redusert til fjerde største parti, og måtte forlate regjeringskontorene til fordel for selvstyrepartiene.

Selv om partiet ble størst i Lagtinget i 2002, under ledelse av Lisbeth L. Petersen, ble ikke partiet med i noe regjeringssamarbeid. Sambandsflokkurin gikk inn i regjering sammen med Fólkaflokkurin og Javnaðarflokkurin i 2004, med Jóannes Eidesgaard fra Javnaðarflokkurin som statsminister. Kaj Leo Johannesen ble formann i Sambandsflokkurin samme år, men gikk ikke inn i regjeringen. Samarbeidet mellom partiene brøt sammen i 2008. Senere samme år måtte Javnaðarflokkurin allikevel erstatte Miðflokkurin og Tjóðveldi med sine to tidligere samarbeidspartnere, og Kaj Leo Johannesen ble statsminister. Johannesen fortsatte som statsminister i en mindretallsregjering mellom Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin fra 2011, etter at Fólkaflokkurin brøt ut som følge av uoverensbestemmelser om den økonomiske politikken.

Ledere

[rediger | rediger kilde]
Bárður Nielsen er formann i Sambandsflokkurin.
Foto: Erik Ottosson/News Øresund
Periode Navn Landsdel/valgkrets Kommentar
1906–1917 Fríðrikur Petersen Eysturoy
1917–1924 Oliver Effersøe Suðuroy
1924–1948 Andrass Samuelsen Eysturoy Regjeringssjef (lagmann) 1948–1950
1948–1970 Johan Poulsen Eysturoy
1970–1974 Trygve Samuelsen Suðurstreymoy
1974–1990 Pauli Ellefsen Suðurstreymoy Regjeringssjef 1981–1985
1990–2001 Edmund Joensen Norðurstreymoy Regjeringssjef 1994–1998
2001–2004 Lisbeth L. Petersen Suðurstreymoy
2004–2015 Kaj Leo Johannesen Suðurstreymoy Regjeringssjef 2008–2015
2015–d.d. Bárður Nielsen Norðurstreymoy Regjeringssjef 2019–2022

Valghistorikk

[rediger | rediger kilde]
Lagtingsvalg[9][10]
År Stemmer Mandater
# %
1906 961 62,4
12 / 20
1908 663 66,1
13 / 20
1910 861 72,2
13 / 20
1912 459 52,3
13 / 20
1914 699 52,7
12 / 20
1916 397 37,8
10 / 20
1918 2 969 50,2
9 / 20
1920 3 478 58,4
10 / 20
1924 3 676 58,6
13 / 23
1928 2 917 46,0
10 / 23
1932 3 936 50,1
11 / 21
1936 2 654 33,6
8 / 24
1940 2 722 32,2
8 / 24
1943 2 736 28,3
8 / 25
1945 3 214 24,4
6 / 25
1946 3 783 28,6
6 / 25
1950 3 170 27,3
7 / 25
1954 3 312 26,0
7 / 27
1958 3 288 23,7
7 / 30
1962 3 082 20,3
6 / 29
1966 4 177 23,7
6 / 26
1970 3 921 21,7
6 / 26
1974 3 799 19,1
5 / 26
1978 5 966 26,3
8 / 32
1980 5 558 23,9
8 / 32
1984 5 330 21,2
7 / 32
1988 6 116 21,2
7 / 32
1990 5 367 18,9
6 / 32
1994 5 986 23,4
8 / 32
1998 4 995 18,0
6 / 32
2002 7 954 26,0
8 / 32
2004 7 501 23,7
7 / 32
2008 6 521 21,0
7 / 33
2011 7 545 24,7
8 / 33
2015 6 036 18,8
6 / 33
2019 6 874 20,3
7 / 33
2022 6 834 20,0
7 / 33

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e «Politiska stevnuskrá» (på færøysk). Sambandsflokkurin. Besøkt 9. mai 2024. 
  2. ^ Wylie, Jonathan (2011). «Eg oyggjar veit? Views, Overviews and Oversights». I Gaïni, Firouz. Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands (på engelsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 11–56. ISBN 99-9186-534-9. 
  3. ^ Pons, Christophe (2011). «The Anthropology of Christianity in the Faroe Islands». I Gaïni, Firouz. Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands (på engelsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 102. ISBN 99-9186-534-9. 
  4. ^ a b c d «Søgan» (på færøysk). Sambandsflokkurin. Besøkt 9. mai 2024. 
  5. ^ Rebhan, Christian (2016). North Atlantic Euroscepticism: The rejection of EU membership in the Faroe Islands and Greenland. Annales Societatis Scientiarum Færoensis Supplementum (på engelsk). LXVII. Tórshavn: Fróðskapur. ISBN 978-99918-65-76-8. 
  6. ^ Artikkel av Oluf Skaalum i Nationaltidende 26. juni 1946.
  7. ^ Skaalum, Oluf (2010). Úr lágari lon: Endurminningar (på færøysk). Stiðin. ISBN 978-99918-42639. 
  8. ^ Ackrén, Maria (2006). «The Faroe Islands: Options for Independence» (PDF). Island Studies Journal (på engelsk). 1 (2): 225. ISSN 1715-2593. Arkivert fra originalen (PDF) 20. juli 2015. Besøkt 30. desember 2015. 
  9. ^ «Løgtingsval skift á flokkar, atkvøður og tingmenn (1978–2011)» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 20. mars 2016. 
  10. ^ «Løgtingsval skift á valdømi og flokkar (1906–2004)» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 20. mars 2016. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Anja Andreasen (2006). Sambandsflokkurin í 100 ár (på færøysk). Tórshavn: Sambandsflokkurin. ISBN 99918-3-198-3. 
  • Pól á Kletti (1996). Sambandsflokkurin, upphav og virki: partur av søgu Sambandsfloksins (på færøysk). Tórshavn: Sambandsflokkurin. ISBN 99918-920-0-1. 
  • Sambandsflokkurin (1981). «Sambandsflokkurin 75 ár». Føroyatíðindi (på færøysk). 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sambandsflokkurin&oldid=24547285»