San Clemente

San Clemente
Område		Roma[1]
Plassering		Monti
Bispedømme		Roma bispedømme
Byggeår		1084
Arkitektur
Periode		romansk arkitektur
Arkitekt		Carlo Fontana
Beliggenhet
San Clemente 41°53′22″N 12°29′51″Ø

San Clemente (San Clemente in Laterano^[2]) er en basilika i Roma oppført til paven og martyren Clemens Is ære. Utgravninger påbegynt i 1857 har påvist at kirken er bygd i tre etasjer. Nederst er en insula (egentlig «en øy», et fleretasjes bygg med leiligheter)^[3] fra første århundre. Her befant det seg et Mithras-tempel. Over denne er en kristen kirke fra 300-tallet. Øverst, i dagens gatenivå, er den nåværende kirken som ble reist i årene 1108-38, oppå kirkebygget fra 300-tallet.

De nederste bygningene er snart to tusen år gamle og ligger 14 meter under vår tids gatenivå, dvs. like lavt som Colosseum som ble reist på omtrent samme tid. De to husene i dette nederste laget er bygd etter den store brannen i Roma i år 64; dette fremgår av at de er bygd adskilt fra hverandre. Mellomrom mellom hus var en ny romersk byggeskikk etter brannen, for å hindre brannsmitte. Først ble det antatt at det ene var en villa tilhørende en kristen rikmann, Titus Flavius Clemens. Men bygget har tykke murer av store tuffstein, uten vinduer, så dette var ingen villa, men heller et verksted; kanskje et innbruddssikkert lager for keiserens myntproduksjon. Huset ved siden av var beskjedent oppført i vanlig teglstein, et ordinært flerfamiliehus, men mot slutten av 100-tallet ble det innredet til Mithra-dyrkelse. I nabobygget uten vinduer - fundamentet for den nåværende kirken - samlet en kristen menighet seg, trolig i hemmelighet. Men i 392 ble kristendommen statsreligion, og dermed ble bygget ominnredet til kirke.^[4]

Denne kirken fra sent 300-tall ble senere kraftig skadet av jordskjelv. Menigheten prøvde først å reparere skadene ved hjelp av støttemurer rundt søyler som vaklet, og disse støttemurene står fortsatt, dekorert med freskomalerier.^[5] Vår eldste skriftlige kilde til vulgærlatin er en av disse, replikken «Fili de le pute, traite!» («Trekk hardere, dere horesønner!») skrevet på en freske som viser mirakelet der Sisinnius og hans tjenere Albertel og Carvoncelle lures til å surre tauet sitt rundt en søyle, i stedet for rundt helgenen Sankt Klemens som kirken er oppkalt etter, og som de prøver å redde. Sankt Klemens betrakter deres anstrengelser og kommenterer på høylatin: «Duritiam cordis vestri saxa trahere meruisti» (= «Ut fra eders forherdete hjerter er dere fordømt til å bære en slik bør.»)^[6]

I 1084 ble området brent ned av Robert Guiscard og hans normannere, tilkalt av pave Gregor 7. som satt beleiret i Engelsborg av den tysk-romerske keiser Henrik 4.^[7] Etter dette var San Clemente falleferdig, så menigheten rev ned taket og brukte det til å fylle kirkerommet fra 300-tallet som nå utgjør det mellomste sjiktet i dagens treetasjes bygning. Da det ble fylt igjen med tonnevis av murblokker som møysommelig måtte fjernes under utgravningene på 1800-tallet, måtte det mures opp en skog av teglsøyler. Den nåværende kirken, påbegynt i 1108 på initiativ av pave Pachalis 2.,^[8] ble bygd direkte ovenpå med et enkelt bjelketak, på 1700-tallet erstattet av et nytt, dyrt tak med forgylte utskjæringer da pave Clemens 11. gikk i gang med restaurasjon av sin navnebrors kirke under ledelse av arkitekten Carlo Fontana.^[9] I stedet for å hogge til nye søyler, hentet byggmestrene brukte søyler som ble til overs rundt omkring i Roma. Det mektige marmorkoret fra 500-tallet ble flyttet fra det gamle kirkerommet opp i 1100-talls-kirken der det kan ses i dag. Dette forklarer hvorfor monogrammet til pave Johannes 2., den første paven som skiftet navn da han ble utnevnt,^[10] ses på dette koret, selv om Johannes døde i 535, mens kirkerommet er fra 1138.^[11]

San Clemente ble på 1600-tallet overtatt av dominikanerordenens irske avdeling. I 1912 var det dominikaneren Louis Nolan (1878-1944) - ellers mest kjent for sin innsats på Malta^[12] under andre verdenskrig^[13] - som strevet med vann som trengte inn i to meters høyde i nederste etasje. Enten var det en underjordisk kilde eller utsig fra en glemt akvedukt som forsynte området med drikkevann i romertiden. Nolan valgte til sist å bore en tunnel frem til Cloaca Maxima som passerer Colosseum underveis til sitt utløp i Tiberen. Tunnelen går noen meter under San Clementes nederste sjikt, og funn herfra tyder på nok et bosetningslag fra før brannen i år 64.^[14]

Kirken er en basilika med midtskip og sideskip. Midtskipet fortsetter langs en akse. Gulvets ornamentere midtparti skiller seg fra gulvflatene for øvrig, og går som en løper gjennom kirkerommet der det ender ved alteret. Alteret er overbygd av et ciborium. Over ciboriet finner vi apsemosaikken. Den er omgitt av en triumfbue som ender under et nyinnsatt kassettetak.

Kirkerommet har et kapell viet til Katarina av Alexandria med fresker fra 1428-31 som viser scener fra helgenens liv utført av Masolino da Panicale, muligens assistert av Masaccio.

• Hjort, Øystein; Ecclesia Christi, Ecclesia Virens : mosaikkerne i San Clemente i Rom. – København 1990. Avhandling (doktorgrad) – Københavns Universitet, 1991.
• Oakeshott,W; The Mosaics of Rome from the third to the fourteenth centuries, London 1967
• Webb, Matilda; The churches and caracombs of early christian Rome, Brighton Portland 2001, ISBN 1902210581

• Offisielt nettsted
• (en) San Clemente (Rome) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) San Clemente (Rome) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Bilder Kunsthistorie.com
• Artikkel: Kunsthistorie.com^{[død lenke]}
• San Clemente, churches of Rome
• Sacred destinations