Savielly Tartakower

Savielly Tartakower
Født22. feb. 1887[1][2]Rediger på Wikidata
Rostov-na-Donu (Det russiske keiserdømmet)
Død5. feb. 1956[3]Rediger på Wikidata (68 år)
10. arrondissement[3]
BeskjeftigelseSjakkspiller, sakprosaforfatter, journalist, lyriker Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i juss (1909) (forvaltet av: Universitetet i Wien, studieretning: privatrett)[4]
Utdannet vedCollège Calvin
Universitetet i Wien
NasjonalitetFrankrike (1945–)
Polen
GravlagtCimetière de Pantin
Medlem avDe frie franske styrker[4]
Savielly Tartakower på Commons

Savielly Grigorievitsj Tartakower (1887–1956) var en polsk-fransk sjakkmester og forfatter av sjakklitteratur.

Tartakowers navn lever fortsatt i flere åpningsvarianter, f.eks Tartakower-varianten i avslått dronninggambit. Bøkene hans leses fremdeles, og er tilgjengelige på markedet,[5][6] og sjakkaforismene han skapte, de såkalte «tartakowerismer», fortsetter å glede sjakkentusiaster.

Liv og karriere

[rediger | rediger kilde]

Savielly Tartakowers foreldre var av jødisk opphav, faren var fra Østerrike, moren fra Polen. Etter at de begge ble myrdet i en pogrom, flyktet den unge sønnen til Vest-Europa. Han studerte jus og litteraturvitenskap ved universitetene i Genève og Wien, og tok doktorgrad i rettsvitenskap. I studietida ble han interessert i sjakk og møtte flere av tidens store mestre, som Carl Schlechter, Géza Maróczy, Milan Vidmar og Richard Réti. Tartakowers første triumf kom med en turneringsseier i Nürnberg i 1906. Tre år senere tok han en andreplass i Wien, bare slått av Réti.

Under første verdenskrig deltok han som offiser i den østerriksk-ungarske armeen.[7] Han emigrerte til Frankrike i 1924 og bosatte seg i Paris, men tok polsk statsborgerskap og representerte Polen under sjakkolympiadene i 1930, 1931, 1933, 1935, 1937 og 1939, med gull for det polske laget under sjakkolympiaden i Hamburg 1930.[8] I tillegg deltok han i de polske mesterskapene i 1927, 1935 og 1937, og ble polsk mester i de to siste. Han vant dessuten en rekke andre turneringer, deriblant i Hastings 1927 og 1928.

Da andre verdenskrig brøt ut i september 1939, representerte Tartakower Polen under den åttende sjakkolympiaden i Buenos Aires. Etter et kort opphold Argentina, valgte Tartakower å vende tilbake til Europa – til forskjell fra sin lagkamerat Miguel Najdorf som også var av jødisk opphav. Tartakower ankom Frankrike i 1940 og meldte seg som frivillig i Charles de Gaulles frie styrker under pseudonymet G. Cartier. Den da 53 år gamle Tartakower kjempet med løytnants rang under den tyske invasjonen. Etter Frankrikes fall flyktet han til England.[9]

Etter andre verdenskrig og kommunistenes maktovertakelse i Polen, ble Tartakower fransk statsborger. Han spilte i den første intersoneturneringen i sjakk i Saltsjöbaden 1948, men kvalifiserte seg ikke til kandidatturneringen. I sjakkolympiaden 1950 representerte han Frankrike. Samme år var han i den gruppa sjakkspillere som fikk FIDEs nyopprettede tittel internasjonal stormester i sjakk (IM). Tartakower vant det franske sjakkmesterskapet i Paris 1953.[10] Stilistisk tilhørte Tartakower den såkalte «hypermoderne skolen», i likhet med mestre som Aaron Nimzowitsch og Richard Réti. Tartakower var en glimrende sjakkforfatter, hovedverket Die hypermoderne Schachpartie (1924), har kommet i en mengde opplag.

Stormesteren og psykologen Reuben Fine karakteriserte Tartakower som en mann med bred kulturell allmenndannelse, en mesterlig språkkunstner, poet, filosof og en trivelig samtalepartner.[11]

Tartakowers beste historiske Elo-ranking er 2719 og ble oppnådd i januar 1921. På den i ettertid beregnede verdensrankinglista lå han fra mars 1921 i blant på tredjeplass.

Bidrag til sjakkteorien

[rediger | rediger kilde]

En rekke åpningsvarianter er oppkalt etter Tartakower:

  • Mest kjent er Tartakower-varianten i avslått dronninggambit. Varianten oppstår etter trekkene 1.d2-d4 d7-d5 2.c2-c4 e7-e6 3.Sb1-c3 Sg8-f6 4.Lc1-g5 Lf8-e7 5.e2-e3 0-0 6.Sg1-f3 h7-h6 7.Lg5-h4 b7-b6. Tartakower brukte denne åpningen i London 1922 mot Capablanca.
  • I Caro-Kann-forsvaret, med trekkene 1.e2-e4 c7-c6 2.d2-d4 d7-d5 3.Sb1-c3 d5xe4 4.Sc3xe4 Sg8-f6 5.Se4xf6+ e7xf6
  • I fransk forsvar, varianten 1.e2-e4 e7-e6 2.d2-d4 d7-d5 3.Sb1-c3 Sg8-f6 4.Lc1-g5 Lf8-e7 5.e4-e5 Sf6-e4 (Tartakower brukte denne første gang i Wien 1907 mot Rudolf Spielmann)
  • I Alekhins forsvar med trekkene 1.e2-e4 Sg8-f6 2.e4-e5 Sf6-d5 3.d2-d4 d7-d6 4.c2-c4 Sd5-b6 5.f2-f4 d6xe5 6.f4xe5 Sb8-c6 7.Lc1-e3 Lc8-f5 8.Sb1-c3 e7-e6 9.Sg1-f3 Dd8-d7

Tartakower står også bak katalansk åpning (hovedvariant 1. d2-d4 Sg8-f6 2. c2-c4 e7-e6 3. g2-g3). Bakgrunnen er at før sjakkturneringen i Barcelona 1929 spurte arrangørene ham om å finne en åpning som kunne få navn etter Catalonia. Tartakower er sannsynligvis ikke opphavsmannen til åpningen, men det var han som utforsket den systematisk og gjorde at den kom på moten.

Tartakowerismer

[rediger | rediger kilde]

Tartakower var berømt for sine sjakkaforismer:[12]

  • «Det er alltid best å ofre motspillerens brikker» (Es ist stets günstiger, die Steine des Gegners zu opfern)
  • «Trusselen er sterkere enn gjennomføringen» (Die Drohung ist stärker als die Ausführung)
  • «Den som gjør den nest siste feilen vinner» (Immer der vorletzte Fehler gewinnt)
  • «Jeg har aldri beseiret en frisk motspiller» (kommentaren er et spark til spillere som skylder på sykdom når de taper.)
  • «Taktikeren må vite hva som skal gjøres når sjansen byr seg. Strategen må vite hva som skal gjøres når ingen sjanse byr seg.» (Der Taktiker muss wissen, was er zu tun hat, wenn es etwas zu tun gibt; der Stratege muss wissen, was er zu tun hat, wenn es nichts zu tun gibt.)
  • «Brettet vrimler av ventende bukker.» (Die Fehler sind da, um gemacht zu werden)
  • «Et sjakkparti er vanligvis som eventyret om de tusen og én bukkene Bruse» (Die Schachpartie ist gewöhnlich ein Märchen aus Tausendundeinem Fehler.)
  • Erro ergo sum.

Verk

[rediger | rediger kilde]
  • Sammen med Julius Du Mont og A. Tartakow: 500 Master Games of Chess, ISBN 0486232085 (ISBN13 9780486232089)
  • 100 Master Games of Modern Chess, ISBN 0486203174 (ISBN13 9780486203171)
  • Tartakover vous parle (My Best Games of Chess: 1905-1930 , oversatt av Harry Golombek. ISBN 1843820501 (ISBN13: 9781843820505) Tartakowers Glanzpartien 1905–1930. De Gruyter, Berlin 1956)
  • My Best Games of Chess, 1931-1954, oversatt av Harry Golombek. ISBN 1843820927 (ISBN13 9781843820925)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Geneological database Merkel-Zeller, oppført som Ksawery Grigoriewitsch Tartakower, Merkelstiftung person ID I22578, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b dødsattest[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.francaislibres.net[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Damsky, Yakov; Sugden, John (TRN) (28. august 2005). The Batsford Book of Chess Records. London: Batsford. s. 298. ISBN 978-0-7134-8946-0. OCLC 66717591. 
  6. ^ Bøker av Savielly Tartakower på Goodreads. Besøkt 30. november 2014.
  7. ^ Hans Kmoch. «Grandmasters I Have Known» (PDF). Burt Hochberg. Besøkt 24. juli 2011.  (betalingstjeneste)
  8. ^ Radosław Leniarski, Paweł Kerntopf (21. september 2009). «Szachy ze swastyką (Chess-game against Swastika)». Gazeta Wyborcza. Besøkt 30. november 2014.    (polsk)
  9. ^ Chesshistory.com: Tartakower/Cartier (C.N. 4331)
  10. ^ Le Championnat De France D'Echecs, Héritage des Echecs Français
  11. ^ «… Tartakower was a student of law and literature before the First World War. He was a man of broad cultural attainement, a master linguist, a poet, a wit, a philosopher, and a most delightful conversationalist.», Reuben Fine: The World’s greatest chess games, Courier Cover 1983, side 141
  12. ^ Alexei Suetin: Typische Fehler, 1980, Sportverlag Berlin

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Savielly_Tartakower&oldid=22760097»