Seigmenn
| Seigmenn | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Type | Varemerke, godteri | ||
| Opprinnelse | Norge | ||
| Hovedingredienser | sukker | ||
Seigmenn er en type godteri. Det er små (4,5 cm høye), sukrede geléfigurer formet som menneskeskikkelser, i ulike farger og med forskjellig smak. Om lag 70 år etter at ordet «seigmenn» for første gang ble brukt i litteraturen, ble betegnelsen registrert som varemerke av en produsent.[1][2][3]
Historikk
[rediger | rediger kilde]
Ordene «seigmenn» og «seigmenner» finnes brukt i litteratur fra 1930-tallet.[3][4][5] I 1965 lagde Kiellands dropsfabrikk i Oslo for første gang gelémennesker som ble kalt «Seigmenn». Senere ble Kiellands dropsfabrikk kjøpt opp av Nidar, og de karakteristiske gelémennene fikk navnet «Laban Seigmenn». I 1981 ble «Laban Seigmenn» registrert som varemerke, og i 2003 godkjente det norske Patentstyret Nidars søknad om varemerkeregistrering av «Seigmenn» (med stor S).[3] Dermed har Nidar og Orkla enerett til å benytte navnet Seigmenn på sine gelémenn.
Varemerkeregistreringen av «Seigmenn» førte til at andre produsenter som Coop og NorgesGruppen har måttet endre navn på sine gelémenn. Orkla har også forsøkt å få ordbokutgivere til å opplyse om at oppslagsordet «seigmann» er et varemerke, i tråd med varemerkeloven §11.[1][2]
Laban Seigmenn
[rediger | rediger kilde]Siden 1965 har Nidar lansert mange ulike varianter av Laban Seigmenn:
- Laban Seigmenn (1965)
- Laban Seigdamer (2001)
- Laban Sure Skrikerunger (2007)
- Laban Fruktige Seigdamer (2009)
- Laban Salte Rockere (2011)
- Laban Grillkokker (2012)
- Laban Deilige Damer (2013)
- Laban Gale Gårdsdyr (2014)
- Laban Ville Jungeldyr (2014)
- Laban Minimenn (2014)
- Labans Nissefest i skum og gelé (jul 2014)
- Laban Sure Sjødyr (2015)
- Laban 50 år (jubileumsutgave 2015)
- Laban Digge Dinosaurer (2016)
- Labanvalget 2017: blå pose (tutti frutti) (høst 2017)
- Labanvalget 2017: rød pose (lakris og bringebær) (høst 2017)
- Sure og gretne Laban Ut på tur... ALLTID SUR!! (vår 2018)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Dragkamp om Seigmenn». www.aftenposten.no. 26. februar 2014. Besøkt 2. juni 2022. «Universitetet i Oslo har oppført seigmann i ordlisten sin, noe Orkla, som eier Nidar Seigmenn, slett ikke liker.»
- ^ a b «Språkrådet nekter å fjerne «seigmann» fra ordboka». www.aftenposten.no. 11. mars 2014. Besøkt 2. juni 2022. «Ordet «seigmann» var en allmenn betegnelse lenge før Kiellands dropsfabrikk, forgjengeren til godteriprodusenten Nidar, tok det i bruk som produktnavn i 1965. Ordet kan derfor ikke fjernes fra de offisielle ordbøkene, og det kan heller ikke oppføres med stor forbokstav, fastslår Språkrådet. | Det er Nidars eier Orkla som har krevd at ordet blir fjernet.»
- ^ a b c ««Seigmann» må stå som før i ordbøkene». Språkrådet. 11. mars 2014. Besøkt 14. april 2014.
- ^ «Krona : fritt etter eventyret om "Pannekaka"». Helsa først : leveregler for barn og voksen. Ovrums Forlag. 1931.
- ^ Krein, Agni (1949). Strekk Dem etter skjønnheten : gymnastikkhåndbok for damer. no: Mortensen. s. 7. «En menneskekropp er som vår barndoms seigmann - husker De ham? Gult og grønt med sukker på.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Seigmenn – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Om Laban Seigmenn på Nidars nettsider
- «Språkrådet nekter å fjerne «seigmann» fra ordboka», artikkel i Verdens Gang 11. mars 2014
