Seilerfamilien

Seilerfamilien
Gråseiler, Apus pallidus
Nomenklatur
Apodidae
Hartert, 1897
Populærnavn
seilerfamilien,
seilere
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSeilerfugler
FamilieApodidae
Økologi
Antall arter: 96
Habitat: variert, stort sett nær vann
Utbredelse: kosmopolitisk
Inndelt i

Seilerfamilien eller seilere (Apodidae) tilhører ordenen seilerfugler (Apodiformes) og består av små til mellomstore fugler, som tilbringer det meste av livet på vingene. Seilere er fantastisk dyktige flygere, med lange, smale og spisse vinger, korte lemmer med spisse klør, og et kort nebb med stort gap.

Kombinasjonen av de lange vingene og de korte lemmene gjør at fuglene ikke kan ta til flukten fra flater, men må lande på greiner, kabler, hustak, klipper og lignende når de trenger hvile, for å klare å lette igjen. Det er derfor svært sjelden å se seilere på bakken, og om man ser en handler det ofte om en kollisjon med noe. Fuglene eter, sover og kan faktisk formere seg under flukt.[1] Og enkelte arter kan tilbringe opp mot ett år (eller fra to til tre år[1]) på vingene uten å lande, som tårnseileren.[2] Fire arter hekker i Europa, hvorav tårnseiler er den eneste som hekker i Norge.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av seilere følger HBW Alive, men regnes ikke som endelig avklart. Norske navn følger NOF,[3] men navn i parentes er nødvendigvis ikke offisielle.

Familien omfatter 96 arter, fordelt i 19 slekter. To (av og til tre) underfamilier blir normalt akseptert, og den største av dem deles vanligvis inn i tre (av og til to) tribus.[4]

Treliste

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

HBW Alive inkluderer Apodiformes under Caprimulgiformes,[4] men de fleste fører opp seilerne som en selvstendig orden. Inndelingen regnes imidlertid fortsatt som uavklart.

Chaeturini (nålehaler) blir av og til gitt status som egen underfamilie (Chaeturinae), men en slik plassering savner generell støtte.[4]

Schoutedenapus er for tiden plassert i Collocaliini, men det hersker stor usikkert om denne slektens inndeling, fordi man mangler nok kunnskap om artene. Plasseringen må derfor regnes som uavklart.[4]

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Seilere blir cirka 9-25 cm. I det ytre likner seilerne på svaler. Som svalene lever de av dyr de fanger i lufta, slik som fluer og sommerfugler. Disse fuglene kan tilbringe hele døgnet på vingene, også mens de sover. Seilere er blant dyrerikets hurtigste og mest manøvreringsdyktige flygere.[4]

Seilerfamilien har en kosmopolitisk utbredelse og inkluderer 96 arter (275 taxa), fordelt i 19 slekter.[4]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Macdonald, Helen (29. juli 2020). «The Mysterious Life of Birds Who Never Come Down». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 2. august 2020. 
  2. ^ Ed Yong (2016). These Birds Fly Almost a Year Without Landing. National Geographic, Not Exactly Rocket Science, Oct. 27 2016. Besøkt 2016-10-31
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. (2008-05-22). Norske navn på verdens fugler. Norsk navnekomité for fugl (NNKF), 1990-2008. Norsk Ornitologisk Forening
  4. ^ a b c d e f Chantler, P. (2016). Swifts (Apodidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]