Shavian
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Shavian (også kjent som The Shaw Alphabet) er et fonetisk alfabet som er utarbeidet for det engelske språket med mål om å eliminere vanskelighetene ved konvensjonell staving. Alfabetet kan trolig også brukes på flere andre språk med tilsvarende fonemer (lyder). Alfabetet ble utformet av Kingsley Read, som ble plukket ut som en av fire vinnere av en konkurranse utlyst gjennom testamentet til den irske forfatteren George Bernard Shaw (derav navnet) og deretter gitt hovedansvaret for utformingen av det endelige resultatet. Etter å ha testet Shavian over flere år, publiserte Read i 1966 «Quikscript», en videreutvikling av Shavian, hvor flere av tegnene var utformet på et vis som gjorde dem lettere å kombinere.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Shaw var frustrert over irregularitetene og vanskelighetene i engelsk rettskriving. Selv skrev han flere av sine tekster stenografisk, som stort sett er fonetisk basert. Han kjempet derfor for at det skulle utarbeides et alfabet som bedre kunne takle lydene i det engelske språket. At Shaw var språkinteressert kan sees av det som gjerne er hans mest berømte verk, Pygmalion, senere omskapt til musikalen My Fair Lady, med den språkelskende professor Higgins i en av hovedrollene. I testamentet satte han som krav at alfabetet skulle ha et én-til-én-forhold mellom tegn og lyder, og at det skulle være forskjellig fra det latinske alfabetet for å forhindre forvirring.
Alfabetet
[rediger | rediger kilde]Som det latinske alfabetet skal shavian skrives over tre felt, og bokstaver er derfor enten «korte» (kun i det midterste feltet), «høye» (i det midterste og øverste feltet), eller «dype» (går over det midterste og nedre feltet). «Høye» og «dype» bokstaver er alltid konsonanter og opptrer i par: den «høye» bokstaven er alltid ustemt (med unntak av «yea» og «hung»), mens dens «dype» motpart alltid er stemt. De korte bokstavene er vokaler eller nasaler. I motsetning til latinsk skrift har ikke shavinan noen forskjell mellom majuskler og minuskler (såkalte «store» og «små» bokstaver). For å indikere egennavn brukes en «navneprikk» (·) før navnet. Ellers er shavians tegnsetting lik den som brukes på engelsk.
Alfabetets utseenede
[rediger | rediger kilde]| «Høye» og «dype» bokstaver: | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Shavian bokstav |  |  |  |  |  |  |  |  |  |  |
| Uttale | /p/ | /b/ | /t/ | /d/ | /k/ | /ɡ/ | /f/ | /v/ | /θ/ | /ð/ |
| Navn med bokstavens lyd uthevet | peep | bib | tot | dead | kick | gag | fee | vow | thigh | they |
 |  |  |  |  |  |  |  |  |  | |
| /s/ | /z/ | /ʃ/ | /ʒ/ | /ʧ/ | /ʤ/ | /j/ | /w/ | /ŋ/ | /h/ | |
| so | zoo | sure | measure | church | judge | yea | woe | hung | ha-ha | |
«korte»bokstaver: | ||||||||||
 |  |  |  |  |  |  |  |  |  | |
| /l/ | /ɹ/ | /m/ | /n/ | /ɪ/ | /iː/ | /ɛ/ | /eɪ/ | /æ/ | /aɪ/ | |
| loll | roar | mime | nun | if | eat | egg | age | ash | ice | |
 |  |  |  |  |  |  |  |  |  | |
| /ə/ | /ʌ/ | /ɒ/ | /əʊ/ | /ʊ/ | /uː/ | /aʊ/ | /ɔɪ/ | /ɑː/ | /ɔː/ | |
| ado | up | on | oak | wool | ooze | out | oil | ah | awe | |
Sammenskrivinger: | ||||||||||
 |  |  |  |  |  |  |  | |||
| /ɑɚ/ | /ɔɚ/ | /ɛɚ/ | /ɝ/ | /ɚ/ | /ɪɚ/ | /ɪə/ | /juː/ | |||
| are | or | air | err | array | ear | Ian | yew | |||