Skjerf
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
.jpg)
Skjerf (fra fransk écharpe, ‘armbind, langsjal’) er et tøystykke til å ha rundt halsen, eventuelt over hode som et skaut eller på skuldrene som et pynteskjerf, sjal. Plagget benyttes av både kvinner og menn og er vanligvis langt, smalt og rektangulært.
Hovedårsaken til at man bruker skjerf er å verne seg mot kulde men også som pynt og mote. I andre deler av verden bruker man skjerf for verne seg mot støv, sand eller sollys. Skjerf kan være laget av stort sett alle typer tekstiler, det vanligste materialet idag er polyester, men både ull og silke brukes. Tykkere stoffer brukes når man skal holde seg varm tynnere stoffer til pynteskjerf. Produksjonsmetodene varierer men strikking og veving er vanlig.
Skjerf kan også benyttes i religiøse sammenhenger. I Den norske kirke, brukes skjerf som en del av prestens liturgiske drakt. Dette skjerfet kalles ofte en stola og bæres over skuldrene. Fargen på stolaen kan variere avhengig av kirkeåret og den spesifikke gudstjenesten. I islam er hijab et skjerf som mange muslimske kvinner bruker for å dekke håret og noen ganger også skuldrene. Dette er en del av deres religiøse praksis og symboliserer beskjedenthet og tro. I jødedommen brukes tallit, et bønneskjerf, av menn under bønn. Sikhiske menn og noen kvinner bruker et skjerf kalt dastar eller turban for å dekke håret, som en del av deres religiøse praksis og identitet.
Mange sportsfans bruker skjerf med lagets farger og logo for å vise støtte og tilhørighet til sitt favorittlag, spesielt under kamper og arrangementer. Universiteter, høyskoler og videregående skoler, som for eksempel NTNU, har skjerf med sin logo. Også enkelte organisasjoner og arbeidsplasser har skjerf som kan brukes for å uttrykke tilhørighet.
Til folkedrakter i en lang rekke land er skjerf en del av drakten. I tradisjonelle mannsdrakter fra Kosovo brukes skjerf ofte rundt hodet som en del av hodeplagget. I noen spanske folkedrakter, som de som brukes i regionen Andalusia, kan skjerf brukes som en del av flamenco drakten. Disse skjerfene er ofte dekorative og bæres over skuldrene eller rundt livet. Selv om skjerf ikke er en tradisjonell del av kimonoen, kan de brukes som tilbehør i moderne tolkninger av tradisjonelle japanske klær, spesielt i kaldere vær. Også til bunader blir skjerf brukt. Hardangerbunad: Kvinner bruker ofte et hvitt eller brodert skjerf rundt halsen. Telemarksbunad: Både Øst-Telemark og Vest-Telemark bunader kan inkludere skjerf, ofte i silke eller ull, som bæres over skuldrene. Nordlandsbunad: Kvinner kan bruke et silke- eller ullskjerf som en del av drakten. Nordlandsbunad: Kvinner kan bruke et silke- eller ullskjerf som en del av drakten. Rogalandbunad: Skjerf i silke eller ull er vanlig, og de kan være dekorert med tradisjonelle mønstre. Gudbrandsdalsbunad: Kvinner kan bruke et skjerf rundt halsen, ofte i silke med broderier.