Skudeneshavn
| Skudeneshavn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Rogaland | ||
| Kommune | Karmøy | ||
| Postnummer | 4280 Skudeneshavn | ||
| Areal | 2,55 km² | ||
| Befolkning | 3 332[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 306,7 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 4 meter | ||
 Skudeneshavn 59°08′55″N 5°15′25″Ø | |||
Skudeneshavn er en by og en tidligere kommune i Karmøy kommune i Rogaland. Skudeneshavn hadde 3 332[1] innbyggere per 1. januar 2023, og ligger på Skudeneset på sørspissen av øya Karmøy. Skudeneshavn grodde frem i slutten av middelalderen og bysamfunnet vokste kraftig under sildefisket på 1800-tallet.
Skudeneshavn kulturmiljø ble fredet ved kongelig resolusjon 2018. Fredningen omfatter 180 eiendommer med bygningsmasse samt gater, torv og parker.[2][3][4]
Den tidligere kommunen Skudeneshavn
[rediger | rediger kilde]Stedet var fra 1837 del av Skudenes formannskapsdistrikt, men ble skilt ut som egen kommune og fikk status som ladested i 1857. 1. januar 1965 ble Skudeneshavn slått sammen med Avaldsnes, Kopervik, Skudenes, Stangaland, Torvastad og Åkra til den nye Karmøy kommune.
Skudeneshavn hadde ved sammenslåingen et innbyggertall på 1 275. Kystbyen tok seg bynavn på ny i 1996 og utgjør sammen med Åkrehamn og Kopervik Karmøys tre byer.
Geologi
[rediger | rediger kilde]- Se Karmøy for detaljer om Skudenesgruppen og ordovicisk ofiolittkompleks.
Historie
[rediger | rediger kilde]Skudeneshavn ble bygget opp rundt hummerfiske, sildefiske og eksport av sild til Riga som gjorde at Skudeneshavn vokste kraftig på 1800-tallet. Eksporten til østersjølandene gjorde at Skudeneshavn allerede den gang hadde en etter forholdene stor flåte med seilskuter som gikk i utenriksfart (77 i tallet).
Rundt 1860 var det ca. 1 200 innbyggere i byen, under sildefisket var det på det meste rundt 20 000 fiskere i Skudeneshavn. Svikten i fisket fra 1880 og overgangen fra seil til damp gjorde at det ble mindre aktivitet i sildabyen. Skudenesrederne var dessverre altfor skeptiske til de nye moderne dampskipene, noe som gjorde at andre og mer nytenkende aktører tok over transport av varer til og fra østersjølandene. I tiårene rundt 1900 utvandret ca. 1/4 av Karmøys befolkning (ca. 6000 mann) til Amerika for å prøve lykken der.
Skudeneshavn fikk status som ladested i 1857 og 11. juni 2007 hadde byen 150-årsjubileum.
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]I dag har byen moderne verftsindustri og et av landets største offshore rederier. Solstad Offshore (SOFF) har en av verdens mest avanserte offshoreflåter i arbeid over hele verden.
Samfunn
[rediger | rediger kilde]
Skudeneshavn fikk på nittitallet tittel som Norges nest best bevarte småby. Byen ble bygget opp i perioden 1840 til 1870, og deler av den fremstår i dag som den gjorde den gangen. Trehusbebyggelsen (Søragadå) i Skudeneshavn sentrum regnes som en av Norges best bevarte. Kystbyen fikk bystatus i 1996 og utgjør sammen med Åkrehamn og Kopervik Karmøys tre byer.
Skudeneshavn har også et eldrehjem, treningssenter, legekontor og brannstasjon.
Skudeneshavn fikk etter en kåring på NRKs Sommeråpent status som Norges sommerby i 2004.
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]Fra 1970 til 5. september 2013 (da T-forbindelsen åpnet) hadde Skudeneshavn ferjeforbindelse via Kvitsøy til Randaberg nord for Stavanger. Stedet har bussforbindelse til Åkrehamn, Kopervik og Haugesund.
Skoler og barnehager
[rediger | rediger kilde]Per 1. desember 2010 finnes det tre skoler i Skudeneshavn, to barneskoler og én ungdomsskole i tillegg til flere barnehager.
Idrett og friluftsliv
[rediger | rediger kilde]I Skudeneshavn ligger også Skudehallen, en idrettshall som brukes til ulike sportslige aktiviteter og diverse arrangementer.
Skudeneshavn har egen golfbane som drives av Karmøy Golfklubb og flere attraktive friluftslivsområder.[5]
Trossamfunn
[rediger | rediger kilde]Det finnes også flere religiøse menigheter i Skudeneshavn. Ved Falnes ligger Falnes kirke, som er en del av Falnes menighet.
Turisme
[rediger | rediger kilde]Den godt bevarte trehusbebyggelsen langs havnebassenget, Søragadå, er blitt et av Rogalands mest besøkte turistmål på 2000-tallet.
Skudeneshavn har mange ulike overnattingsplasser for turister. I nær avstand til Skudeneshavn ligger flere sandstrender, blant annet Sandvesanden, Sandholmen og Mjølhussand. Strendene blir flittig brukt om sommeren og har fine bademuligheter.
Museet i Mælandsgården ligger i gamle Skudeneshavn. Foruten et interiør fra en borgerfamilie i siste halvdel av 1800-tallet består museet av utstillinger med gamle håndverk som preget bybildet, en butikk fra 1840, en kjøpmannsbolig, et tannlegekontor, sjøhus og flere gamle verksteder fylt med fiskeredskaper og båter. Sjøfartsliv og kystkultur er også representert i museet.[6][7]
Hvert år arrangeres Skudefestivalen, som er Norges største kystkulturfestival.[8][9]
Skudeneshavn Internasjonale Litteratur- og Kulturfestival (SILK) ble lansert i 2009, og benytter de ulike lokaler i gamlebyen til ulike kulturelle arrangementer. Festivalen er den største litteraturfestivalen i Nord-Rogaland, og avholdes den første helgen i november hvert år.[10]
Skudeneshavn ble i 2016 tildelt Olavsrosa.[11] I 2018 ble det gamle kulturmiljøet fredet.[12]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ «Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 11. februar 2021.
- ^ «Skudeneshavn fredes». Regjeringen.no (på norsk). Klima- og miljødepartementet. 30. november 2018. Besøkt 11. februar 2021.
- ^ «Skudeneshavn fredes» (på norsk). Riksantikvaren. 30. november 2018. Besøkt 11. februar 2021. «Skudeneshavn fredes som kulturmiljø. Det vedtok Kongen i statsråd i dag. Dette innebærer at gater, plasser, bygninger og parken fredes etter kulturminneloven. Totalt omfatter fredningen 180 eiendommer.»
- ^ «Statlig sikra friluftslivsområder». Miljøstatus. Besøkt 5. mai 2024.
- ^ «Skudeneshavn». Haugesund & Haugalandet AS. Besøkt 11. februar 2021.
- ^ «Skudeneshavn Museum, Mælandsgården - Museum in Skudeneshavn, Karmøy». Haugesund & Haugalandet AS. Besøkt 11. februar 2021. «Museet ligger midt i den gamle, vernede trehusbebyggelsen i Skudeneshavn. Byen vokste frem på 1800-tallet, i forbindelse med det rike sildefisket. På museet kan du få et innblikk i hvordan byen vokste frem, se hvordan en borgerfamilie levde for 150 år siden, og se gamle håndverk som preget bybildet. På museet kan en også besøk den gamle butikken fra 1840, kjøpmannens bolig, tannlegekontoret, sjøhusene og de gamle verkstedene fylt med fiskeredskaper og båter. Det er egne temautstillinger om sjøfart, fiskeri og landbruk. Museet i Mælandsgården er et unikt museum der alle gjenstander står i sine autentiske omgivelser.»
- ^ «Skudefestivalen». Skudefestivalen. Besøkt 11. februar 2021.
- ^ «Skudeneshavn: Sørlandsidyll i vest». www.vg.no. 11. mai 2020. Besøkt 11. februar 2021.
- ^ «In English – SILK – Skudeneshavn Internasjonale Litteratur- og Kulturfestival» (på engelsk). Arkivert fra originalen 10. april 2021. Besøkt 11. februar 2021.
- ^ Horvei, Truls (17. juni 2016). «Gamle Skudeneshavn får Olavsrosa». Haugesunds Avis (på norsk). Besøkt 11. februar 2021.
- ^ Riksantikvaren: Skudeneshavn fredes (30. november 2018)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Skudefestivalens hjemmeside Besøkt 11. februar 2021
- Skudeneshavn Internasjonale Litteratur- og Kulturfestival (SILK) Besøkt 11. februar 2021
- Foreningen Gamle Skudeneshavns hjemmesider Besøkt 11. februar 2021