Skytteansk professorat

Skytteansk professorat (svensk:Skytteanska professuren i statskunskap och vältalighet) er et professorat innen retorikk og statskunnskap, men ble opprinnelig opprettet innen retorikk og politikk. Professoratet ble opprettet ved Uppsala universitet av Johan Skytte 1622, og er trolig det eldste professoratet innen statskunnskap i verden.

Til underhold av innehaveren av professoratet, gav Johan Skytte bort gårder han var innehaver av, blant annet en sentralt beliggende eiendom som siden ble kalt Skytteanum. Før holdte universitetet samtlige professorer med bosted, Skytteanum er den eneste eiendommen som fortsatt blir brukt til dette formålet.

Professoratets innehaver, som av Gustav II Adolf er sikret full likestilling med de andre professorene, skal ifølge innstiftelsesbrevet bare ansettes av Skytte og hans arvinger på svärdssiden (dvs herresiden), og, hvis slekten dør ut på herresiden, av døtrenes mannlige avkom, sålenge de er adelige. Patronatet gikk fra Skyttes sønn til Skyttes dattersønn grev Göran Göransson Gyllenstierna, og tilkommer for tiden hovedmann i slekten Mörner af Morlanda. Patronus underretter nå sitt valg av ny professor skytteanus til universitetskonsistoriumet, som bekrefter valget dersom de godtar patronus' valg.

1. 1624–1627 – Johannes Simonius
2. 1628–1630 (stedsfortredende), 1630–1642 – Johannes Loccenius
3. 1642–1647 – Johann Freinsheim
4. 1647–1679 – Johannes Schefferus
5. 1682–1697 – Elias Obrecht
6. 1698–1716 – Johan Upmarck Rosenadler
7. 1717–1738 – Johan Hermansson
8. 1738–1780 – Johan Ihre
9. 1781–1787 – Jakob Axelsson Lindblom
10. 1787–1803 – Jakob Frederik Neikter
11. 1805–1838 – Olof Kolmodin d.y.
12. 1839–1841 – Carl Thomas Järta
13. 1843–1861 – Olof Wingqvist
14. 1862–1882 – Wilhelm Erik Svedelius
15. 1882–1900 – Oscar Alin
16. 1901–1916 – Simon Boëthius
17. 1916–1922 – Rudolf Kjellén
    • 1922–1923 (stedsfortredende) – Georg Andrén
18. 1923–1947 – Axel Brusewitz
19. 1947–1972 – Carl-Arvid Hessler
20. 1972–2008 – Leif Lewin
21. 2008-d.d. – Li Bennich-Björkman

Deler av denne artikkelen er bearbeidet tekst fra Nordisk familjebok, utgitt 1904-1926.