Slaget ved Hydaspeselven

Slaget ved Hydaspeselven
Konflikt: Aleksander den stores kriger
Alexander og Porus, av Charles Le Brun, 1673
Dato 326 f.Kr. Sted Nær Hydaspeselven i dagens Pakistan 32°49'40"N 73°38'20"Ø Resultat Makedonsk seier
Stridende parter
Makedonia	India
Kommandanter og ledere
Aleksander den store; Krateros	Purushotthama
Styrker
4000 kavalerister 50 000 infanterister	6000 kavalerister 30 000 infanterister 200 krigselefanter
Tap
Mange infanteri Få kavaleri	Hele kavaleriet Mange infanteri 100 elefanter

Slaget ved Hydaspeselven var et slag utkjempet av Aleksander den store i 326 f.Kr. mot den indiske kong Purushotthama (bedre kjent som Porus) ved Hydaspeselven (nå Jhelum-elven) i dagens Pakistan. Selv om Aleksander vant, nektet hæren hans å gå videre inn i India. Hans trette hær så bruken av krigselefanter for første gang i krig og var redde for hvilke andre krigstaktikk de måtte møte. Senere lærte Purushotthama Aleksanders hær hvordan de skulle bekjempe slike angrep.

• Makedonere under ledelse av Krateros. Grekere, persere og indiske allierte, ledet av Aleksander med rundt 4000 kavaleri og 50 000 infanteri.
• Kong Purushotthama med 200 krigselefanter, 6000 kavaleri og 30 000 infanteri

Makedonerne hadde også en betydelig styrke (noen sier 5 ganger antallet Aleksander kommanderte). Under kontroll av Krateros, fungerte de som en avledningsstyrke på den andre siden av elven.

Slaget fant sted på den østlige bredden av Hydaspeselven, nær dagens Lilla og Bhora i Pakistan.

Etter at Aleksander bekjempet de siste restene av Akamenideriket under Bessus i 328 f.Kr., startet han en ny kampanje mot forskjellige indiske konger i 327 f.Kr.. Noen sier at invasjonsstyrken var på 120 000 mann, andre sier at de kjempende styrkene antagelig ikke var større enn 35 000 mann, og toppen en tredjedel var kavaleri.

Hovedstyrken gikk inn i dagens Pakistan gjennom Khyber-passet, men en mindre styrke under personlig kommando av Aleksander gikk gjennom den nordlige ruten og tok en festning ved Aornos (dagens Pir-Sar) på veien. Tidlig på våren året etterpå, satte han styrkene sammen og allierte seg med kong Taxila mot hans nabo kongen av Hydaspes.

Kongen av Hydaspes trakk opp langs den venstre bredden av Hydaspeselven og var innstilt på å slå tilbake forsøk på å krysse elven. Hydaspes er dyp og rask nok til at kryssing under motstand antagelig ville besegle skjebnen til hele den angripende styrken. Derfor avventet Aleksander i flere dager, med mange marsjer og tilbakemarsjer og psykologisk krigføring (han lot de lokale bøndene «vite» at han regnet vannet for høyt til å krysse, noe som kom Porus for øret.) En natt, etter at inderne hadde blitt sløve, krysset Aleksander Hydaspes med en liten styrke 25 km lenger oppe. Porus, som så at hovedstyrken under kommando av Krateros fortsatt var foran ham, trodde ikke at det var en betydelig kryssing og sendte bare en liten kavaleristyrke under sin sønn for å møte den. Styrken ble enkelt omringet og sønnen til Porus ble drept.

Da slaget faktisk startet, var kavaleriet til Aleksander til høyre, men han sendte en gruppe kavaleri rundt for å angripe inderne bakfra. Inderne var selvsikre med kavaleri på begge flanker, krigselefantene i midten og infanteri bak elefantene.

Disse krigselefantene representerte en særlig vanskelig situasjon for Aleksander. De fleste av hans suksesser var på grunn av hans evne til å splitte fiendens linjer og drive sitt raske kompanjong-kavaleriet inn i åpningen. Dette ble brukt med knusende effektivitet både ved Chaneronea og Gaugamela. Men de indiske elefantene skremte de makedonske hestene. Bare lukten av disse utrolige skapningene tvang Aleksander til å endre sin strategi.

Aleksander startet slaget med et vanlig angrep på høyreflanken (indernes venstre) med forutsigbart resultat. Indernes venstreside ble svakt og Porus forsterket den siden med kavaleri fra høyre. Dette etterlot ingen til å møte det sirklende kavaleriet som angrep inderne bakfra. Dette var akkurat hva Aleksander ønsket. Han kunne ødelegge det indiske kavaleriet uten å bringe sine enheter til hest i nærheten av elefantene. Hadde det indiske kavaleriet ikke blitt ødelagt ville de ha truet hans falankser senere i slaget. De makedonske hestene kunne ikke støttet fotsoldatene mot det indiske kavaleriet på grunn av avstanden til elefantene.

I mellomtiden hadde den makedonske falanksen og det tilhørende persiske infanteriet rykket frem for å starte angrepet mot krigselefantene som ble stoppet sammen med store tap i infanteriet. Mahoutene til elefantene ble drept, og noen elefanter fikk senene bak i foten kuttet av, og Aleksanders styrke klarte til slutt å kue de indiske styrkene. Etter massive tap, overgav Porus seg, som var skadet i kampene.

Tapstallene er vanskelige å fastslå, men det sies at inderne mistet hele sitt kavaleri, mange (mesteparten?) av sitt infanteri og over 100 krigselefanter. Aleksander fanget over 80 elefanter og mistet et stort antall i infanteriet. Tapene i kavaleriet var mye mindre til sammenligning. Historikeren Peter Green hevder at Aleksander mistet så mange som 4000 menn, for det meste falangitter. De bar hovedbyrden av kampene mot elefantene, siden hestene til makedonerne hadde nektet å gå nær dyrene.

Til tross for tapet, sparte Aleksander Porus sitt liv og lot ham styre Hydaspes i Aleksanders navn. Dette var det lengste Aleksander gikk, siden hans armé nektet å gå videre etter å ha sett den første virkelige bruker av krigselefanter og hørt rykter om andre eksotiske våpen på lager i det indiske kjerneområdet.

Merkelig nok var ikke dette første gang at enten perserne eller makedonerne så krigselefanter. Det var 20 av dem i Dareios sin hær ved slaget om Gaugamela, men de de virker ikke å ha hatt særlig påvirkning på slaget. Hydaspeselven kan ha vært første gang de så en elefant angripe. Kampen mot disse dyrene var sagt å ha hatt en skremmende psykologisk effekt på mennene til Aleksander, særlig på de i falanksen. Situasjonen var sammenlignbar med infanteri som kjempet mot moderne stridsvogner. At de stod imot krigselefantene er et utrolig testament på deres disiplin og dyktighet som soldater.

Aleksander døde noen år senere i 323 f.Kr. og hans rike falt fra hverandre og endte i borgerkrig. Etter forskjellige slag og opprør, ble igjen Hydaspes uavhengig. Som et resultat av slaget, grunnla Aleksander to byer, Nicaea («seier») på stedet til dagens Jalapur og Bucephala på stedet (muligens) til Bhora. Bucefalos var navnet på hesten som Aleksander red på, som døde i slaget eller rett etterpå av utslitthet og høy alder.