Smenkhkare

Smenkhkare
Født		14. århundre f.Kr.
Død		1334 f.Kr. Amarna
Beskjeftigelse		Statsmann
Embete		Farao
Ektefelle		Meritaten
Far		Amenhotep III
Mor		Teje
Søsken		8 oppføringer Beketaten Iset Nebetah Henuttaneb The Younger Lady Sitamun Akhnaton Thutmose
Barn		Meritaten Tasherit
Nasjonalitet		Oldtidens Egypt
Smenkhkare på Commons

Ankhkheperure Smenkhkare (også stavet Smenkhare og Smenkare, som betyr «Levende er ka [tilhørende solguden] Ra») var en farao i det 18. egyptiske dynasti, Akhnatons etterfølger, og forgjengeren til Tutankhamon. En kilde hevder at Smenkhkares tid som enehersker varte omtrent ett år.^[1] Andre egyptologer hevder at hans regjeringstid varte i bare noen få måneder. Tutankhamon kom på tronen like etter Smenkhkares død.

Hans stamtavle i Amarna-familien er ukjent. Det har vært spekulert i om Smenkhkare, snarere enn Akhnaton, var far til Tutankhamon.^[2] Andre egyptologer tror at Tutankhamon var sønn av Amenhotep III eller av en mindre kjent kone til Akhnaton selv.

Faraoens egennavn var Smenkhkare djeser cheperu, «Levende er ka [tilhørende solguden] Ra og den hellige tilsynekomst».

Hans trontittel var Ankhkheperure, «Elsket er den hellige tilsynekomst»

Smenkhkares identitet er et mysterium. Ingen tidsangivelse, ingen gjenstander utover inskripsjonen på en vinkrukke, seks kongelige segl og en avbildning av farao Smenkhkare sammen med sin dronning Meritaten, er kjent. Hans trontittel (Ankhkheprure) var den samme som dronning Nefertitis.

• Ankhkheperure Neferneferuaten er trolig Nefertiti, Akhnatons dronning som kan ha vært medregent i sin manns levetid. Dette tron-navnet er tidvis skrevet i hunkjønnsform (Ankhetkheperure med den feminine «t»). Enkelte klart feminine gjenstander med navnet Ankhkheprure Neferneferuaten ble gjenbrukt i Tutankhamons begravelse.
• Ankhkheperure Smenkhkare var ektemannen til dronning Meritaten; Akhnatons datter og kone etter Nefertitis død.

En fragmentarisk stele fra Amarna har opplysninger som virker ytterligere forvirrende. Stelen portretterte opprinnelig Akhnaton, Nefertiti og Meritaten. Men etter at stelen stod ferdig, ble navnet Nefertiti erstattet med navnet Ankhkheperure Neferneferuaten. Meritatens navn ble erstattet med navnet til Akhnaton og Nefertitis tredje datter, Ankhesenpaaten. Årsaken til at Nefertitis navn ble erstattet med et mannlig tron-navn er omdiskutert, så vel som årsakene til at navnet Meritaten ble erstattet av Ankhesenpaaten.

Smenkhkare kan ha blitt Akhnatons medregent like etter Nefertitis død, og overtatt Nefertitis navn i hankjønnsform. Ettersom Smenkhkare var gift med Meritaten - eldste datter av Akhnaton - kan teorien om at Smenkhkare var Nefertiti, utelukkes.

Egyptologen James Allen er av den oppfatning at Ankheperure Neferneferuaten var Akhnatons medregent i de siste 2-3 år av Akhnatons regjeringstid, men var en kvinne.

Ankheperure Smenkhkare var en ung mann ved sin død, og regjerte Egypt i en kort periode alene. Dette er attestert i hans «år 1» på en vinkrukke-inskripsjon fra «Kongehuset til Smenkhkare»,^[3] i graven fra Kheruef og fra seks segl med hans navn. Allen^[4] hevder at Smenkhkare ikke var Neferneferuaten – Akhnatons medregent. Neferneferuaten nevnes i en «år 3»-innskrift fra graven til Pere (TT 139) som var en Amon-prest. Dette tyder på at Neferneferuaten i Akhnatons siste år søkte et kompromiss med Amon-prestene før han ble erstattet av Smenkhkare.

Andre egyptologer mener Smenkhkare var identisk med Neferneferauten og medregent i de siste 2 eller 3 årene av Akhnatons regjeringstid. På flere monumenter er de to vist sittende side ved side.

Smenkhkares foreldre er ukjente — de ledende teorier er at han var sønn av Akhnaton eller Amenhotep III. I motsetning til de fleste andre faraoer hevdet han kun å være «elsket» av Akhnaton, men aldri at sistnevnte var hans far. Akhnatons døtre er alltid kalt «faraos datter, av hans lender, [datterens navn].» At der ikke henvises til en annen sønn i et patriarkalsk samfunn, virker usannsynlig.

Dessuten hevder egyptologen Cyril Aldred at Smenkhkare må være født minst 3 år før Akhnatons regjeringstid begynte, noe som utelukker Smenkhkare som sønn av Akhnaton (gitt Akhnatons antatte minimumsalder på 12 år da han ble farao). Gitt at Akhnaton hadde seks døtre, men ingen kjente sønner, gjør dette det plausibelt at Smenkhkare var en yngre sønn av Amenhotep III og bror til Akhnaton.

I graven til Meryre II finnes en malt scene av en farao og en dronning. Den nevner «Farao av Øvre og Nedre Egypt, Ankhkheperure, sønn av Ra, Smenkhkare, hellig i manifestasjoner, kontinuerlig gitt evig liv» som ektemann til «førstekonen, hans elskede, herskerinnen over Øvre og Nedre Egypt, frue over de to land, Meritaten» — det var gjennom hennes kongelige blod at han kan ha påberopt seg rett til tronen, noe som var praksis i denne perioden.

Den 6. januar 1907 oppdaget Edward Ayrton, Arthur Weigall og Theodore Davis den såkalte «Grav 55» (KV55) i Kongenes dal. Graven er et mysterium i seg selv:

• Døren til gravkammeret bærer navnet Tutankhamon, men er ikke graven hans.
• Hieroglyfene på gravkammerets vegger forteller at det er graven til Teje, Amenhotep IIIs dronning.
• Sarkofagens inskripsjoner forteller at det er graven til Akhnatons andre kone Kiya.
• Gravens fire hjørnesteiner bærer tronnavnet til farao Akhnaton: Osiris Neferkheprure – wa-en-re.

Likevel er ikke KV55 graven til noen av dem.

Det er graven til en mann som døde da han var mellom 18 og 25 år gammel. Alderen ble fastsatt til maksimum 25 år av G. Elliot Smith, professor i anatomi ved medisinsk institutt i Kairo, basert på analyser av tenner og epifysene til de store beinmargsknoklene. Senere analyser, blant annet utført av R. G. Harrison fra Universitetet i Liverpool i desember 1963, bekrefter at skjelettet tilhørte en mann som døde tidlig i 20-årene. Kranie-analyser tyder på en alder på maksimum 22 år. Etter sin analyse av tredje molar konkluderte Harrison med alderen 18-22 år.

I januar 2000 ble levningene analysert av Joyce Filer fra avdelingen for egyptiske antikviteter ved British Museum. Hun konkluderte med at dette dreide seg om en 18-25 år gammel mann fordi tredje molar ikke var fullt utviklet, karies var fraværende, og tennene nesten uten spor av slitasje, noe som tyder på en person i slutten av tenårene eller begynnelsen av 20-årene. Hennes analyser av beinmargs-knoklenes epifyser tilsier en alder på 18-21 år.

Fire hjørnesteiner i graven bærer Akhnatons navn, så det antas at dette var hans grav. Gravskjendere (Amon-dyrkere) fjernet kongelige kjennetegn fra sarkofagen, liksom de ødela mange andre spor av Akhnatons monoteisme.

Dette er likevel ikke hans grav. Han ble farao minst 12 år gammel og regjerte i 17 år. I sin regjeringstid fikk han seks døtre med dronning Nefertiti: Meritaten, Meketaten, Ankhesenpaaten (som ble gift med Tutankhamon), Neferneferuaten-tasherit, Neferneferure og Setepenre.^[5] Akhnatons estimerte alder er 30-35 år.

Analyser av D.E. Derry i 1931 og R.G. Harrison i 1963 viser at den avdøde mangler de brede hoftene og det forlengede kraniet som ses på samtidige avbildninger og skulpturer av Akhnaton. Samtidige skulpturer av ham var også høyere enn mumien i KV55.

Analyser av blodtype, foretatt av både D. E. Derry og R. G. Harrison, og sammenligninger av dimensjonene til skallen i KV-55 med Tutankhamons viser at de to enten var brødre eller far og sønn. Den avdøde tilhørte altså Amarna-familien. Noen egyptologer anser derfor dette for å være Smenkhkares mumie.

Smenkhkares ansikt kan faktisk være det mest velkjente av alle faraoers ansikt. Bildet som brukes i bøker og utstillinger til å illustrere Tutankhamon, kan meget godt være Smenkhkares ansikt. Det stammer fra den midterste kisten i Tutankhamons sarkofag (faraoer ble gravlagt i en serie på tre kister), og skiller seg klart fra bildene på indre og ytre kiste. Mange gjenstander i Tutankhamons grav bærer Smenkhkares navn, og ettersom en rekonstruksjon av mumien i KV55 bærer sterke likhetstrekk, kan det være Smenkhkares ansikt. Ettersom det virker mer voksent enn alternativene, brukes det likevel ofte som bilde av Tutankhamon.^[6]

• Cyril Aldred, Akhenaten, King of Egypt.Thames & Hudson, 1988.
• Nicholas Reeves and Richard H. Wilkinson,The Complete Valley of the Kings. Thames & Hudson, 1996.
• Peter A. Clayton, Chronicles of the Pharaohs. Thames & Hudson, 1994.
• G. Elliot Smith: The Royal Mummies, Duckworth, Cairo 1912.
• D. E. Derry: Skeleton hithero believed to be that of Akhenaten, ASAE pp 115-119
• R. G. Harrison: An Anatomical Examination of the Pharaonic Remains Purported to be Akhenaten, Journal of Egyptian Archaeology 52 (1966), pp 95.
• Joyce Filer: The KV55 body: the facts, Egyptian Archaeology 17, 2000